Det er på høy tid å avslutte den historieløse hetsingen av kristne verdier og anerkjenne behovet for ny vekt på solidaritet.
Endret: 03.07.2009 kl. 08:54
Adresseavisen trykket 11. juni kommentator Trygve Lundemos upresise oppsummering av foredraget jeg holdt på KrFs folkemøte 9. juni. Mitt hovedanliggende var å vise at det liberale sekulære samfunn trenger fornyet vekt på moralsk energi for å demme opp imot den pågående tendensen til at solidaritet svekkes som samfunnslim. Fordi ensidig vekt har vært lagt på vitenskapelig fremdrift, lider kulturen av manglende tilsvarendevekt på medmenneskelig varme.
Det er beklagelig å snakke om at moral er tabubelagt idag. Man blir straks stemplet som moralist. Like fullt er institusjonaliseringen av omsorg moralfilosofisk bekymringsverdig. Måten eldre skipes bort til kalde byråkratiske institusjoner er nedverdigende, psykiatrien eksploderer, hele generasjoner forsvinner i abort, barnevernsbarn misligholdes og den seksuelle frigjøringen går så langt at familiens eksistensgrunnlag er truet. I dagens hedonistiske klima der omsorg, ansvar og troskap anses som gammeldags, våger mennesker knapt å inngå forpliktende partnerskap. Norge har rundt en million eneboere. Moralsk anarki fører til at menneskeverdet og livskvaliteten forringes. Det er på høy tid med en etisk opprustning som kan bidra til ny vekt på solidaritet og det gamle nestekjærlighetsbegrepet.
Europas toneangivende filosof, ateisten Jürgen Habermas påpeker at man har vært for rask til å kaste fra seg den religiøse etikken som kan tilføre den sekulære stat et bedre moralsk fundament. Dette trengs for at borgerne skal oppføre seg tilstrekkelig empatisk overfor hverandre. Han etterlyser i boken The dialectics of secularization etisk-religiøse overbevisninger og rasjonelle religiøse argumenter som kan tilføre den sekulære stat det fundament som trengs for at borgerne skal oppføre seg tilstrekkelig empatisk overfor hverandre. Habermas er i likhet med en rekke filosofer bekymret over det moralske forfallet i Europa. Han sier det er viktig å bygge på den religiøse etikken, fordi den verdiliberale stat åpenbart ikke makter å tilstrekkelig motivere borgerne til solidaritet.
I denne sammenheng rettet jeg under det etter hvert beryktede foredraget skarp kritikk mot likestillingskampen. Dynamikken mellom kjønnene forringes dersom likestilling blir et ideal som krever at kvinnen skal bli lik mannen. Det opprinnelige konstruktive fokus på stemmerett og likeverd har utviklet seg til å bli en knallhard kamp mot mannen. Hvor ble det av vennskapet? Må vi sloss om absolutt alt? Dagens kvinner er dyktige til å fremsette knallharde krav, men lite opptatt av å sette krav til egen adferd. Det er på tide å snakke om likeverd, et begrep som åpner for større forståelse for de genetiske forskjellene mellom kjønnene. Når kjønnskampen går så langt at kvinner som liker å lage mat for å glede mannen blir uglesett, er vi i ferd med å få et mannsfiendtlig samfunn. Andre kulturer har tradisjoner der kvinner fra tidlig alder undervises om kjønnsforskjeller og oppmuntres til å imøtekomme mannens seksuelle behov. Norske feminister har en del å lære av våre utenlandske søstre. Jeg har stor forståelse for at mange norske menn heller velger feminine kvinner fra Russland, Thailand eller afrikanske land. Disse er i det minste opptatt av å ta seg godt ut, glade i å lage mat og dyktige til å tilfredsstillemannen seksuelt. Å betegne utenlandske kvinner som sexdukker er en ufyselig karakteristikk som bekrefter norske kvinners diskriminerende holdninger.
Som født og oppvokst utenfor Norges grenser, har Adresseavisen dog rett i at jeg ofte ser tema fra andre sider enn det tradisjonelle. Forøvrig har jeg ingen tilknytning til bedehusmiljøer og er ingen kirkegjenger blant konservative kristne, men forsvarer likevel deres rett til å bli møtt med respekt på lik linje med andre minoriteter. Det var underlig å merke seg at Lundemo har et negativt forhold til viktige deler av norsk historie. Jeg trodde virkelig at Trondheim som landets eldste hovedstad var stolt av sin tilknytning til både Olav Tryggvasson og Olav den Hellige.
Ingen av oss vil ha tilbake tiden da dobbeltmoralske pietistiske prester avviste ugifte gravide piker på kirketrappen. Men slik pendelen ofte svinger fra den ene ytterlighet til den andre, er dagens samfunn iferd med å legitimere en hedonistisk livsførsel som medfører at egoismen får råderett. Det må altså ateister som Habermas til for å minne om verdifulle sider ved de ti buds etikk. For hvordan går det i et samfunn dersom det blir akseptabelt å lyve? Og bedra hverandre? I dag er det en sterk tendens til å degradere troendes rasjonelle argumenter i det offentlige rom. I et slikt klima er det lett å glemme at såkaltesekulære verdier i europeisk sammenheng nettopp har et religiøst opphav. De er således ikke verdinøytrale. Nå for tiden får man derimot det historieforfalskende inntrykket av at det var opplysningstidensateister eller marginale Human Etisk Forbund som har oppfunnet av det humane menneskesynet. HEF representerer kun 1.7 % av den norske befolkning med statutter som stort sett består av kristen etikk, bareminus gudstro. Bevegelsen er så godt som ikke-eksisterende i utlandet og representerer forrykende lite originalt moralfilosofisk materiale.
Det var derimot kristendommen som la grunnlaget for det humane menneskesynet. Først når kristendom vant terreng i det romerske imperiet kom oppgjøret med slaveriet og innføringen av et nytt menneskesyn som ga verdi til alle uansett kjønn, etnisitet eller klassetilhørighet. Det var den kristne teologien i middelalderen og den spanske skolastikken som danner det moderne grunnlaget for det man i dag kaller menneskerettighetene, ifølge Habermas. Både toleranseprinsippet og likeverdstanken har sitt utspring her, med røtter i et stolt Europa som på høyden av sin intellektuelle storhetstid fostret en markedskapitalisme som brakte velstand til hele den vestlige sivilisasjon. Hvor hadde Vesten vært uten den religiøst funderte respekten for eiendomsrett, arbeid, sparing og reinvestering som la grunnlaget for stabilitet og fremveksten av kapitalismen? Det er på høy tid å avslutte den historieløse hetsingen av kristne verdier og anerkjenne behovet for ny vekt på solidaritet.
hsherlan@online.no
Les kommentaren: Bør vi ta henne på alvor?
Diskuter denne saken
Innsendt av JL, 13.07.2009 10:29:14
Endelig et internasjonalt og friskt pust inn i den trange norske offentligheten der kvinnekampkvinner "eier" hva som kan sies og ikke sies.
Man skal ikke langt utenfor Skandinavia for å finne kvinner som er litt mindre selvfokuserte. Poenget er at dagens rødstrømper har gått for langt i Skandinavia, eller rettere sagt: At de har fått vinne standardene og normene og skjøvet ut andre stemmer. Noe denne debatten er et interessant eksempel på.Det blir litt det samme som at papiravisene er dominert av sosialister/sosialdemokrater. Jfr debatten om den nye høyresiden.Innsendt av Kjetil , 20.06.2009 10:03:47
Det er viktig med debattt, og Herland hopper ut i det. Jeg er grunnleggende uenig med tankene hennes, men håper oppegående mennesker kjenner igjen fundamentalisme uansett hvilken religion det er snakk om.
PS: Kampen mot "politisk korrekthet" er den mest fundamentalistiske i dagens debatter. En overforenklet beskrivelse av alt den som bruker utrykket er uenig i, uten åpning for at andre syn faktisk kan være riktigere.Innsendt av Aina, 19.06.2009 12:34:30
Jeg hadde stor glede av å lese kronikken til Hanne N Hærland. Det er viktig å stille spørsmål ved moral og hvordan vi lever og organiserer samfunnet vårt. Det er beklagelig at utenforstående har en tendens til å slakte eller projisere egen ”drittpakke” inn i andre mennesker. Jeg tenker da på både Hanne og også på Nina Karin Mosen som var i et moralsk ærend for en tid siden. Dette er intellektuelle mennesker, som begge har vist at de stiller seg kritiske til samfunnsutviklingen i forhold til moralske anliggender. Jeg tror vi også har med oss kjønnsforskerne i landet, når vi på nytt bør stille spørsmål ved familien. Å stifte familie er ikke bare et privat anliggende. Det er viktig at både moralske verdier og likestillingsverdier får en likeverdig plass. Det finnes mange eksempler på at likestillingspraksis ødelegger familiene. Kravene fra samfunnets side ser ut til å være individuelle, mens i familien er det kollektive krav og hensyn. Når samfunnets krav truer familienes menn, kvinner og barn, har vi mistet noe på veien. Det finnes eksempler på motstridende krav i familien og i yrkeslivet. Blant annet forpliktelse ovenfor hverandre. Man kan ikke alltid yte like mye over alt. Det bør også være av verdi at menneskene yter til sine familier. Når man tar et menneske inn i livet sitt har man et gjensidig ansvar for hverandre. Mange kvinner har opplevd bruk og kast (og sikkert også menn). Det betyr at et menneske kommer kortvarig inn i livet og tar det man har lyst på og kaster en ut igjen. Dette kjempet vi mot i likestillingens navn, men dette har likevel preget mye av mentaliteten i yrkeslivet i de senere år. Man ansetter noen. Lar de yte og formes av bedriften og kulturen, for deretter å støtes ut ”det er noe galt med deg” = drittpakke.
Innsendt av Atina, 08.03.2010 00:31:13
Budskapet til denne religionshistorikeren (fin tittel, hvordan fikk hun den?)Herland er kort og greit " kvinnfolk er noe herk". Har sikkert rett i det i enkelte tilfeller,like sant det, som at historien sier mannfolk er noe herk". Hva vil hun oppnå?
Dette blir for dumt.Innsendt av Anarko-Syndikalist, 17.06.2009 13:38:53
Det var derimot kristendommen som la grunnlaget for det humane menneskesynet."
Dette er ren og skjær løgn fra Herland. Det er ikke pågrunn av kristendommen men på tross av kristendommen at vi i dag har et humant menneskesyn. Hadde det ikke vært for folk kjempet mot kristendommen, ville folk fortsatt blitt satt i fengsel homofili og annen aktivitet kristne ser på som syndfull.Kristne verdier er: frelse, synd, skam, bot, ydmykhet, nidkjærhet, forsakelse, underdanighet, lydighet, gudsfrykt og tukt.Humant meneskesyn? neiInnsendt av rakel, 19.06.2009 23:57:15
Huff, det er trist å lese innlegg fra slike som Anarko-Syndikalist som er til de grader kunnskapsløse om sin egen religion. Du vet da vel i det minste at kristenretten fikk avskaffet barnedrap og andre barbariske skikker? Anbefalt litteratur for deg er bl.a. den danske filosofen Kai Sørlander. Det er nettopp i kristendommen forutsetningen for nestekjærlighet og humanisme ligger. Hvorfor tror du ellers kjennetegnet for land med menneskerettigheter, levende demokrati og frihet er kristne land? Dine tanker er slik de såkalt radikale begynte å tenke for 30-40 år siden. Utrolig mye av dette tankegodset sitter som støpt i manges hjerner til tross for at vitenskap, forskning og historisk empiri viser at du og dine likesinnede tar så feil. Hvor er de nye intellektuelle som skal lede generasjonene videre i dette landet? Jeg blir rett og slett skremt av slik uvitenhet. Håper du som skriver slikt ikke er en dag over 25. da skal jeg være villig til å sette uttalelsen på de unge og uerfarnes konto. Les, lær og tenk!
Innsendt av Janne, 17.06.2009 21:58:53
Selvsagt var det kistendommen som avskaffet rituelle barnedrap i gamle Rom, samt slavehandel m.m. Det ser ut som om du har bommet på fakta her... her er det nok du som er løgneren... Dette er knallharde fakta som ikke kan overses.. selv om du har dine subjektive oppfatninger...
Innsendt av Anarko-Syndikalist, 17.06.2009 13:33:20
Det kristne kan gjøre er å slutte å påberope seg enerett på verdier som går på tvers av religioner og livssyn. Å tro at verdier som, menneskeverd, solidaritet, likhet og sannhet er kun kristne verdier er en fordumming.
Demokrati er ingen kristen verdi. Diktaturet var Jesu ideal, med gjeter og saueflokk som bilde. Les Jesu lignelser, f.eks. i Lukas 19:27: «Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!» De kristne har i høy grad levd opp til dette. Samarbeid er heller ingen typisk kristen verdi. De kristne har konkurrert seg i mellom om å «frelse sjeler». De har gått til krig mot hverandre for den «rette» kristentro. Åndsfrihet og toleranse er heller ikke kristne verdier. Jesus truet annerledes tenkende mennesker med evig pine. Sensur og intoleranse har vært typisk for de kristne. Religionskriger, hekse- og kjetterprosesser taler sitt tydelige språk. I Norge har fremdeles Blasfemiparagrafen, selv om ingen er dømt for blasfemi siden 1912.Likeverd og likestilling har lite med kristendommen å gjøre. Hvor ble det av indianernes og afrikanernes likeverd da de ble tvangskristnet? Hva med kvinners og homofiles likeverd og likestilling i de kristne miljøer? Forøvrig kan Hanne Herland og andre kristenfundamentalister stappe bibelen opp en viss plass.Innsendt av Bjarne, 17.06.2009 22:06:18
Det ser jammen ut som om du har panikk for at dine egne oppfatninger skal endres. Herland har nok rimelig mye mere rett i det hun sier. Budet over alle bud. Du skal elske din neste som deg selv.".. nestekjørlighet = solidariet. De fleste vestlige humanisktiske idealer kommer alle fra kristendommen.. før det så kjørte både romeriket og vikingene en litt annen linje... etter innføringen av kristendommen i Norge har det stått dårlig til med den Norske drepingen og erobringen av andre stater... Det ser jammen ut til at du har fått et dårlig inntrykk av de som representerer kristendommen i din nærhet...
Innsendt av PER ULV, 17.06.2009 13:25:41
RETT OG SLETT DENNE DAMA,JEG ER LEI AV GAMMEL OPPVARMET SUPPE AV POLITISK KOREKTHET.LA OSS FÅ FLERE SLIKE INN I DEBATTER.
Innsendt av MølleMø, 17.06.2009 12:43:49
Fantastisk å lese en velformulert og velskrevet artikkel i Adressa. Et sjelden, men kjærkomment syn!
Innsendt av Hans, 16.06.2009 22:10:35
Takk og takk ! Du er helt enestående i måte å løfte aktuelle tema. Dette er et viktig tema som det er et utrolig viktig å få belyst. Stå på!Vi er utrolig mange som støtter deg i denne kampen for det norske samfunnet !
Innsendt av Tenker., 16.06.2009 17:16:03
Du er en ny og viktig stemme i vårt offentlige rom. Du trengs for vårt offentlige rom er i ferd med å få luftmangel av politisk, korrekte, vedtatte sannheter fra 1970-tallet. Du utfordrer vår måte å tenke på og gjett om vi trenger det?!
