Kirkevalg er ikke som andre valg. En slags barneskoleutgave av ordentlig valg – med banning
Endret: 16.09.2009 kl. 09:07
For noen av oss som forsøkte oss på flere borgerplikter i en smekk, slik myndighet må ha tenkt vi skulle, ble kirkevalget en valgopplevelse utenom det vanlige. Vel installert bak gardinene i stemmelokalet for stortingsvalget, så jeg forgjeves etter listene til kirkevalget. «Kirkevalget er i et hus ved siden av. Et rødt hus til høyre for utgangen», opplyste valgfunksjonæren på spørsmål om hvor det andre valget var hen.
Da jeg entret det røde huset til høyre for utgangen, slo de bange anelsene for alvor inn. Det var folk der, men bærende ut og inn på møbler og gjenstander så det ut som om de forberedte loppemarked, snarere enn nytt bispedømmeråd. «Er det her kirkevalget er?», spurte jeg en røslig kar. «Bare legg stemmene i kassen på døra», flirte han, så jeg skjønte jeg var kommet feil.
Utenfor fikk jeg heldigvis øye på en liten plakat, påskrevet «Kirkevalg» og en pil med kulepenn, slik unger varsler om tombola. Bak pilen var et rødt hus, og forbi gangen var et rom som lignet mer på kontoret til avdelingslederen min enn et valglokale. Det lå noen valglister der, og to pulter uten skjerming eller noen form for avlukke, slik at de fleste som var i lokalet kunne se hva jeg gjorde med listene, om de ville. Heldigvis var det bare tre andre velgere der.
Stemningen minnet til forveksling om da vi første gang valgte tillitselev på barneskolen og læreren fortalte oss både hva demokrati var og hvem vi burde stemme på. Idyllen under kirkevalget ble imidlertid brutt av engasjert diskusjon mellom en velger og valgfunksjonærene. Han hadde glemt kortet sitt, og fikk opplyst at han skulle stemme på menighetsrådet til Strinda.
«Men det er da ikke Strinda som er min menighet!» ropte han, med stadig stigende engasjement. Valgfunksjonæren opplyste høflig og lavmælt at listene viste Strinda, til velgerens økende forbitrelse. Plutselig sprakk det for han, og han ropte «Faen, heller!», så det runget i lokalet. Jeg holdt på å dette av stolen, og kom til å stryke en lærer fra lista til mitt menighetsråd i ren vanvare. Etter å ha fått summet meg, tenkte jeg det kanskje var en mening med det og lot det stå. Kirkevalg er definitivt ikke som andre valg.
