Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger

Antisemittisme i Norge – skjelettet som ikke var i skapet

  •   Morten Levin, professor ved NTNU

Kronikk onsdag 15.04.2009

Antisemittisme i Norge – skjelettet som ikke var i skapet

Med ulike tidsintervaller ropes det fra sionistiske og israelske rekker at Norge er en antisemittisk stat.
(Foto: Glen Musk)

Foto: Glen Musk

Kommentar:

Europa gjør en stor feil

Glasstaket som Europa har skapt, tenner opprøret i muslimske ungdommer. Det finnes en vei ut av vold og ekstremisme, tror fredsprisvinner Shirin Ebadi.

Signert, mandag 1. september 2014

Språkets makt

Et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv. Løgn!

Leder, mandag 1. september 2014

Svenskene frykter kaos

Sverige er kjent for «ordning och reda». Men valget om to uker kan fort ende i politisk kaos og krise.

Kronikk mandag 1. september 2014

«P2 ut av Oslo»

Mandag 3. september 1984 hadde Adresseavisen en reportasje som i begeistring svingte seg til store høyder. Den var fra lørdagen før, åpningsdagen for NRKs nye radiokanal P2.

Kommentar lørdag 30. august 2014

Nå skal et nytt russekull flås

Det er lenge til russefeiringen, men i disse dager legges grunnlaget for fortjenesten i selskapene som lever av stadig nye årskull med blåøyde russ.

Leder lørdag 30. august 2014

Gi plass til de skapende

Å skape noe som gir fortjeneste og arbeidsplasser, er i ferd med å bli akseptert. Det er Norges beste håp for fremtiden.

Kronikk lørdag 30. august 2014

Feminisme ?

Jeg har aldri sett på meg selv som feminist. Men nå synes jeg det er nødvendig og ser at dette er et høyst aktuelt tema selv i dag.

Lørdagskommentar 30. august 2014

Akademikerne og de «manuelle»

Ferske studenter strømmer nå til forelesningssalene på universiteter og høyskoler. Burde noen av dem tatt på seg kjeledress eller gummihansker isteden?

Signert, fredag 29. august 2014

Mine gode hjelperne

Manges oppfatning av kunstneren er et ensomt menneske, men beåndet sjel, som står der alene og sliter.

Kommentar fredag 29. august 2014

Rettferdig helse til alle

Jo mer du tjener, jo bedre er helsa di og jo lenger lever du.

(Foto: Glen Musk)

Foto: Glen Musk

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Angrepene mot Rita Ottervik og Håkon Gullvåg er ikke et særtrekk. Snarere er slike angrep en del av den daglige dosen av propaganda fra pro israelske organisasjoner og media. Oppslagene i Jerusalem Post om det antisemitiske Norge viser en propagandamaskin på høygir.



Det er altså ikke første gang vi har erfart lignende angrep. Listen av norske samfunnsaktører som har fått sitt pass påskrevet er lang. Jostein Gaarder, Gerd Liv Valla, Kristin Halvorsen, Kåre Willoch og Sør Trøndelag Fylkesting har alle blitt hudflettet som antisemitter. Kort sagt – nesten alle som reiser en kritisk stemme mot staten Israel blir automatisk anklaget for å være antisemitter. Hva betyr så dette?



La meg angripe dette i to dimensjoner. For det første er det viktig å sjekke ut hva faglig akseptable undersøkelser sier om antisemittisme. Dernest blir det viktig å forstå den politiske konteksten som disse anklagene om antisemittisme har blitt utviklet under.



Hva vet vi om utbredelse av antisemittisme i verden i dag? Det kan være vanskelig å orientere seg i jungelen av rapporter og pamfletter på området. Pro israelske og pro sionistiske organisasjoner og publikasjoner dominerer dette feltet. Typisk for disse rapportene er udiskriminert å se på kritikk av staten Israel som antisemittisk virksomhet. Det er faktisk poenget. Hvis en i tillegg graver litt mer i disse tekstene så vil en finne at datagrunnlaget det er bygget på er udokumentert. Et markert eksempel er en rapport om antisemittisme publisert av USAs utenriksdepartementet i 2005 til utenrikskomiteen i Kongressen. Denne rapporten tar for seg de fleste land i Europa og Asia og bygger på et uryddig sett av data som spenner fra hva den lokale jødiske befolkningen har samlet inn, til informasjon fra ulike frivillige organisasjoner. For Norge skrives følgende:



«Medlemmer av det jødiske samfunnet rapporterte en dobling av antisemittiske hendelser i løpet av de siste to årene. Størsteparten av de ca. 40 hendelsene i 2003 innebar verbal trakassering i grunnskole og videregående skole av jødiske elever av andre elever. Et lite antall hendelser innebar trusler mot jødiske personer. Det er ikke rapportert antisemittisk vold eller vandalisme. Myndighetene har overvåkent bekjempet antisemittisme og støttet opp under religiøs toleranse. I april møtte statsminister Bondevik to norske jødiske barn som hadde blitt trakassert på grunnlag av deres religion. Ved avslutningen av møtet uttalte han klart og tydelig en fordømmelse av antisemittisme og manet folket til å bekjempe antisemittismen mer aktivt.»



De data som altså fremkommer ved at det jødiske samfunnet i Norge «rapporter» om et sakfelt de er både religiøst, etnisk og politisk integrert i, gir ikke noe tilstrekkelig og troverdig grunnlag for å kunne si noe om utberedelsen av antisemittisme i Norge.



Den åpenbart mest solide og vel gjennomarbeidede internasjonale undersøkelsen på feltet er gjennomført av EU-organet European Agency for Fundamental Right (FRA). I en studie av antisemittisme i perioden 2001 – 2007 konkluderes det i grove trekk med at det har vært en viss økning av antisemittiske hendelser i Europa særlig knyttet til Israel-Palestina-Libanon krigene. På den andre siden omfatter ikke denne undersøkelsen Norge. Det eksister med andre ord ikke uhildede data som kan gi et grunnlag for sammenligning av antisemittisme i Norge med andre land. På denne bakgrunn er det åpenbart at det ikke er dekning for å hevde at Norge skiller seg ut fra andre sammenlignbare land med hensyn på økt antisemittisme. Det eksisterer rett og slett ikke troverdige data for en slik påstand.



Det USA-baserte Pew Survey of Global Attitudes konkluderer i en rapport fra 2008 at negative holdninger til jøder øker i Europa. Men igjen – Norge er ikke med i undersøkelsen. Hva mer kan man si? Jo – at de negative holdningene til muslimer er ennå et hakk høyere – målt med de samme spørsmål og indekser.

Men hvorfor gjennomføres det en slik antisemittisk-stigmatiserende prosess mot Norge? Svaret vil en selvsagt finne på det politiske planet. Alle husker Mona Levins vulgære utfall ved å karakteriserte Willoch som antisemitt. Slike angrep er ikke noe nytt. To eksempler. Etter Gerd Liv Vallas oppfordring til boikott av Israel i 2002 troppet representanter fro American Jewish Committee opp på kontoret til statsminister Kjell Magne Bondevik for som Dagbladet rapporterte « Israel-lobby sjekker Norge». Eller når Anti Defamation League og Simon Wiesenthal-senteret grenseløst karakteriserte boikottvedtaket av israelske varer i Fylkestinget i Sør-Trøndelag som «I samme ånd som nazistene» eller «Dette er uten tvil uttrykk for antisemittisme.» Disse sitatene fra Adresseavisens dekning viser jo tydelig at kritikk av staten Israel skal stoppes ved å gjøre den synonymet med antisemittisme.



Poenget er selvsagt å viske ut skillet mellom kritikk av staten Israel og antisemittisme. Dette kan ikke bli bedre presisert enn slik som den tidligere Israelske ambassadøren Liora Herzel gjorde det i en kronikk i Dagbladet: «En forvrengning av det fullstendige bildet og overdrivelsen av negative reportasjer overfor Israel, vil over tid frarøve staten Israel dens legitime rett til å eksistere. Er ikke dette antisemittisme?». Nei – selvsagt er det ikke det. Det er ingen logikk i at saklig eller usaklig kritikk av et lands politikk automatisk skal tolkes som etnisk diskriminering eller rasisme. Innholdet i kritikken er hva som gjør den rasistisk eller ikke.



Det grunnleggende problemet med denne strategien med at all kritikk av Israel er antisemittisme, er at den uthuler innholdet og forståelsen for hva antisemittisme er og hvor farlig den kan være. Hvilket uttrykk skal brukes hvis det en gang i fremtiden finner sted en stor oppblomstring av jødehat i de historisk befengte delene av Europa?



morten.levin@iot.ntnu.no



Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Disqus