Endret: 24.09.2009 kl. 08:24
Verneplikten omfatter i praksis bare en liten del av våre ungdomskull
Avtroppende forsvarssjef Sverre Diesen mener at dagens vernepliktsordning vil være meningsløs om få år. Regjeringen bør foreta en grundig gjennomgang av modellen for rekruttering av personell til fremtidens forsvar.
Diesen ønsker en omlegging til et mer profesjonalisert forsvar der en større del av mannskapene er yrkessoldater. Vårt forsvar er basert på allmenn verneplikt. Alle gutter i 19 - 20 årsalderen kan i prinsippet bli innkalt til ett års førstegangstjeneste, mens jenter kan tjenestegjøre på frivillig basis. Det er bred politisk enighet om den allmenne verneplikten. Den oppfattes som en garanti for den demokratiske kontroll med militærmakten, sikrer folkelig forankring og bidrar til å styrke forsvarsviljen. Dette er viktige overordnede verdier som fortsatt bør ligge til grunn for den videre utvikling av forsvaret.
Forsvaret har gått gjennom store forandringer fra den kalde krigens dager, det samme har trusselbildet. Vi har ikke lenger et mobiliseringsforsvar mot en mulig invasjon. I dag er våre sikkerhetspolitiske utfordringer særlig knyttet til Nord-områdene, samtidig som vi deltar i avgrensede, internasjonale militære operasjoner innenfor rammen av FN og Nato.
Forsvaret trenger ikke lenger mange soldater, men de trenger høyt kvalifiserte soldater. I dag innkalles bare 7 - 9000 vernepliktige i året, av et kull på totalt 60.000 jenter og gutter. Verneplikten omfatter dermed i praksis bare en liten andel av våre ungdommer. Reduksjonen i antall soldater i førstegangstjeneste henger også sammen med de stramme økonomiske rammene Forsvaret har hatt de siste årene.
Etter ett år med rekruttskole og trening, sendes de fleste soldatene hjem. Nye rekrutter tas inn, de skoleres og øves i bruk av til dels svært avansert utstyr. Så begynner man på nytt, med nye soldater som skal gjennom den samme opplæringen. Vi er enig med Diesen i at dette er å sløse med ressurser.
Vi ser fornuften i å ta vare på soldater som har fått høyt spesialisert opplæring i bruk av svært kostbart og teknologisk avansert militært utstyr. Mange av disse soldatene verver seg til internasjonale operasjoner, eller velger en yrkesutdannelse i Forsvaret. Det er verdt å merke seg at grunnlaget for å rekruttere soldater og befal, fortsatt er den allmenne verneplikten. Det er en allmenn plikt til å stå til disposisjon for forsvaret, mens bare et fåtall blir valgt ut til å tjenestegjøre.
Forsvarssjefen som fratrer 1. oktober, ber regjeringen sette ned en vernpliktskommisjon for å utrede en mer hensiktsmessig bruk av verneplikten. Vi synes dette er et fornuftig forslag som bør følges opp i kommende periode. De rødgrønne sier i Soria Moria I at de vil opprettholde den allmenne verneplikten, tilpasset en ny tid. Den nye tid er blant annet flere profesjonelle soldater. Det grunnleggende må være at også et mer profesjonalisert forsvar er underlagt demokratisk kontroll.
Diskuter denne saken
Innsendt av Kjetil , 24.09.2009 12:33:11
Dette er reflektert og godt, men etter min mening er det grunn til å rope et enda høyrer varsko i forhold til den demokratiske kontrollen med et profesjonelt forsvar.
Modellen med et "folkeforsvar" eller "totalforsvar" er helt fraværende i den debatten som yrkesmillitære fører. Det er forstålig at dagens verdensbilde ikke setter de samme kravene til forsvar som bildet noen år tilbake, men dette bildet kan like gjerne komme tilbake om få år. Norges eneste troverdige forsvar (ikke angrep) er et folkeforsvar bygget på blant annet et fungerende Heimevern under våpen som kan påføre en angripende part så store problemer som mulig. Så enkelt og vanskelig er det. Internasjonale operasjoner er IKKE en del av Nasjonalforsvaret etter min mening.
