Mandag denne uken var D-dagen for traumeenheten ved Betania Malvik. Et unikt tilbud av sitt slag i Norge legges ned.
Endret: 03.09.2009 kl. 11:25
Dessverre besluttet Helse Midt-Norge å avslutte driftsavtalen med Betania Malvik. I følge konstituert medisinsk direktør i Helse Midt-Norge, Henrik Sandbu, er begrunnelsen at en stor gruppe pasienter påpeker at de har blitt dårligere etter behandlingsoppholdet ved Betania Malvik. Riktig nok viser en større gruppe at de fått det bedre også, men dette er tydelig av underordnet interesse for Helse Midt-Norge.
Rapporten bygger på intervju av 28 av de tidligere pasientene. En tredjedel av de spurte oppgir å ha blitt verre, mens 2/3 har merket bedring eller ingen endring etter behandlingen.
Jeg ble ikke spurt om å delta i undersøkelsen, men hadde jeg blitt spurt hadde jeg sagt at jeg endelig har fått et liv. Jeg er ikke lenger en svingdørspasient i akuttpsykiatrien. Jeg har det bedre enn før. Ikke bra alltid, men bedre enn før jeg hadde mine første 10 uker i traumebehandling. Jeg har vært i slik behandling i to perioder. Tilsammen 20 uker. Vi begynner å bli ganske mange som har søkt om gjentatt traumebehandling. Noen vil si det er en fallitterklæring å si at en periode ikke er nok. At ti uker ikke har hjulpet. Jeg vil si tvert imot. Jeg vil si at de første ti ukene hjalp så mye at jeg ville prøve om ti nye uker kunne gjøre samme nytte. Mange år med pågående overgrep, og deretter å dekke over dem, samt de skadene historien har påført meg, tar lenger tid enn ti uker å bearbeide. På Betania har jeg åpnet mange dører til videre arbeid for et bedre liv.
Jeg har for første gang på mange år fått et håp for framtida. Et håp den tradisjonelle psykiatrien ikke har klarte å få meg til å tro på. Vi trenger også den tradisjonelle psykiatrien, men det er likevel noe annet å komme til Betania og oppleve at jeg er et friskt menneske. Jeg er et menneske, selv om symptomene mine ville tilsi at jeg ble stemplet som et sykt i et annet system. Tilbudet gir mulighet til å ta fatt på bearbeidingsprosessen på flere ulike måter, hvilket jeg vil påstå er stor mangelvare i det psykiatrisystemet vi kjenner i dag. På Betania har jeg fått lov å være barn, selv om jeg er voksen. De har i større grad enn noen andre skjønt at barnet i meg trenger å få komme fram, bli sett og anerkjent før det kan vokse seg større og bli integrert som en del av det voksne meg. Det er helt nødvendig for å kunne ha omsorg for meg og kjenne at også jeg er verdt en hel del.
Ved traumeenheten tar de utgangspunkt i årsaken bak symptomene. Det er en allmenn oppfatning blant pasienter ved Betania Malvik at den tradisjonelle psykiatrien har alt for lite kunnskap om seksuelle overgrep og hvordan disse best kan bearbeides. Den tradisjonelle psykiatrien kan nok lindre akutte symptomer, men hvor lenge kan man forvente at symptomene holder seg borte så lenge årsaken til dem fremdeles ligger der ubearbeidet?
Det har vært mye snakk om falske minner i forbindelse med Betania Malvik og behandling av traumehistorier som ofte kan være utrolige og groteske. Jeg skulle veldig gjerne ønske at minnene mine var falske. Da hadde jeg kanskje sluppet fri fra selvdestruktivitet, skam og alt det andre som har preget livet mitt i så mange år. Men dessverre er minnene mine ekte, og jeg vil kreve å bli trodd. Jeg vil også kreve å få den hjelpen jeg trenger. Det er jeg verdt.
At traumeenheten ved Betania Malvik nå får varslet stopp i driftsavtalen med Helse Midt-Norge kjennes som en undergravelse av min verdi. Det er en undergravelse av den historien som har vært mitt liv. Det er å skyve meg og historien min under teppet. Akkurat som skitt man ikke vil vise andre. Avgjørelsen Helse Midt-Norge nå har truffet forbeholder jeg meg retten til å ta meget personlig. Jeg blir ikke trodd av Helse Midt-Norge når jeg sier at traumeenheten ved Betania Malvik er en behandlingsform som har hjulpet meg og mange med meg.
Det er et ordtak som sier at det gjerne blir verre før det blir bedre. Traumebehandling er intet unntak i så måte. Det er tøft, til tider uutholdelig å møte den virkeligheten en i så mange år har prøvd å rømme ifra. Det er smertefullt å skulle forholde seg til alle de svik som har blitt begått i alle de årene en som barn var alene i verden. Det er en selvfølge at alt dette nødvendigvis må gjøre vondt når man endelig våger å ta virkeligheten inn over seg. Helingsprosessen vil gjerne ta noe tid. Lang tid for mange.
En tredjedel av de spurte oppgir altså å ha fått det verre etter opphold på Betania Malvik. Det kan så være. Kanskje var ikke tilbudet rett for dem? Kanskje ble vonde følelser vekket til live gjennom å få kontakt med dem og historien bak? Kanskje kan det være mange årsaker til at tilværelsen blir vanskelig etter å ha møtt seg selv og det som har vært virkeligheten i så mange år. Men dersom man skal legge ned et tilbud på bakgrunn av 1/3 i et utvalg, som heller ikke kan være stort nok til å være representativt, da synes jeg det er merkverdig at de psykiatriske sykehusene og distriktspsykiatriske sentrene fremdeles får drive sitt virke slik de gjør. Er det noen som spør disse pasientene? Har forfatterne av rapporten og Helse Midt-Norge forresten tatt seg bryet med å undersøke nedgang eller oppgang i innleggelser i psykiatrisk sykehus blant de som har vært i behandling ved Betania Malvik? Det kunne jo vært et poeng når man skal uttale seg om folk har det bedre eller verre en gitt tid etter behandlingsoppholdet ved Betania.
Dette er jo dessuten noe objektivt målbart. Noe som etter min mening vil være både gyldig og pålitelig i tillegg til å faktisk snakke med de pasientene som bli rammet av nedleggelsen av et godt, unikt og verdig behandlingstilbud for seksuelt misbrukte. Et tilbud som brukerne selv har kjempet fram og formet, fordi det i realiteten ikke eksisterer andre alternativ i behandlingen av relasjonstraumer.
julie.storsve@gmail.com
Diskuter denne saken
Innsendt av Kari Sparhell, 05.09.2009 11:00:54
Hei Julie. Fint å høre om at det finnes tilbud innen psykiartien som faktisk hjelper. Finnes det andre der ute med "syke" historier med "happy ending" ? Jeg er i ferd med å starte opp for å samle bedringshistorier i eller utenfor psykiatrien.
Innsendt av Lisa, 03.09.2009 20:48:15
Nettopp!! Tusen takk Julie,som Alice sier,du har satt ord på det som så mange av oss som har vært på Betania Malvik tenker,føler og har opplevd med det unike tilbudet der!!
Traumeenheten på Betania Malvik er så utrolig viktig,og den trengs!!Innsendt av Alice, 03.09.2009 18:58:51
Fantastisk bra skrevet! Som om jeg skulle sagt det selv!
Håper nå at Helse Midt Norge snur:) Og kan ta litt hensyn til flertallet i undersøkelsen, som jo ble bedre! Vi er verdt noe vi og! Og vi fortjener muligheten til en behandling som denne. Takk Julie, for en fantastisk kronikk. Du har her satt ord på det veldig mange av oss tenker og føler på!
