Ungdomstrinnet i grunnskolen framstår i noen sammenhenger som et glemt skoletrinn.
Endret: 23.06.2009 kl. 09:17
Ungdomstrinnet representerer en viktig epoke i unge menneskers liv, spesielt fordi det er en periode med store forandringer. Ungdomstrinnet er en god plattform hvor motivasjon for fortsatt skolegang kan skapes. Vi peker i denne kronikken på noen muligheter til dette ved å lytte til det unge mennesker sier om tiden på ungdomstrinnet.
Fra vårt ståsted, med inngående kunnskap om norsk og finsk lærerutdanning og skole, ble vi inspirert til å snu på PISA. I mai – juni 2008 gjennomførte vi en studie ved seks skoler (to norske, to finlandssvenske og to finske). Vi ba femtenåringene beskrive skolens undervisning og egen læring, og det sosiale fellesskapet i skolen. Elevene ble også spurt om hvilke forventninger de hadde til kommende år i videregående skole. Vi fikk svar fra drøyt 170 elever, like mange gutter og jenter i de tre språkgruppene. Halvparten av elevene bor i byer, den andre i bygder.
Av svarene framgår det meget tydelig at elevene har forstått én hensikt med skolen: De skal lære seg noe. Elevene er også sosialisert inn i en tradisjonell skolekulturforståelse med pugging og ensformighet. Det elevene formulerer, kan med den tyske pedagogen Tomas Ziehes ord beskrives som et hav av rutine, men med øyer av intensitet. Slike øyer kan være gode møter med venner og lærere – møter som betyr mye for elevenes faglige utvikling.
Målet med PISA-undersøkelsen i 2006 var å finne ut hvor godt skolen forbereder elevene på framtidens utfordringer, og å finne ut hvordan man eventuelt kan forbedre undervisningen. Norske forskere peker på at for svak pedagogisk ledelse i klasserommet er en hovedårsak til å forstå den faglige nedgangen i de fagene som inngår i undersøkelsen fra 2006. I følge Utdanningsforbundet mener norske lærere at PISA får for mye oppmerksomhet og at dette bidrar til å endre på skolens fokus. Finske 15-åringer har de høyeste gjennomsnittsskårene i denne undersøkelsen. I Finland må lærerne ha en mastergrad fra universitetet for å undervise i grunnskolen og i videregående opplæring, og landets forskere mener det er en klar sammenheng mellom de gode nasjonale resultatene og lærernes utdanning.
Skolen får ganske god karakter i Finland og i Norge. Finske elever i byene gir skolen høy karakter, mens gutter fra bygder i Finland og Norge gir skolen en middels svak karakter. De praktisk-estetiske fagene rager høyt over de andre fagene i popularitet blant finske og norske elever. På en del punkter er det større forskjeller mellom elever fra bygd og fra by enn det er totalt sett mellom elever i Finland og Norge. Vår lille komparative studie viser at elevene i alle kategorier er enstemmige på ett punkt: Vennene i skolene «gjör skolan underbar att gå till». «Vennene i skolen er alt». Uten venner ville skolen vært «et rent helvete». «Uten venner skulle jeg ikke orket å gå på skolen», sier noen.
Uten venner hadde skolen vært tung og vanskelig, og elevene er bortimot lyriske når de beskriver hvordan venner lytter, hjelper og er der for dem. Skoleforsker Thomas Nordahl skrev for ti år siden at den viktigste grunnen for norske elever til å gå på ungdomsskolen, er å treffe venner. Nordahl nevner at mellom ti og femten prosent av elevene på ungdomstrinnet er utenfor dette fellesskapet, og at skoletiden blir vanskelig og tung fordi det ikke finnes felleskap for alle. Den svenske skoleforskeren Anders Garpelin (2003) skriver i en rapport at mange svenske ungdomsskoleelever ikke hadde klart seg gjennom skolen uten venners støtte, og han spør hvordan tilværelsen fortoner seg for dem som savner en slik støtte.
I vår studie forteller norske og finske elever om dårlig miljø i klassen ved starten av ungdomsskolen, som er åttende trinn i Norge og sjuende trinn i Finland. I avgangsklassen derimot, blir samhold og miljø beskrevet slik: «Tiende trinn er konge!» Mange elever omtaler skolen på en positiv måte. De aller fleste i vår studie vil ikke forandre skolen, de synes den er bra som den er. I følge elevene er en god lærer en som kan faget sitt og som kan lede læringen i klasserommet. En god lærer evner å variere undervisningen og forholder seg til elevene på en yrkesetisk god og trygg måte. En god lærer er rettferdig, hjelpsom og ser alle. Elevenes kritikk av skolen er imidlertid ramsalt på noen punkter. Kritikken rammer lærere som ikke kan sine fag, og den rammer ensformig undervisning. De unge vet at kvalitet og kreativitet kan kombineres slik at skolen blir et meningsfullt sted for de unge. Garpelins viktigste konklusjon er at den avgjørende forutsetningen for utvikling og læring, er kvaliteten på møtet mellom mennesker i miljøet, unge og voksne. Han sier også at den fagdidaktiske dyktigheten og faglige kompetansen hos læreren er sentralt, men dette og alt annet blir mindre viktig hvis ikke de menneskelige relasjoner er gode. Her er gjensidig respekt et nøkkelord.
Elevene mener skoletilbudet i videregående skole vil gi nye muligheter til å utvikle deres individuelle livsprosjekter. «Jeg er klar for neste skole», sier en del av elevene. I den skolen vil de lære masse nytt og de håper å få nye venner. Mange forventer mye mer ansvar i videregående skole. Men noen er også engstelige for det nye. For disse er det viktig at atskillelser og møter i overgangen fra ungdomstrinnet til videregående skole skjer innenfor trygge rammer.
Unge mennesker opplever sosiale relasjoner med andre, elever og lærere, som helt avgjørende for en skole med både mening og læring. Dette mener vi er en rimelig konklusjon på bakgrunn av de elevstemmer vi har lyttet til i Finland og i Norge.
anna.l.ostern@plu.ntnu.no
gunnar.engvik@plu.ntnu.no
