Kronikk fredag 06.11. 2009

I seng med fienden

Saken oppdateres.

Foran premieren på Trøndelag Teater i kveld er det grunn til å minne om at det under den andre verdenskrig fantes «tyskertøser» i mange land, selv på Island som var okkupert av amerikanerne! Selvsagt var det ikke tyskere på Island. Men likevel fantes det «tøser» også der fordi kvinner som innleder et seksuelt forhold til fienden – eller det vi i det siste tilfelle kan kalle «de andre» – så sterkt berører det som kalles menns ære, og ære er ekstra viktig under en krig.

Temaet er like gammelt som historien. «Skitunge, åtsel av et bleknebb, talgfjes», roper Julies far i Shakespares meste berømte teaterstykke når han får vite at hun vil gifte seg med erkefiendens sønn. I krig betraktes kvinners «renhet» som absolutt. Når kvinnen i tillegg blir med barn, har fienden på mer enn en måte vunnet. Mannens – og følgelig samfunnets – «eiendomsrett» blir krenket. Derfor blir det som ofte kalles «det horisontale landssvik», betraktet som et dobbelt svik.

I de okkuperte landene fikk disse kvinnene sterkt nedsettende betegnelser. I Norge ble de kalt «tyskertøs» – som er navnet også på Trøndelag Teaters forestilling– eller «scheine-kvins» som de ofte ble kalt lokalt (etter schein – midlertidige (penge)sedler som de tyske soldatene hadde med seg). I andre vesteuropeiske land fikk de betegnelser i alle varianter av «hore» og «feltmadrass». Men nyere forskning viser altså at de islandske jentene som ga seg inn med de britiske og amerikanske soldatene som okkuperte sagaøya, ble sett like mye ned på! De var også «horer»!





Etter som krigen artet seg mer brutalt og helt annerledes i Østeuropa, er dette ikke noe tema der. Det var det heller ikke i Tyskland etter krigen der fraterniseringen var like sterk mellom amerikanske soldater og tyske kvinner, og der nøden var større. Den norske Tysklandsbrigaden sto heller ikke tilbake – om det kan uttrykkes slik. Alt dette er et tema som intet land er stolt av eller som historikere sysselsetter seg med. I Norge som kanskje mer enn noe annet okkupert land – og der okkupasjonen heller ikke var så direkte blodig etter som nordmenn etter Hitlers ønske skulle «vinnes» – har man dyrket heltemotet i et hav av krigsbøker. Først i 1998 fikk Norge det som er blitt et standardverk over temaet – historikeren Kåre Olsen's «Krigens barn» med undertittelen «De norske krigsbarna og deres mødre». Hos ham er den historiske erfaring entydig: Disse kvinnene og barna deres fikk en vanskelig og tøff skjebne da freden kom. Folkets vrede vendte seg mot dem. Overgrepene var mange. Langt på vei var de rettsløse, mener Kåre Olsen, førstearkivar ved Riksarkivet, og ansvarlig for behandlingen av forespørsler fra krigsbarn som ønsketopplysninger om sitt opphav.





Denne første samlede fremstilling av historien til de norske krigsbarna og mødrene deres er til dels rystende lesning. Stemningen varierte rundt omkring i landet, men tendensen var mer fiendtlighet i byer og tettbygde strøk, noe mer forsonlig utover landsbygda og langt fra de større byene. Avisene strømmet over av hatske innlegg. Folkets vrede vendte seg mot kvinnene – og mot barna. Overgrepene ble mange. Tvangsklipping forekom både i Norge og Danmark, men om det kan være noen trøst: Det var verre i et land som Frankrike, forteller den tysk-norske historikeren Ebba D. Drolshagen i sin bok av året: «De gikk ikke fri. Kvinnene som elsket okkupasjonsmaktens soldater». Hun viser bl. a. til et bilde av den berømte krigsfotografen Robert Capa av en snauklippet fransk kvinne som følges av en horde gjennom en gate. Hun bærer sitt lille barn på armen, men er ellers overlatt til folkemassens hån og opphisselse. Over hele det okkuperte Europa var straffemetodene omtrent de samme, og aksjonene begrenset seg på ingen måte til de få uoversiktlige dagene etter frigjøringen.





Kåre Olsen forteller at redaksjonen i avisa Nordlys i Tromsø foreslo at tyskerjentene skulle gå med et armbind merket «T» for tyskertøs. Over hele landet ble det åpnet egne leire for tyskerjentene. I Trøndelag ble det i midten av juli åpnet en i Selbu med plass for 120 tyskerjenter – for nå å ta et enkeltstående eksempel. Men var andre land om mulig enda mer hensynsløse i forfølgelsen av kvinnene, var Norge bortimot alene om å uttrykke frykt over hva barna kunne vokse opp til – en slags «femtekolonne» i det norske folk – og med «tyske gener nedlagt i seg¿ som verden nå har sett mer enn nok av».I fullt alvor diskuterte man å sende mødrene og barna til Tyskland, et land som lå fullstendig i ruiner. Fra topper i norsk psykiatri ble det sagt at de anslagsvis 9000 mødrene var «arvemessig mindreverdige» og det såkalte Krigsbarnutvalget endte opp å anslå at om lag 2500 av barna hadde arvet «sjelelige defekter» (særlig åndssvakhet).





Et av utvalgets medlemmer, psykiateren Else Vogt Thingstad foretok i følge boken en kvikk generalisering om alle tyskerjenter: –Resultatet er nedslående og peker sterkt i retning av at m.h.t. intelligens ligger våre «tyskertøser» atskillig under gjennomsnittet. Også andre ting hun på vegne av den norske Krigsbarnutvalget la frem på en kongress i Sveits, vakte oppsikt, men på en ikke flatterende måte for landet vårt.





Senere undersøkelser viste selvsagt at de som fikk barn med tysk far representerte et landsgjennomsnitt. Disse kvinnene var ikke bare enkle «gudsord fra landet». Også borgerskapets kvinner hadde tyske kjærester. I ettertid var de beskyttet av sin stand mot snauklipping, men folkesnakket fulgte dem selvsagt senere.





Vi vet ikke sikkert , men for mange var motivet kjærlighet. Mange rakk også å gifte seg før soldaten eller offiseren ble returnert til Tyskland. Sommeren 1945 hadde hvert syvende ekteskap i Norge en tysk brudgom. I høst har også journalist Helle Aarnes kommet med en bok om tyskerjentene basert på hennes prisbelønte serie i Bergens Tidende. Men ennå er det mye vi ikke vet. Bl. a. har den høyst tvilsomme oppsamlingsleiren for «upatriotiske kvinner» på Hovedøya utenfor Oslo aldri vært underlagt noen historisk undersøkelse.





joojense@online.no

















(Foto: Glen Musk)

Foto: Glen Musk

Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?