Gå til mobilutgaven
forsiden / Meninger

Antisemittisme i Norge – skjelettet som ikke var i skapet

  •   Morten Levin, professor ved NTNU

Kronikk onsdag 15.04.2009

Antisemittisme i Norge – skjelettet som ikke var i skapet

Med ulike tidsintervaller ropes det fra sionistiske og israelske rekker at Norge er en antisemittisk stat.
(Foto: Glen Musk)

Foto: Glen Musk

Leses nå:

Kronikk

«Verden kan stå foran et sammenbrudd i produksjonen av helt sentrale matvarer»

Denne uka samles eksperter fra nær 100 nasjoner i Trondheim for å diskutere hvordan disse utfordringene kan løses.

Leder tirsdag 31. mai 2016

Bra med bedre og hyppigere kontroll av byggebransjen

Arbeidstilsynet har nylig grepet inn overfor en trondheimsbedrift som gjentatte ganger skal ha brutt loven når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår.

Kjernen klarte å slå alle rekorder i hatytringer

RBK-supporterne klarte å slå alle rekorder i hatytringer før kampen startet. Det er bare en mann som kan lære dem folkeskikk, raushet og respekt: Nils Arne Eggen.

Det er med statlige utgifter som med brunsnegler. Det er vanskelig å bli kvitt dem

Brunsnegler er kommet for å bli, men oljefondet kan være en forbigående stolthet og rikdom, hvis det ikke tenkes nye kloke og fremsynte tanker.

Kommentar

Komikveld i kommunen

Dersom ikke Ørland og Bjugn klarer å slå seg sammen, hvilke kommuner skal da kunne klare det?

Debatt

«Det mest ettertraktede området i vårt nærområde står i fare for å bli avstengt for allmennheten»

Er museets ønske om en inngjerdet sameleir viktigere enn at skogen er et kjærkomment rekreasjonsområde? spør Tore Maske i dette debattinnlegget.

Signert

Mannen på brillebutikken øverst i Nordre er min helt

Hvor mange mennesker kan en liten kopp kaffe varme?

Kronikk

ADHD-diskusjonen handler om annet enn skyld

Kompleksiteten krever en diskusjon som beveger seg i konstruktiv retning, utover skyldfordeling og personangrep.

Fripenn

Dårlig merking av redaktørene

Norske redaktører er altfor dårlig merket. Uoppmerksomme lesere kan lett få inntrykk av at de kjemper for pressens troverdighet. Slik er det jo ikke.

(Foto: Glen Musk)

Foto: Glen Musk

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Angrepene mot Rita Ottervik og Håkon Gullvåg er ikke et særtrekk. Snarere er slike angrep en del av den daglige dosen av propaganda fra pro israelske organisasjoner og media. Oppslagene i Jerusalem Post om det antisemitiske Norge viser en propagandamaskin på høygir.



Det er altså ikke første gang vi har erfart lignende angrep. Listen av norske samfunnsaktører som har fått sitt pass påskrevet er lang. Jostein Gaarder, Gerd Liv Valla, Kristin Halvorsen, Kåre Willoch og Sør Trøndelag Fylkesting har alle blitt hudflettet som antisemitter. Kort sagt – nesten alle som reiser en kritisk stemme mot staten Israel blir automatisk anklaget for å være antisemitter. Hva betyr så dette?



La meg angripe dette i to dimensjoner. For det første er det viktig å sjekke ut hva faglig akseptable undersøkelser sier om antisemittisme. Dernest blir det viktig å forstå den politiske konteksten som disse anklagene om antisemittisme har blitt utviklet under.



Hva vet vi om utbredelse av antisemittisme i verden i dag? Det kan være vanskelig å orientere seg i jungelen av rapporter og pamfletter på området. Pro israelske og pro sionistiske organisasjoner og publikasjoner dominerer dette feltet. Typisk for disse rapportene er udiskriminert å se på kritikk av staten Israel som antisemittisk virksomhet. Det er faktisk poenget. Hvis en i tillegg graver litt mer i disse tekstene så vil en finne at datagrunnlaget det er bygget på er udokumentert. Et markert eksempel er en rapport om antisemittisme publisert av USAs utenriksdepartementet i 2005 til utenrikskomiteen i Kongressen. Denne rapporten tar for seg de fleste land i Europa og Asia og bygger på et uryddig sett av data som spenner fra hva den lokale jødiske befolkningen har samlet inn, til informasjon fra ulike frivillige organisasjoner. For Norge skrives følgende:



«Medlemmer av det jødiske samfunnet rapporterte en dobling av antisemittiske hendelser i løpet av de siste to årene. Størsteparten av de ca. 40 hendelsene i 2003 innebar verbal trakassering i grunnskole og videregående skole av jødiske elever av andre elever. Et lite antall hendelser innebar trusler mot jødiske personer. Det er ikke rapportert antisemittisk vold eller vandalisme. Myndighetene har overvåkent bekjempet antisemittisme og støttet opp under religiøs toleranse. I april møtte statsminister Bondevik to norske jødiske barn som hadde blitt trakassert på grunnlag av deres religion. Ved avslutningen av møtet uttalte han klart og tydelig en fordømmelse av antisemittisme og manet folket til å bekjempe antisemittismen mer aktivt.»



De data som altså fremkommer ved at det jødiske samfunnet i Norge «rapporter» om et sakfelt de er både religiøst, etnisk og politisk integrert i, gir ikke noe tilstrekkelig og troverdig grunnlag for å kunne si noe om utberedelsen av antisemittisme i Norge.



Den åpenbart mest solide og vel gjennomarbeidede internasjonale undersøkelsen på feltet er gjennomført av EU-organet European Agency for Fundamental Right (FRA). I en studie av antisemittisme i perioden 2001 – 2007 konkluderes det i grove trekk med at det har vært en viss økning av antisemittiske hendelser i Europa særlig knyttet til Israel-Palestina-Libanon krigene. På den andre siden omfatter ikke denne undersøkelsen Norge. Det eksister med andre ord ikke uhildede data som kan gi et grunnlag for sammenligning av antisemittisme i Norge med andre land. På denne bakgrunn er det åpenbart at det ikke er dekning for å hevde at Norge skiller seg ut fra andre sammenlignbare land med hensyn på økt antisemittisme. Det eksisterer rett og slett ikke troverdige data for en slik påstand.



Det USA-baserte Pew Survey of Global Attitudes konkluderer i en rapport fra 2008 at negative holdninger til jøder øker i Europa. Men igjen – Norge er ikke med i undersøkelsen. Hva mer kan man si? Jo – at de negative holdningene til muslimer er ennå et hakk høyere – målt med de samme spørsmål og indekser.

Men hvorfor gjennomføres det en slik antisemittisk-stigmatiserende prosess mot Norge? Svaret vil en selvsagt finne på det politiske planet. Alle husker Mona Levins vulgære utfall ved å karakteriserte Willoch som antisemitt. Slike angrep er ikke noe nytt. To eksempler. Etter Gerd Liv Vallas oppfordring til boikott av Israel i 2002 troppet representanter fro American Jewish Committee opp på kontoret til statsminister Kjell Magne Bondevik for som Dagbladet rapporterte « Israel-lobby sjekker Norge». Eller når Anti Defamation League og Simon Wiesenthal-senteret grenseløst karakteriserte boikottvedtaket av israelske varer i Fylkestinget i Sør-Trøndelag som «I samme ånd som nazistene» eller «Dette er uten tvil uttrykk for antisemittisme.» Disse sitatene fra Adresseavisens dekning viser jo tydelig at kritikk av staten Israel skal stoppes ved å gjøre den synonymet med antisemittisme.



Poenget er selvsagt å viske ut skillet mellom kritikk av staten Israel og antisemittisme. Dette kan ikke bli bedre presisert enn slik som den tidligere Israelske ambassadøren Liora Herzel gjorde det i en kronikk i Dagbladet: «En forvrengning av det fullstendige bildet og overdrivelsen av negative reportasjer overfor Israel, vil over tid frarøve staten Israel dens legitime rett til å eksistere. Er ikke dette antisemittisme?». Nei – selvsagt er det ikke det. Det er ingen logikk i at saklig eller usaklig kritikk av et lands politikk automatisk skal tolkes som etnisk diskriminering eller rasisme. Innholdet i kritikken er hva som gjør den rasistisk eller ikke.



Det grunnleggende problemet med denne strategien med at all kritikk av Israel er antisemittisme, er at den uthuler innholdet og forståelsen for hva antisemittisme er og hvor farlig den kan være. Hvilket uttrykk skal brukes hvis det en gang i fremtiden finner sted en stor oppblomstring av jødehat i de historisk befengte delene av Europa?



morten.levin@iot.ntnu.no



Vis debatt
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus