Antibiotikaresistente bakterier er et økende problem knyttet til husdyrhold og for folkehelsa. Men er ropet om mer antibiotika svaret?
Bo Könberg hadde en kronikk i Adresseavisen fredag 17. april der han på en god måte beskriver problemet med overforbruk av antibiotika, utvikling av resistente bakterier og problemet det vil få for folkehelsa. Beskrivelsen av utviklingen er skremmende men dessverre dekkende, og Könberg hevder at dette problemet og klimatrusselen trolig er de største truslene mot menneskeheten.
Könberg har gitt to forslag til de nordiske helseministrene. For det første foreslår han at bruken av antibiotika må ned på det laveste nivået i Europa, som er Nederland med et forbruk som er 33 prosent lavere enn vårt. Jeg er enig i at bruken av antibiotika må ned, men en reduksjon på 33 prosent er lite ambisiøst når vi vet at bruken av antibiotika i norsk helsevesen er doblet de 30 siste årene. Siden 85 prosent av dette skrives ut av fastleger vet vi også at det meste av antibiotikabruken er knyttet til ubetydelige infeksjoner. Det er ingen grunn til at vi i dag skal ha et forbruk av antibiotika som er dobbelt så høyt som for 30 år siden – vi burde heller ha halvert forbruket i denne perioden.
Det andre forslaget til Könberg er en massiv forskningsinnsats for å utvikle nye antibiotika - 75 milliarder kroner over fem år. Det han foreslår er mer av det samme som har brakt oss opp i det uføret vi er i i dag. Det er definitivt det enkleste og minst kreative svaret som kan gis, men det vil ikke løse problemet. Den internasjonale legemiddelindustrien har så godt som lagt ned sin aktivitet med å utvikle nye antibiotika, og grunnen til det er enkel. De siste midlene som har vært lansert er det utviklet resistens mot i løpet av måneder. Dette er en klar indikasjon på at nye antibiotika ikke er den veien vi bør gå.
Hvis 75 milliarder isteden hadde vært satt inn for å utvikle nye metoder for å unngå infeksjonssykdommer og måter å kurere infeksjonssykdommer som baserte seg på biologiske prinsipper som ikke la grunnlag for resistens, ville vi initiere en utvikling som ville være bærekraftig. Vi kan se konturene av slike metoder i dag, men potensialet er stort. For eksempel har vi utviklet metoder for å styre bakteriesammensetningen i miljøet på en sånn måte at vi reduserer hyppigheten av infeksjoner ved oppdrett av marin fisk, og det er vist at infeksjoner i tarmen kan kureres ved å transplantere bakterieflora fra friske mennesker. Dette er bare to eksempler på alternativ tenking. Det er viktig at vi i utviklingen av nye metoder ser på det totale forbruket av antibiotika, ikke bare det som utskrives til mennesker.
Jeg deler Könbergs beskrivelse av situasjonen og det er ikke tvil om at antibiotika har vært en velsignelse, om enn tveegget, for folkehelsa. Men at topp tre av dødsårsaker i vesten ikke lenger er infeksjonssykdommer sånn som det var for 100 år siden, skyldes også forbedringer i hygiene, utvikling av vaksiner og et forbedret kosthold. Dette bør også være en inspirasjon, og viser at bekjempelse av infeksjonssykdommer er bedre enn å kurere dem. Kloke hoder finnes og det er mulig å finne løsninger som ikke er «same shit, new wrapping».