Påskeavtalen om atomnedrustning i Iran vil påvirke både verdensfreden og verdenshandelen – om den kommer i mål.
Avtalen er ment å redusere Irans muligheter til å utvikle atomvåpen. I bytte skal Iran få betydelige lettelser i de økonomiske sanksjonene som har rammet svært hardt. Verdens fremste stormakter har fremforhandlet avtalen som setter strenge begrensninger på den iranske atomindustrien. Særlig viktig er det internasjonale kontrollregimet det er enighet om.
Gjennombruddet i forhandlingene skjærtorsdag betyr at en forsoning mellom USA og Iran kan være nærmere. Siden den islamske revolusjonen i 1979 har forholdt vært iskaldt.
Vestlige ledere roser avtalen. – Dette er et viktig skritt mot en endelig avtale som skal sikre at Irans atomprogram kun brukes til fredelige formål, sier utenriksminister Børge Brende (H). Han fastslår at Norge gir full støtte til det videre arbeidet for en verifiserbar avtale før 30. juni i år.
Særlig Israel, men også Kuwait og Saudi-Arabia, er svært kritiske. Israels statsminister Benjamin Netanyahus første reaksjon var at avtalen vil øke Irans aggresjon og terror. Gang på gang har han fordømt forhandlingene, og nå fordømmer han rammeavtalen. Det gjør han i møte med verdens mektigste unioner: EU, Russland, Kina og USA som har lagt premissene uten at Irans ledere har tapt ansikt.
For iranske og amerikanske myndigheter er ikke avtalen lett å få på plass på hjemmebane. Selv om den iranske statsministeren har gitt løfter om økonomisk vekst, noe bare oppheving av sanksjonene kan gi, er det ikke gitt at han lykkes. Heller ikke Barack Obama kan føle seg trygg fordi republikanerne, med majoritet i Kongressen, protesterer.
Etter de kraftige israelske protestene mot atomavtalen, valgte president Barack Obama i går å markere at hans støtte til Israel ligger fast. – Jeg vil anse det som en grunnleggende fallitt for mitt presidentskap dersom Israel skulle bli mer sårbar på min vakt, sa presidenten. Han fastholder altså tunge amerikanske tradisjoner og forsvarer nye iranske relasjoner.
Uten internasjonale sanksjoner kan Iran reise seg igjen som en økonomisk stormakt – ikke som et nytt persisk rike – men kanskje som et bidrag til en fredeligere region.
Handel er blitt den viktigste veien til fred.