Raskere og mer sammenhengende veibygging er meget gledelig. Mer vei for pengene vil være en historisk begivenhet.

EPSON scanner image

Mye godt politisk arbeid ligger bak det nye selskapet som skal planlegge, bygge ut og drifte utvalgte veistrekninger. 130 milliarder kroner over 20 år er selskapets økonomiske grunnlag. Målt mot de årlige budsjettene er det store penger, noe som kan gi forutsigbarhet. Det er nødvendig for en mer helhetlig gjennomføring av veiprosjekter, selv om det skal mer til enn penger. For staten trenger ikke et nytt selskap som gjør det samme som veivesenet.

Veiselskapet starter med syv strekninger, der to av dem er på E6 i Midt-Norge: Ulsberg - Melhus og Ranheim - Åsen. De to andre E6-strekningene er lenger motorvei langs Mjøsa. De tre andre prosjektene er på E39 og E18 på Sørlandet, i Telemark og Rogaland. Selskapet får samfunnsøkonomisk gullkantede prosjekter i porteføljen. Politikerne gir med dette fra seg mye makt, samtidig som de viser økonomisk raushet. Selskapet er skodd for å lykkes.

For Statens vegvesen kan det nye selskapet oppfattes som en konkurrent som får tildelt de beste prosjektene. Det er langt på vei riktig, og sånn sett ganske urimelig overfor en meget kompetent etat, som gjennom mange tiår er blitt satt sjakk matt av det politiske systemet lokalt og sentralt. Veiselskapet blir sammenlignet med Avinor, statens suksessrike flyplasselskap. Flytoget på Østlandet er kanskje en vel så god sammenligning, der utbygging, drift og vedlikehold ble lagt utenfor norsk jernbanepolitikk, og er blitt en økonomisk suksess etter at Ap-staten også slettet gjelden.

Tidligere samferdselsminister Marit Arnstad (Sp) var i Adresseavisen i går bekymret for at det nå blir et A-lag og et B-lag innen veibygging. Vi deler analysen, men ikke bekymringen fordi det er på tide å få fart på veibyggingen også der trafikken er størst. Det kan kanskje det nye selskapet få til. Arnstad kunne vært langt tøffere i kritikken fordi det kan bli både et A-, B- og C-lag med modellen som er valgt, med fylkesveier og ferjer nederst på rangstigen. E6 er avgjørende, men også veiene til europaveien må være kjørbare for den tunge transporten.

Ketil Solvik-Olsen viser nå handlekraft. Partiet er "On the road again". En gammel drøm er gått i oppfyllelse, selv om 30 milliarder er bominntekter og alle pengene skal være innenfor handlingsregelen. Et kanskje lite, men viktig Frp-signal, er at deler av veieavgiften på bil skal gå til veiselskapet. En fiskal avgift kan dermed endelig bli knyttet til sin hensikt: vei.

En historisk veireform er i mål - den lar seg neppe reversere.