En av grunnene til den trege veksten i elbil-bruk, er en feilaktig strategi fra produsentene om å selge slike biler til folk i stedet for å satse på utleie. Men det finnes løsninger.
Endret: 30.03.2009 kl. 10:32
Adresseavisen 19. februar intervjuer professor Jørgen Randers ved BI og dir. Sverre Aam i Sintef Energiforskning. De framlegger i disse dager en rapport om hvordan Norge skal bli mer miljøvennlig med hensyn på energiforbruk og utslipp. En del av dette er å få en større elbil-andel i veitrafikken. Randers sier at elbilene skal utgjøre 20 prosent av alle biler om vel ti år. Han vil bruke virkemidler som økte avgifter for bensin- og dieselbiler, og lavere avgifter for elbiler og hybridbiler. Jeg tror ikke dette er tilstrekkelig.
Men først noen bakgrunnstall:
En norsk personbil kjører gjennomsnittlig 3.7 mil hver dag. I byområder overstiger hastigheten svært sjelden 70 km/t, for det meste er den langt lavere. Elektriske biler med tilstrekkelig motorkraft og rekkevidde for bykjøring har de siste 15 år vært tilgjengelige fra flere leverandører. Likevel er antallet el-biler på norske veier bare rundt én promille av ca. 2 millioner personbiler totalt. For elbil (og mange andre nye produkter) er etterspørsel fra markedet alene ikke tilstrekkelig til å komme over den kneika som må passeres for produktet kan overleve og vokse av seg selv – uansett hvor godt det er for brukere og samfunn. Og produksjon i liten skala er dyrt pr. enhet, noe som forverrer situasjonen. Det trengs derfor offentlig drahjelp i en startfase, både med penger, organisatorisk og politisk støtte.
Norske myndigheter har gjort en del: Elbiler er fritatt for moms, engangsavgift og årsavgift, de kjører gratis gjennom bomringer, de kan parkere gratis på offentlige P-plasser og de har rett til å kjøre i kollektivfelt. Dette er bra, men likevel ikke tilstrekkelig.
Jeg vil her legge fram et detaljert forslag for å bidra til Randers’ visjon. Det bygger på to pillarer:
1. Utleie, ikke salg, av el-biler.
2. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
En av grunnene til den trege veksten i elbil-bruk, er en feilaktig strategi fra produsentene om å selge slike biler til folk i stedet for å satse på utleie. De færreste vil betale 200¿000 kroner for et toseters kjøretøy hvor bruktprisen er usikker, hvor teknologien er uvant, og hvor de kanskje allerede har en ordinær personbil med tilhørende utgifter. Derfor bør det i stedet organiseres bildelingssystemer for elbil i større byer. Man eier ikke bil, men betaler en pris pr. kilometer og time. Fordi mange brukere deler på færre biler, blir utgiftene lavere. Brukerne slipper også å bekymre seg om vedlikehold: Dette settes bort til et firma som bildelingsordningen har avtale med.
Men dagens bildelingsordninger har ulemper. Man er ikke alltid garantert å få tak i en bil når man trenger den. Videre er den sjelden i nærområdet; bilene forefinnes bare på et fåtall faste plasser som ordningen disponerer.
Med IKT som hjelpemiddel kan ulempene reduseres i stor grad, samtidig som fordelene beholdes. Hver bil tenkes utstyrt med en innebygget datamaskin, integrert med en mobiltelefon-forbindelse (som kan sende og motta SMS-meldinger), og en GPS-navigasjonssenhet som forteller hvor bilen er til enhver tid. Slikt utstyr finnes som rimelig «hyllevare» i dag.
Med denne teknologien kan man sette fra seg el-bilen hvor som helst i byen, ikke bare på tilpassede P-plasser med lademulighet. På en sentral server er alle opplysninger om biler, ladetilstand og hvor de er, lagret i en database. Denne blir løpende oppdatert av meldinger fra styringsenheten i hver enkelt bil. Brukere kan gå inn på et nettsted og sjekke tilgjengelighet, og så reservere en bil som er i rimelig nærhet. For dem som er på farten kan dette gjøres via SMS: Man får melding tilbake om hvor det er ledige biler i nærheten, og kan svare med å reservere en.
Brukeren går så til bilen, og holder et smartkort opp foran frontvinduet. Dørlåsene åpner seg hvis bilen er ledig eller den er reservert av den aktuelle bruker. Etter bruk registreres hvor langt man har kjørt og hvor lenge bilen er brukt. Bilen sender denne informasjonen til den sentrale databasen. Den videresendes også som e-post til brukeren for kontroll. Informasjonen omgjøres til kroner, og legges til i brukerens faktura.
Som nevnt er det av stor betydning for medlemmene om de har lang eller kort vei til den bilen de ønsker å benytte. Mindre delingsordninger (få biler, få brukere) har den ulempe at bilene som regel bare vil være tilgjengelige på noen få oppstillingsplasser. Når jeg ønsker offentlig støtte til etablering av slike tiltak, er et argument det store antall brukere som det da er mulig å rekruttere raskt. Dermed vil man ha mange biler i systemet fra start, som vil forefinnes i et tett nett rundt om i byen. Man kan da også etablere et større antall P-plasser med lademulighet.
En vellykket deling av bil med andre forutsetter ansvarlig oppførsel fra hver enkelt. Man røyker ikke i bilen, man griser ikke til, og man kjører den ikke uvørent. Sensorer i bilen kan registrerere f.eks. røyking, og kraftige støt. Slikt kan så logges av bilens styringsenhet, og rapporteres trådløst til sentralen (og for kontroll til «synderen» selv). Det fører eventuelt til trekk fra dennes innbetalte depositum (medlemsskap i ordningen forutsetter et innbetalt depositum i størrelsorden tusen kroner). Dette utgjør et ris bak speilet som stimulerer til lojalitet mot fellesskapet fra brukerne i systemet – noe som igjen vil gjøre ordningen mer attraktiv for dem som i utgangspunktet er skeptiske til å dele bil med fremmede mennesker, og dermed gi flere brukere. Dette betyr at man kan tilby en større flåte av biler, utplassert i et tettere mønster. Ordningen blir da enda mer attraktiv, og man er inne i en god sirkel.
Jeg har brukt uttrykket «offentlig» om hvem som bør drive slike ordninger. Mange er skeptiske til statlige eller kommunale bedrifter, og det kan gjerne tenkes andre løsninger. Men mitt poeng er at det må være en tung drivende kraft bak dette, med økonomisk evne til å bringe et slikt pionértiltak gjennom de vanskelige første årene. I disse finanskrise-tider er det på tide å tenke nytt og dristig. Hva sier de rødgrønne myndigheter?
trond.andresen@itk.ntnu.no
Diskuter denne saken
Innsendt av torhild, 05.04.2009 12:06:14
Jeg har ikke bil,men savner av og til bil etter storhandel. Hva om kjøpesentrene hadde leid ut el-biler til hjemkjøring av varer? Jeg hadde reist kollektivt til kjøpesenteret og leid e-bil hjem med varene. Den første som hiver seg på denne ideen blir jeg fast kunde hos. :-)
Innsendt av JFK, 05.04.2009 16:32:36
Du må jo bringe bilen tilbake og hvordan kommer du deg hjem etterpå. Leie en ny EL-bil ?
Innsendt av Galte., 30.03.2009 20:53:35
Hvis myndigheten ønsker å få i gang utstrakt bruk av el-biler må de sette i gang subsidiering av disse bilene slik at folk ser seg tjent med å gå over til el-drevne biler. Det blir fortsatt bare prat om CO2 reduksjon. Dessuten går det med CO2 for å produsere familieel-bil nr.2.
Innsendt av Dozer, 30.03.2009 20:02:00
Å drive utleie av kostbare EL-biler, i en by som herjes av vandaler og griser, er neppe et forslag som har livets rett i denne byen. Byen har en alt for stor andel innbyggere som gir f...! Noen eksempler på det: Bysykler og buss-skur som herjes av vandaler og et bysentrum som hver søndag er omgjort til rene slummen. Nei, dette er ikke noe for Tronheims befolkning. De må lære seg folkeskikk først.
Innsendt av Selverklært Geni, 30.03.2009 11:16:23
Dersom utleie blir litt billigere enn å ta buss ser jeg store fordeler ved å iverksette dette tiltaket!
