De fleste feirer påske i byen. Derfor er det så fint at vi har en utrolig flott bymark. Men denne vinteren har vist at vi nå bør utvidemarka og utvikle den mer mot en park.
Endret: 05.05.2009 kl. 10:10
- Unnskyld, kan du si meg hvor jeg er nå?
Fornøyd og forvirret, var han, den nyankomne NTNU-studenten fra Østlandet som jeg traff ved Marken en helg ivinter. Det var en av de uvanlig mange flotte ski-dagene vi har hatt. Trikkeskinnespor i alle retninger,
Unggutten fikk meg til å føle meg som en bestefar. Jeg pekte og forklarte. Viste hovedveiene og de lure sidesporene, hvordet var tungt og hvor det kunne gås fort.
- Du har mange eventyropplevelser i vente, avsluttet jeg, og så ham lange ut, inn i det ukjente.
Noen dager senere møtte jeg markas aller beste venner. De var samlet i nyoppussede Skistua for å markere 125 årsjubileettil Trondhjems Skiklub. Her gikk diskusjonen høyt om rett og galt i Bymarka. Gamle veteraner og yngre entusiasterfant hverandre i samtale om det som hadde vært og det som kunne bli.
Også i Adresseavisens spalter har debatten vært uvanlig intens denne vinteren: Byggegrenser, ordensregler, skogsdrift og skutertrafikk diskuteres med store ord. For ikke å snakke om hund og hest. Jeg tar alt dette som et godt tegn på atmarka har en særlig viktig plass hos svært mange og at ingen nasjonal markalov kan sikre vår Bymark bedre enn nettopp dette lokale engasjementet.
85 kvadratkilometer stor. Kommunen staten og private er grunneiere. Marka er delt inn i en nærsone for aktivt friluftsliv,en mellomsone for turstier og en fjernsone der det uberørte er viktigst. Markaplanen fra 2002 er grunnlaget for drif tog utvikling. Den er skapt gjennom et samarbeid mellom brukerne og det offentlige. Her er viktige interesser tilpasset hverandre. Mange tar ansvar og har ære for at så mye er så bra.
Likevel har de siste skiturene fått meg til å tenke at tiden er inne for å skape noe nytt. Her er mine innspill til den neste markaplanen:
Den røde strek må respekteres! Bymarka er stor, men likevel for liten. Den røde strek er allment akseptert som yttergrensen for marka. Innenfor den skal det ikke bygges. Heller motsatt: eksisterende og ulovlig oppsatte bygg må fjernes. Jegtror vi må passe på denne grensen som smeder. Trondheim kommune må drive streng kontroll og komme med klare reaksjonerpå brudd som måtte begås. Så må vi leve med at alle gamle synder i rettferdighetens navn ikke kan rettes opp i ettertid.
Marka må bli større! Nå er tiden innefor å tenke utvidelse. Neste markaplan må vise hvordan vi i løpet av noen år kan få til en sammenhengende grønn sone rundt hele byen: Bymarka, Leinstrandmarka, Tillermarka og Strindamarka må henge sammen med Klæbumarka og Vassfjellet. Og med Malvikmarka.
Det er tre viktige argumenter for dette. Først og fremst vil adgang til marka for langt flere redusere biltrafikken og spare miljøet. For det andre kan ulike aktiviteter spres og brukerkonfliktene reduseres. I tillegg vil en stormark gi bedre plass til flere aktiviteter og nye markabrukere. Sykkelsport i terreng er bare ett eksempel.
Muligheten åpner seg med ny E-6 sør. I løpet av noen år må det bygges ny motorvei fra Heimdal til Klett. Det er en historisk sjanse til å knytte marka-områdene sammen. Kloke byplanleggere må finne traseen de få kilometrene mellom Skogly og Tiller. Da kan Bymarka vår bli uendelig. Vi kan gå på ski eller sykle fra Ila til Sverige!
Skal Bymarka være uberørt natur eller velutbygget aktivitet? Jeg mener begge deler. Sammen med gode turvenner harjeg oppdaget hvor lett det er å finne fristedene. Til og med høyfjell der du knapt finner spor av mennesker og der du ikke hører en lyd. Den som vil oppsøke ensomhet og stillhet behøver ikke gå langt. Store deler av marka er vernet helt spesielt. Slik må det selvsagt være.
Vår tids utfordring er heller for lite marka-liv. En liten gruppe entusiaster tilbakelegger milevis på ski om vinteren. De samme er der også om våren, sommeren og høsten. Men for mange andre blir det med tanken. Dørstokkmila er for drøy. Utvidet bruk av marka handler ikke først og fremst om aktive småbarnsfamilier og birkebeinere med lett grånende hår. Det handler om å lokke en generasjon fra shoppingsentrene til spennende utfordringer i vår nærnatur. De trenger en park mer enn en mark. Den norske turtradisjonen er det samme som folkehelse. Aktiv bruk av skog og mark gir bedre form, større overskudd og ansvarsfølelse for miljøet vi er avhengig av. Derfor tenker jeg at det er et sunnhetstegn med kø mot Granåsen. Men ikke bare for skileik for små Northug’er eller utstrakt diagonal mot merket i Birken. Vi må lage innganger til marka som alle kan oppleve er laget for dem. Og dørstokken er usynlig.
Naturbarnehager på markagrensen er en god start. Det gir mange barn unike aktivitetsmuligheter, samtidig som vi utnytter opparbeidede parkeringsplasser fremfor å bygge nye.
Granåsen har opplevd en ny vinter. Verdensstjernene trakk et stort publikum . Anlegget var rustet opp og viste at det kan måle seg med hva som helst både når det gjelder hopp, langrenn og skiskyting. Hvorfor legger ikke forskerne påglid og verdens beste hoppstil sine laboratorier hit? Nå diskuterer man hva som skal skje i og rundt Gråkallen. Mange ønsker opp opprustede slalåmbakker og ny bruk av de nedlagte militæranleggene. Kanskje landets beste folkehøgskole for naturliv? Her oppe startet mye av vår moderne skiidrett for over 150 år siden. Gode muligheter for sport og lek tilpasset dagens unge er beste måte å respektere denne historien på.
Kan vi få akebakkene tilbake? Kanskje ved Lian? Vi kan også se for oss områder reservert for de som dyrker hundesporteller ridning? Moderne terrengsykling er også et godt eksempel på at vi må tenke større plass om vi skal åpne marka for alle.Og husk, alt må merkes godt så studentene finner frem. Både på oversiktlige kart og ute i marka. Noen vil si at dette blir for dyrt i dagens sparetid. Når vi tenker oss om, vet vi at det alltid er billigere å forebygge enn å reparere.
God påske!
Arne Blix
sjefredaktør
arne.blix@adresseavisen.no
Diskuter denne saken
Innsendt av Den habile advokaten, 06.05.2009 00:05:06
Min foreløpige vurdering er slik:
Via omreguleringen fra friområde til friluftsområde og med nevnte påfølgende avtaler som innebærer permanent inngjerding til beiteområde (normalt: landbruksformål) fratar man ikke bare allmenheten dens rettigheter bl.a. etter Friluftslovens § 1: (Lovens formål) "Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes."Man bryter muligens også: Plan- og bygninglovens bestemmelse under§ 25: "Reguleringsformålene friluftsområde og naturvernområde kan imidlertid ikke kombineres med reguleringsformålet landbruksområde."Hvordan kan Trondheims politikere vedta noe slikt?Innsendt av Hoppla Hansen, 05.05.2009 18:05:54
Knytter noen kommentarer til dette, ettersom redaktøren tydeligvis ikke har satt seg inn i hva som skjer på Lian.
"Den røde strek må respekteres! Bymarka er stor, men likevel for liten. Den røde strek er allment akseptert som yttergrensen for marka."Det er riktig at den røde strek skal være grensen mellom innmark og utmark, mellom bebygd og ubebygd område. Problemet på Lian er at der har kommunen uten at beboerne ble ordentlig informert flyttet den røde strek slik at et gammelt boligområde (fra tidligere Strinda kommune) plutselig havnet i marka! Dersom man skal "passe på denne grensen som smeder", må man vel også passe litt på så den ikke havner på feil side av boligbebyggelsen!"Innenfor den skal det ikke bygges."Neivel! På Lian er 100 hytteeiendommer nå omregulert til byens billigste boligtomter, og 100 nye eneboliger tillates bygd. Dette samtidig som de fra før av eksisterende boligeiendommene ikke kan bygges ut med en så mye som en millimeter, alt dette "aff hensyyn til friluftsliffvet"."Kan vi få akebakkene tilbake? Kanskje ved Lian?"Det vil ikke skje. Et håndfull mennesker har i all hemmelighet tegnet en eksklusiv avtale med kommunen som gir dem råderett og inngjerdingsrett til hele Lianjordene (200 mål) for de neste 10 årene!Disposisjonsretten er så, gjennom en annen ikke offentliggjort avtale, gitt videre til et knippe personer som er interessert i hester og sauer. Grunnlaget for dette ble lagt med den nye reguleringsplanen gjennom omregulering av området fra friområde til friluftsområde. Leke- og rekreasjonsområdene blir dermed fratatt allmennheten og omgjort til inngjerdet beitemark. Her blir i praksis kun adgang for cowboyer, banditter og indianere av riktig stamme. Omkjøringsmulighet for pilegrimer forventes merket!Innsendt av Vidar Wangsmo, 05.05.2009 22:37:24
Gode poenger. Kanskje på tide å tenke over følgende:
Var Trondheims politikere tilstrekkelig opplyst om diverse betydninger og konsekvenser da de vedtok den nye reguleringsplanen, eller har kanskje også de blitt ført bak lyset slik mange av boligeierne i området gjennom sine klager mener de har blitt? Dette er i så måte bare ett av mange grelle eksempler.I saksfremlegget til reguleringsplanen heter det så forlokkende og visjonsfullt:”Videre er sonen nærmest boligområdene foreslått opprettholdt til friområde. Disse områdene har stor betydning som nærturområde for et stort antall beboere i nærliggende boligområder, og det er hensiktsmessig at disse områdene forvaltes av kommunen.”Dette må vel helt presist kunne sies å beskrive: Lianjordene. Så heter det videre:”Området er rikt på lekearealer i naturlige omgivelser.” En visjon fylkesmannen tydeligvis har latt seg forlokke av, ettersom også han har hyllet denne formuleringen i sin høringsuttalelse.Men så kommer følgende:”De store, sammenhengende rekreasjonsområdene foreslås endret fra friområde til friluftsområde.” -og- ”Dette innebærer ingen endring av hensikten i forhold til gjeldende plan, men er en tilpasning til arealbruksformålene i plan- og bygningsloven.”Var Trondheims politikere da de vedtok planen med bl.a. denne endringen klar over at de derigjennom la grunnlaget for det som nå i praksis følger: at området for de neste ti årene blir omgjort til inngjerdet beitemark, og at et av Trondheims største og mest brukte rekreasjonsområder derved gjøres utilgjengelig for: barn, barnevogner, barnehager, skoler, syklende, bevegelseshemmede, stigåere, pilegrimer, folk med allergi eller utrygghet for hester, kyr og andre husdyr: - i praksis mesteparten av de tidligere brukerne?Ut fra fremstillingen av at endringen av reguleringsformålet ikke skulle innebære noen endring av hensikten; har man ikke da mislykkes totalt?Er Adresseavisens sjefsredaktør villig til å belyse dette videre og ta det opp med politikerne, ettersom det er helt klart at det som har skjedd også er i motsetning til hans visjoner om bl.a. å: ”utvikle den mer mot en park” og ”velutbygget aktivitet” og "mange barn(s) unike aktivitetsmuligheter"?Innsendt av Hobbyjurist, 06.05.2009 00:37:49
Hvordan kan fylkesmannen være instansen som skal stå for behandlingen av klagene, når han ut fra det som her fremstilles på forhånd har støttet planen?
Innsendt av Beiteansvarligheten, 05.05.2009 23:29:11
Er du helt på jordet, eller?
Vet du ikke at selveste Byplankontoret har legalisert inngjerdingen gjennom retningslinjene til planen. Sitat:"Gjerder kan tillates etter søknad, dersom det er i forbindelse med landbruksvirksomhet eller organisert beite."Lian Vel organiserer faktisk slikt beite og har faktisk fått godkjent slik søknad av kommunen!Innsendt av Vidar Wangsmo, 07.05.2009 23:57:03
Nå må det bli slutt på at Lian Vel beskyldes for å ha spilt noen rolle i utformingen av reguleringsplanen. Dere må huske på at dette er en helt ny plan! Se f.eks. på notatet fra rådmannen fra 14.01.2008, der det i forhold til forutgående planarbeid heter: “Vi ber derfor om å få trekke saken og forberede å fremme en helt ny reguleringsplan for området.”
Hvordan kan man da gjennom klagene påstå at det bare er hytteeierne organisert i Lian Vel som har fått delta i planprosessen? Byplankontoret har nå gang på gang påpekt at: "Lian vel har ikke hatt en rolle i utformingen av den nye planen" og: “Etter at planforslaget ble trukket våren 2007 og til et nytt forslag var klart våren 2008, ble det ikke avholdt noen form for arbeidsmøter mellom byplankontoret og Lian vel.”Da må dere vel snart forstå at selv om det i plan- og bygningsloven står helt klart at: "Berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen."(§ 16-1), så har i dette tilfellet ingen berørte enkeltpersoner eller grupper fått anledning til å delta aktivt i planprosessen, selv ikke Lian Vel!
