Hva kan næringslivet og det offentlige lære av studentorganisasjonene?
Endret: 26.02.2009 kl. 09:01
Akkurat nå jobber et par hundre studenter på spreng med å arrangere konsert, lage mat, eller fasilitere workshop. Forelesninger og lesesal får seile sin egen sjø, dette er viktigere. For 10. gang arrangeres den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) av 400 Trondheimsstudenter, uten at noen får en krone i lønn. Hvorfor velger så mange studenter å ofre fritid, studieprogresjon, helse, og penger for å jobbe gratis? Og hva kan «de voksne» i arbeidslivet lære av studentenes måte å jobbe på?
Studietiden er en periode av livet hvor man formes som menneske og prøver å finne ut hva man ønsker å gjøre. Etter 12 års standardisert skolegang får man endelig muligheten til å velge selv hva man vil lære og hvordan man vil lære det. Studentene som kommer til Trondheim er blant de mest ressurssterke og ambisiøse menneskene i Norge og mange brenner for noe, enten det er klatring, korsang, politikk eller foto. Studentorganisasjonene i Trondheim gir studentene en arena hvor de kan få utløp for engasjementet sitt samtidig som de tilegner seg kompetanse som de aldri kunne fått på skolen. Går man bak kulissene i studentorganisasjonene, vil man finne at studentene utvikler egenskaper som kommunikasjonsevne, prioritering av tid og innstats, langsiktig planlegging, forståelse for organisasjonspolitikk, møtekultur og forhandling. Gjennom å prøve nye ting og utfordre seg selv bygger man selvtillit ved å oppleve gradvis mestre nye ting.
I denne fasen av livet er det knapt noe som er så motiverende som å ha en visjon og se den bli realisert. En del av å bli et helt menneske er å få utløp for den iboende trangen til å skape noe. Folk som jobber frivillig må ha en sterk indre motivasjon og engasjement for den jobben de gjør, og legger dermed sjela i å gjøre en god jobb. Som leder må man da nødvendigvis praktisere en annen lederstil enn det som kreves i en vanlig bedrift. Man må lytte til alle ideer, sørge for å gi folk eierskap til oppgavene de utfører og sørge for at alle blir sett. Studentorganisasjonene har derfor en kultur for prosjektarbeid som gjør at ingen idé er for vill og gal, der det er lov å ha visjoner og hvor man har en enorm gjennomføringskraft.
Hva kan så næringslivet lære av dette? I en tid hvor etablerte bedrifter stadig utfordres, blir evne til å handle raskt og tenke innovativt stadig viktigere. Jeg tror næringslivet og det offentlige har mye å lære av studentorganisasjonenes effektivitet og evne til nyskapning. Først og fremst bør man lære ved å ansette nyutdannede studenter med organisasjonserfaring og gi dem reell innflytelse. Næringslivet bør se på unge som en kilde til innovasjon og nyttiggjøre seg deres engasjement gjennom å lytte til ideene deres, gi dem ansvar og spillerom, samt oppfordre dem til å utfordre det etablerte.
Desmond Tutu sa i sin tale under åpningen av ISFiT på lørdag: «Ikke la oss gamle påvirke dere med vår kynisme». Når man som ung og nyutdannet kommer inn i en jobbsituasjon er det lett å innordne seg i etablerte rutiner og tankemåter, med mindre man blir oppfordret til annet. Da går man som leder glipp av en viktig mulighet til å få et nytt blikk på virksomheten sin, og man går glipp av et engasjement som smitter.
I en alder av 20-25 år blir mange studenter ledere med både et personal- og økonomiansvar som man ikke ville fått før etter mange år i arbeidslivet. Man lærer seg ganske enkelt å ta ansvar, og gjøre det som kreves for å oppnå resultater. I tillegg ser man ofte løsninger og muligheter heller enn hindringer. Den kompetansen studenter tilegner seg gjennom engasjement i organisasjoner som ISFiT, UKA og Samfundet, bør derfor verdsettes høyt av arbeidsgivere.
ingrid.odegaard@aftenposten.no
