Tirsdag sa formannskapet ja til kameraovervåkning i Midtbyen. I går fikk vi møte helt andre holdninger til temaet.
Endret: 16.03.2009 kl. 09:30
«Frykt, kriminalitet og retten til det offentlige rom» var tittelen på gårsdagens folkemøte på Dora. Møtet var en del av det kommunale og fylkeskommunale prosjektet Kultimathule, som består av flere arrangementer omkring i Trondheim fram til 22.mars. Kultimathule er et tverrfaglig tiltak der en rekke institusjoner deltar. Blant annet viser kunstneren Vibeke Jensen installasjoner flere steder i byen. Delprosjektet Samtidslaboratorium 1 tar også initiativ til samfunnsdebatt, som den på Dora i går
Siden et politisk flertall nettopp har sagt ja til videoovervåkning, ble debatten dagsaktuell. En av innlederne, forsker Heidi Mork Lomell, snakket om myter og realiteter rundt videoovervåkning. Hun skrev for noen år siden en doktoravhandling der hun analyserte både privat og offentlig kameraovervåkning i Oslo.Blant annet fant hun ut at selv om politiet på forhånd sa at mye av kriminaliteten i Oslo sentrum ville forsvinne når slik overvåkning ble innført, så skjedde ikke det. I går nevnte hun også at skytedramaet på Karl Johan nylig, foregikk i et av landets mest overvåkede strøk, uten at det forhindret skytingen.
Hennes funn stemmer med annen forskning, som sier at videoovervåkning ikke hindrer kriminalitet, men kan gjøre det lettere å oppklare forbrytelser.Mork Lomell mener også at publikums positive holdning til kameraovervåkning bygger på manglende kunnskap om hva overvåkningen innebærer. Trondheimsforskerne Ingeborg Grønning, Ann Rudinow Sætnan og Johanne Yttri Dahl har gjennomført en spørreundersøkelse som viser at selv om mange er positive, er nærmere 80 prosent skeptiske til kameraer i gata der de selv bor. Når overvåkningen kommer for nær, blir den med andre ord ubehagelig.
Antall voldsepisoder i Midtbyen økte kraftig fra 2003 til 2007. Men etter den tid har utviklingen vært positiv, særlig etter at skjenketiden ble redusert første oktober i fjor. Kanskje kameraovervåkningen vil vise seg unødvendig eller uten effekt. Vedtaket i formannskapet inneholder heldigvis et par betydelige forbehold. Overvåkningen skal evalueres og avvikles hvis den ikke gir positive resultater. Partiene som sa ja, mente også at saksutredningen ikke var tilstrekkelig opptatt av personvern og andre negative konsekvenser. De ønsker seg en debatt rundt slike problemstillinger. Den fikk de på Dora.
Folkemøtet manglet ikke kritiske holdninger til kameraovervåkning. Byforsker John Pløger fra Roskilde Universitet mente at flere kameraer og mer politi ikke er veien å gå i kampen mot vold. Han tar blant annet til orde å planlegge byer som er fulle av aktivitet og med en jevn strøm av mennesker og biler. En annen innleder, byforsker Johnny Aspen fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, er opptatt av at byens offentlige og mangfoldige rom er samfunnets viktigste lærings- og utprøvingsarena for toleranse. I et flerkulturelt samfunn er det en stor utfordring å skape byrom som er åpne og inkluderende.
Det er lett å si seg enig i det siste. Spørsmålet er om man utvikler slike byrom ved å sette opp kameraer. Hvis det viser seg at kameraer ikke hjelper, kanskje de i stedet skaper frykt fordi de signaliserer at strøket er farlig? Alkohol er dessuten hovedproblemet når det gjelder vold i Midtbyen. 80 prosent av gjerningsmennene er beruset. Vil de bry seg om overvåkningskameraer når blikket og hjernen er sløret av alkohol?
Diskuter denne saken
Innsendt av posse, 16.03.2009 10:58:14
kameraovervåker midtbyen.Da vil politiet ha et brukbart hjelpemiddel til å ta de som utøver vold og kriminelle handlinger . Enda bedre hvis det skulle vise seg å ha en avskrekkende effekt på kriminelle.
Innsendt av Frode L., 16.03.2009 09:49:27
Erfaringene fra verdens mest overvåkede by, London, ser på overflaten ut til å peke i samme retning. Overvåkningskamera påvirker ikke voldsmenn som handler i affekt som er den største gruppen statistisk sett.
Men: Overvåkning har en dramatisk effekt på langt alvorligere saker som terrorisme og organisert kriminalitet. Etter Londonbombene i 2005 tok det 14 dager før terroristenes gjøremål og reiserute mellom Leeds og London var kartlagt, takket være overvåkningskamera. Til sammenligning er det mislykkede togattentatet i Tyskland året etter enda ikke oppklart. At Storbritannia til tross for sin store muslimske befolkning enda ikke har opplevd ytterligere aksjoner til tross for sin rolle som USAs nærmeste allierte sier litt om hvor effektiv overvåkning kan være i forebygging og oppklaring av de groveste typer kriminalitet.
