Knapt noen partileder har utenfor Stortinget innrømmet tabber og beklaget sine uttalelser slik Kristin Halvorsen har gjort i striden om fattigdomsbekjempelse.
Endret: 02.09.2009 kl. 16:20
Halvorsens unnskyldning satt langt inne.
Derfor kan SV-lederen ha et berettiget håp om en ny start på valgkampen når hun i dag tar fatt på en ny og hektisk uke.
Toppolitikere som er i stand til å beklage og legge seg flat etter å ha dummet seg ut, har en tendens til å få tilgivelse – i hvert fall i mediene. Det er tross alt menneskelig å feile, og etter en såpass saftig selvkritikk som det Halvorsen har kommet med, kan hun forsøke å starte på nytt med blanke ark.
Men det henger jo igjen et pinlig inntrykk av en partileder som må tvinges til å erkjenne realitetene og presses til selvkritikk. – Jeg har fått en kraftig oppstrammer av Karin Andersen, sa Halvorsen som forklaring på at hun fredag kveld snudde trill rundt og ba om unnskyldning overfor de fattige. Som leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget var det Karin Andersen (SV) som sørget for at SV-lederen dempet arrogansen til fordel for litt ydmykhet.
Det var med stor moralsk patos Halvorsen i valgkampen for fire år siden knuste til mot Kjell Magne Bondevik (KrF). Påstanden var at det var lett å utrydde fattigdommen. Hun hevdet det bare handlet om politisk vilje. Representanter for de fattige slo leir utenfor Soria Moria under regjeringsforhandlingene. Løftet som ble gitt var at de rødgrønne skulle "utrydde fattigdom".
Men så viser det seg altså at det ikke er blitt færre fattige etter fire år med Halvorsen i regjering. Det er faktisk blitt flere. Og SV-lederen er kommet frem til at fattigdommen likevel ikke lar seg utrydde. Det er en snuoperasjon vi knapt har sett maken til.
Fattigdom er et vanskelig valgkamptema. Tallene debatten bygger på er fra 2007, og fattigdom er et relativt begrep. Spørsmål blir hvor grensen skal gå. Ifølge EUs definisjon skal det være 350 000 fattige i Norge. Den rødgrønne løsningen på fattigdomsbekjempelsen har vært den såkalte arbeidslinjen. Men heller ikke den har fungert. Nye beregninger viser at etter fire år med rødgrønt styre står flere utenfor arbeidslivet, avhengig av ulike trygdeordninger.
Halvorsens unnskyldning satt langt inne. Først etter massiv kritikk også internt i partiet, pluss slakt i mediene, bøyer hun av. Hennes første forsøk på bortforklaringer var så pinlig at Adresseavisen ga henne 1 på terningen sist uke. Det må være den dårligste karakteren Kristin Halvorsen har fått etter at hun ble statsråd. Hadde hun lagt seg flat og innrømmet at hun både har tatt grundig feil og brutt sine klare løfter overfor de fattige, ville det har stilt seg helt annerledes.
Men nå har Halvorsen sagt unnskyld. Etter en svart uke, kan hun derfor starte med blanke ark.
Harry.strand@adresseavisen.no
Diskuter denne saken
Innsendt av Bjørn E., 25.08.2009 00:26:15
Hun kan jo gjerne beklage, da stopper hun kritikken, men spørsmålet er om hun forstår hva som skal til for å stoppe fattigdommen.
1) Inntektskløfta må gjøres mindre2) Boligpolitikken må endres slik at de som lever på et minstegrunnlag kan få egen bopel på en enklere måte.3) Statsansatte må skoleres i "kundebehandling", slik at mennesker som søker til NAV for hjelp får den hjelp Stortinget har bestemt at de skal ha.Klarer hun disse 3 er vi på god vei til å løse fattigdomsproblemetInnsendt av Tomas Bakken, 25.08.2009 06:40:59
Hvis de fattige kunne vært litt mer villig til å flytte å seg, så ville mange slutte å være fattige.
I dagens kommune Norge, finnes det uttalige småkommuner som mangler arbeidskraft, alt fra kommunal ledelse til vaskehjelp. Hadde noen vært litt villig til å "ofre" seg litt, med å flytte vekk feks fra Oslo noen år, slik at de kunne fått arbeidserfaring og stabil økonomi, før de eventuelt flyttet tilbake igjen.Men jeg er enig med NAV ansatte og deres behandling av arbeidsledige personer. Her kan de gjøres mye for å få opp standaren på de ansatte.Innsendt av FH, 25.08.2009 12:18:25
"Hvis de fattige kunne vært litt mer villig til å flytte å seg, så ville mange slutte å være fattige."
Et utsagn som kun kan komme fra en person som overhodet ikke vet hva det å være fattig innebærer.Du skulle vel ikke tilfeldigvis være politiker du Tomas?Innsendt av Kallenavn, 24.08.2009 17:51:58
Kristin beklaget ingenting første, andre og tredje gangen hun ble konfrontert med denne saken fordi hun mente dette ikke var noen ting å beklage siden hun mente regjeringen "tross alt hadde gjort mye". Hun beklaget ikke dette før hun ble kraftig refset av sine egne for sin arrogante oppførsel, derfor kommer hun nå med denne "beklagelsen". Hun ble tvunget til det med andre ord.
Innsendt av o s, 24.08.2009 16:30:34
Flott av Kristin å beklage at svært lite er gjort med fattigdomsbekjempelsen. Flott at hun også innrømmer å ha laget et skattesystem som hun selv tjener tusener på. Hun er en "kjempedame". Når kommer neste innrømmelse og beklagelse mon tro.
Innsendt av Snorre Valen, 24.08.2009 14:43:45
SV ønsker en mye sterkere regulering av inkassonæringa. Fra SVs program:
Det må legges flere begrensninger på muligheten for aggressiv markedsføring av forbrukslån, og begrensinger i adgangen til videresalg av gjeld. En ordning der skyldneren gis forkjøpsrett ved overdragelse av fordringer må utredes, og inkassogebyrene må reduseres.Innsendt av Kjell, 25.08.2009 13:25:56
Det er enkelt å peke på andre, men det mest nærliggende hadde kanskje vært å starte med det offentlige og deres purregebyr når en ikke betaler i tide... Hvorfor har dere ikke gjort noe med dette de siste 4 åra?
Innsendt av oj, 24.08.2009 19:51:16
Her prøver Snore Valen å avspore debatten igjen!
Debatten handler ikke om fattigdomsbekjempelse, men om politikere som lover mer enn de klarer å holde ( med viten og vilje?? ).Hva står det i SVs program om det?Innsendt av Knut Labeit, 24.08.2009 14:01:42
At ett unnskyld setter en sterk over alt. I mediaverden synes det slik. Det er kommet så langt at ett mord nesten kan tilgis av ordet unnskyld. Men nå er det valgkamp og vi kan unnskylde alt fra de rød-grønne. FRP derimot bør ikke slippe unna noe som helst med en enkel beklagelse.
Innsendt av Peder Ås, 24.08.2009 13:56:58
I Norge lar man private organisasjoner ilegge fattige straffeavgifter (salær) for å ikke ha nok penger til å gjøre opp for seg. Kanskje burde man endre denne praksisen å flytte kostnaden for innkreving over på kreditor? Eller kanskje til og med flytte ansvaret for kredditvurdering over på kreditor (den profesjonelle) som man har gjort i f.eks. Storbritannia?
Det viser liten respekt for de fattige å ikke endre disse lovene. Klart de som ikke KAN betale blir fristet av lånetilbud og kredittkjøp; Klart de går i fellen når kreditoriene er hjerteløse, dumme og grådige.Greed works! La de grådige ta risikoen!Innsendt av Skrue McDuck, 24.08.2009 18:17:50
Jeg forsøkte nå å skrive en slags saklig kommentar til dette innlegget, men jeg må inrømme at jeg faktisk ikke klarte det. Derfor skriver jeg følgende:
DET MÅ DA VÆRE KLINKENDE KLART AT GJELDSSTIFTER HAR DET HELE OG FULLE ANSVAR FOR Å GJØRE OPP GJELDEN SIN, OG SKAL BETALE ANDRES KOSTNADER MED Å INNDRIVE GJELDEN, KOSTE HVA DET KOSTE VIL.Kan du forklare meg hvordan et samfunn ellers skal kunne fungere. Hvis alle gir f slutter systemet å fungere."Irritert"Innsendt av klovn, 25.08.2009 07:38:00
Det å sende ut et inkassovarsel tar mindre enn et minutt og de krever rundt 860 kroner for å skrive dette brevet. Er ikke dette hårreisende så vet ikke jeg? Selv ikke alle de udugelige advokatene som kjøper opp gjeld er ikke verdt slike timepriser. Deretter trenger dwe faktiske ikke å sende ut varselene sine om betaling heller så lenge de har en kopi av brevet selv. Systemet antar at brev er sendt ut sålenge man har en kopi. Dermed sparer bransjen porto også og høyere inntekter. Du tjener mer penger på å drive inn innkasso enn at folk betaler regningene sine. Ergo alle i bransjen tjener på å drive innkassovirksomhet. Innkassovarsler bør kreves at de sendes som rekomandert brev. Dyrt for bransjen men kanskje på tide for å rydde bort useriøse i bransjen. Idag er praksis at det er umulig å nå frem mot inkassovirksomhet og de aller fleste privatpersoner har ikke mulighet til å bringe slike saker inn i rettssystemet. Økonomien avgjør og gir for stor riskio for å tape med de saksomkostninger dette medbringer.
