Opposisjonen i Stortinget markerer utålmodighet og ber regjeringen levere mer og raskere. Men det er bred politisk enighet om europaveien til lavutslipp.

OSLO 20150225. To snømenn står foran Stortinget onsdag, i forbindelse med at Barnas Klimapanel ble konstituert i Riksdagen i Eidsvollsbygningen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Junge, Heiko, NTB scanpix

Ved tretiden natt til i går sluttet et bredt flertall i Stortinget seg til klimastrategien regjeringen har valgt. Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og støttepartiene i sentrum ser at en klimaavtale med EU er eneste farbare vei. Selv med en EU-avtale vil det bli langt mer krevende for oss enn for landene innenfor unionen på grunn av vår stor olje- og gassproduksjon.

Regjeringen har nå fått gjennomslag for enda mer ambisiøse krav til utslippsreduksjoner, og samtidig større fleksibilitet. Det gjelder kjøp av kvoter, bruk av andre markedsmekanismer og størrelsen på hjemlige kutt. Klimapolitikken er ikke blitt særlig mer presis, selv om ambisjonene er høyere. Målet er nå 40 prosent kutt innen 2030, målt mot utslippene i 1990.

Strategien regjeringen har fått tilslutning til er interessant og trolig den eneste farbare vei for Norge. Også nei-partiet Sp har sluttet seg til EU-sporet. SV og Miljøpartiet De Grønne markerer skarpere opposisjon og stiller strengere krav. De to partiene har gode poenger, særlig når de fremhever hvor uforpliktende de nye klimamålene er. Ingen vet hva en eventuell klimaavtale med EU kan komme til å innebære for et land utenfor unionen.

Det avgjørende er om toppmøtet i Paris før jul kommer i mål med en ny internasjonal klimaavtale. Stortinget har gitt regjeringen stor frihet. Den kan forhandle om alt fra null til 40 prosent utslippskutt. Grensen er flytende, og de nasjonale målene er borte. For deler av miljøbevegelsen har det lenge vært et mål i seg selv at klimapolitikken skal svi mest mulig for folk flest her hjemme. Regjeringen har skaffet seg det handlingsrommet en oljenasjon trenger.

Åtte rødgrønne år ga ingen reduksjon i utslippene, men en kraftig økning, og ingen fangst og lagring av CO2 på Mongstad. Nå mener de rødgrønne at regjeringen må komme opp med en ny plan for karbonfangst snarest mulig, og krever en klimamelding raskt levert etter Paris-møtet.

Det er rimelige krav, men stilt av partier som sviktet da de selv hadde muligheten.