Tiltaksarbeid er viktig i sosialt arbeid. Trondheim kommune har i flere år vært en foregangskommune i den sammenheng. Skral økonomi gir nye utfordringer.
Endret: 16.02.2009 kl. 09:09
Dette kan derfor betraktes som en bekymringsmelding rettet til Nav og Trondheim kommune.
Når folk snakker om et menneske som «vanskelig å gjøre noe med», bør vi alltid svare: «Det stemmer ikke. Det som stemmer er at her haster det med å gi dem muligheter og håp». Det bør være vår innstilling og vår holdning.
Det er Trondheim kommunes forslag til omorganisering og sammenslåing av enheten Arbeid & kompetanse og det kommunale foretaket Stavne gård som får meg til å tenke på dette. Sjøl om jeg håper at denne omleggingen ikke blir realisert, er det mye ved forslaget som er av stor betydning for synet på framtidas sosialomsorg i kommunen. En grundig og avklarende debatt i forkant av forslaget hadde vært å foretrekke. Spesielt hvis aktivitets-/arbeidstiltak i kommunal regi er tenkt finansiert eksternt, og ikke kommunalt. Det betyr at kommunen ønsker at Staten ved Nav skal finansiere det arbeidet som Arbeid & kompetanse har drevet de siste årene. En slik omlegging vil få noen konsekvenser.
Det vil for eksempel føre til anbud på arbeidstreningsplasser som igjen vil resultere i manglende tilbud for mange som har behov for aktiv oppfølging. Arbeidsmarkedstiltakene vil dominere anbudene, og terskelen for å delta blir for høy for mange. Den lave terskelen som til nå har preget tilbudene som for eksempel Arbeid & kompetanse gir, kan forsvinne, og dermed vil mange ekskluderes som har behov som går langt ut over det å komme tilbake i arbeid.
Dette bør også være en tankevekker for Nav. Kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad skal iverksettes for fullt i Trondheim i 2009. Målgruppen skal være «mennesker som har levd på sosialhjelp over lang tid, eller står i fare for å komme i en slik situasjon. Selve programmet består av et tilbud om opplæring og den oppfølgingen som trengs for å komme i arbeid eller i meningsfull aktivitet».
Kommunen må ha hovedansvar for å gi tilstrekkelig og adekvat hjelp til disse menneskene. Å bygge ned tilbud som er godt tilpasset de krav om innhold som kvalifiseringsprogrammet setter, kan ikke være hensiktsmessig. Men nå er det en reell fare for at nettopp det kommer til å skje. Og konsekvensene bør være til bekymring for kommunen, men også for Nav, som fort kan få en ny utfordring i fanget som de ikke er tilstrekkelig forberedt på.
I Nav blir også begrepet prekvalifisering brukt. Enkelt sagt er det å forberede seg og være rustet til å kunne gjennomføre et kvalifiseringsprogram. Det er viktig at denne forberedelsen ikke skjer i et sosialt tomrom, og at det stilles krav til aktivitet også i denne perioden. Det er avgjørende for å sikre en best mulig inngang til kvalifiseringsprogrammet. Også her har Trondheim kommune etablerte tilbud som nå dessverre kan forsvinne.
Så litt om hva som hjelper, og hvilke gevinster det gir! Aktivitet virker - og periodene med tilbakefall til passivitet reduseres.
Langtidsledige sosialhjelpmottakere får mulighet til å gjennomføre en merkbar endring i sin hverdag. Tilbud om aktivitet (som kan være arbeidstrening) skal innebære et vendepunkt, og det fungerer faktisk.
De får ansvar for egen utvikling gjennom individuelle planer som settes opp i samarbeid med veileder. Det innebærer at de aktivt må ta grep i forhold til eget liv og egen livssituasjon.
Tett og dekkende oppfølging er nødvendig og gjør «veien tilbake» tryggere. I dette arbeidet står endringsarbeid og individuelt tilrettelagt tilbakeføring helt sentralt. Som det heter: «Målet er å redusere antall langtidsledige mottakere av sosialhjelp». Men skal dette målet oppnås, må de få tilstrekkelig hjelp. Og får de det, så virker det faktisk.
Det som er mulig å gjøre, og det som virker, er godt kjent og dokumentert. Både Sosial – og helsedirektoratet og HUSK (Høgskole- og universitetssosialkontor) har drevet prosjekter og gjennomført forskning. Det er skrevet mye og klokt om dette, men hovedpoenget må være at denne kunnskapen må omsettes i god praksis. Ut fra godt etablert kunnskap går det en klar linje fra god oppfølging og gode tiltak til god tilbakeføring.
Derfor savnes en overordnet diskusjon mellom Trondheim kommune og Nav lokalt om ansvar og ansvarsfordeling i tiltaksarbeidet. Nå havner en stor gruppe mennesker i en skvis på grunn av manglende avklaring mellom kommunalt og statlig ansvar. Nå som kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad er vedtatte satsingsområder, er det tid for en grundigere avklaring.
Å få hjelp til å komme i arbeid, å kunne leve uten store rusproblemer, å kunne gå på skole, å kunne ta grep om eget liv og forbedre sin livskvalitet, er dessuten mye mer enn virkemiddel og endringsverktøy. Denne hjelpen kan være avgjørende for hele tilværelsen for den det gjelder. En viktig side ved alt dette, som ikke må glemmes, er at et stadig økende antall unge mennesker har behov for denne hjelpen.
Arbeidet med å bygge opp gode aktivitetstilbud med god oppfølging må ikke svekkes. Tvert imot er det behov for en styrking av dette arbeidet. Spesielt må kvalifiseringsprogrammets innhold bli troverdig i forhold til intensjonen. Å ivareta gode og eksisterende lavterskeltilbud må derfor være en oppgave som Nav lokalt og Trondheim kommune samarbeider om å opprettholde. Å betale ut stønad uten at det samtidig foreligger et godt program vil ikke vekke tillit, og må unngås. Men det krever at det legges til rette for gode og hensiktsmessige programmer for den enkelte stønadsmottaker.
Det som trengs er å videreutvikle tiltak som kombinerer tett kontakt mellom veileder og mottaker. Denne relasjonsbaserte virksomheten må kombineres med individualiserte handlingsplaner. Dersom dette ikke skjer, og den enkelte mer eller mindre blir overlatt til seg sjøl, så tar vi ikke ansvar for den situasjonen som vi står overfor.
Vi må også forankre denne typen sosialt arbeid i gjensidige kvalitative verdier som kjennetegnes av anerkjennelse, respekt og tillit, og gi gode og varierte tiltak med god oppfølging. Gjør vi ikke det, vil vi være på blindspor. Og på det blindsporet vokser det verken drømmer, muligheter eller håp!
Torgeir.Vatten@trondheim.kommune.no
