Hellas er inne i en skjebneuke - som også norske turister nå får føle på pungen.

EPSON scanner image

Sluttscener i den greske tragedien vil utspille seg denne uken. Tonen er tøff: - Jeg føler meg sveket av Hellas, sa Jean-Claude Juncker, EU-kommisjonens president, i går. Neste akt i tragedien skal nå avsluttes med en absurd folkeavstemning søndag. Folket skal ta stilling til en kriseplan som er forkastet av den greske regjeringen, og som uansett ja eller nei ikke løser noen ting.

Som en panikkhandling kan folkeavstemningen gi grekerne litt mer tid - selv om de på alle måter er på overtid. Økonomisk er Hellas bankerott, etter å ha skaffet seg lån via dobbelt bokholderi. Lån som de uansett ikke er i nærheten av å kunne betjene. Uten EU-medlemskapet ville landet aldri fått så mye penger. I tillegg har støtteordninger fra EU bidratt til en velferdsvekst landet ikke han råd til. Skatteinngangen og pensjonsalderen er for lav, pensjonene for høye og ledigheten enda høyere.

Det butter i begge ender for grekerne, som også sliter med høy korrupsjon og lav skattemoral. Mange av oss har et fint forhold til Hellas som ferieland. Når også turismen landet er så avhengig av nå rammes for fullt, forsterker det den dype krisen. Hvordan grekerne skal kunne løse gjeldskrisen er i dag en gåte. Trolig må det et under til.

Det var ikke økonomiske interesser som brakte Hellas inn i EU. Hellas er en forholdsvis liten økonomi som EU ikke må ha med på laget. Men landet er en strategisk stormakt rent politisk. Derfor har grekerne noe å spille på, og det gjør de, selv på kanten av stupet. Derfor opptrer de ikke som om de er komplett konkurs, men som om de fortsatt kan forhandle og ha spillerom for en folkeavstemning.

Ender det med at Hellas går ut av euroen, står EU foran en av sine største kriser. Euro-systemet har bare én inngang, ingen utgang. Unionen har alltid gått videre og funnet løsninger via kriser. Nye traktater og utvidelser har provosert frem nye konflikter, som i neste runde betinger løsninger for at EU skal henge sammen.

Grekerne har skapt sin egen krise, med hjelp fra EU og den europeiske sentralbanken. Krisen må grekerne selv finne ut av.