Hvor stort innsyn i vårt privatliv er vi villige til å gi myndighetene?
Endret: 06.11.2009 kl. 13:37
Mange av oss har lest «1984», men kanskje er det på tide å plukke den frem fra bokhylla igjen
"Selvsagt var det umulig å vite om en ble iakttatt i et bestemt øyeblikk. En kunne bare gjette seg til hvor ofte og etter hvilket system Tankepolitiet tappet en individuell linje. Det var til og med tenkelig at det voktet alle og enhver hele tiden. Men i hvert fall kunne det tappe ens linje når som helst det ønsket det. En måtte leve – en levde takket være en vane som ble et instinkt – under den forusetning at hver lyd en laget ble hørt og hver bevegelse gransket, unntatt i mørke".
I 1949 skrevGeorge Orwell romanen «1984» hvor han beskrev det totalitære regimet Oceania, et samfunn hvor borgerne overvåkes kontinuerlig for å sikre lojalitet og underdanighet til Partiet og dets regler. Hans dystre fremtidsvisjon har hittil forblitt fiksjon, men kan nå være i ferd med å rykke et steg nærmere å bli en realitet.
EU vedtok i 2005 datalagringsdirektivet, som pålegger alle medlemsland å lagre opplysninger om all datatrafikk i minimum seks måneder og inntil to år. I dag må slike data slettes etter tre uker. Direktivet medfører at man vil lagre data om mottaker og geografisk posisjon ved telefonsamtaler og e-post og logge all internettbruk for alle borgere. Begrunnelsen bak direktivet er at det skal bidra til å bekjempe terrorisme og avdekke kriminalitet. Men er dette et mål som rettferdiggjør en slik inngripen i personvernet?
Livene våre foregåri større og større grad på elektroniske plattformer. Enkelt dager tilbringer jeg sannsynligvis 70 prosent av min våkne tid foran en pc, med e-post, chat, facebook, google, nettsider og dokumenter lagret på nettet. I fremtiden kommer flere og flere offentlige tjenester til å gå via internett; skoleundervisning, legekonsultasjoner, elektronisk valg. Den offentlige samfunnsdebatten er i stor grad allerede flyttet fra avisspaltene til blogger og diskusjonsforum på nett. Vil vi utfolde oss like uhemmet på nettet dersom vi vet at alle nettsider man besøker og alt man gjør på nettet blir lagret og kan bli gjort tilgjengelig for myndighetene?
Fra en situasjon i daghvor man kun overvåker personer som mistenkes for kriminalitet, vil det nye direktivet slik det foreligger, medføre at alle overvåkes. Lagring av slike data forutsetter gode systemer som forhindrer at data misbrukes eller kommer på avveie. Erfaring har vist at dette er vanskelig i praksis. Etter at Storbritannia i 2003 utvidet overvåknings- og kommunikasjonskontrollfullmaktene, har det skjedd en dramatisk økning i begjæringer om tilgang til privatpersoners telefondata og e-postdata, i enkelte tilfeller for å avdekke helt bagatellmessige forhold, som trygdemisbruk og lignende. Så lenge data finnes, vil man være avhengig av en streng definisjon på hva slags kriminalitet som er alvorlig nok til å få utlevert data om en person, og et byråkrati/rettsystem som ikke kan manipuleres til å gi etter over tid.
Lovens funksjon er ålegge begrensninger på politikerne og byråkratenes handlingsrom og myndighet. Når EU nå pålegger Norge å endre grunnloven på en måte som svekker personvernet, øker myndighetenes maktpotensial og kan stride imot menneskerettighetene, er det grunn til å reagere.
Gjennom den nystartede kampanjeorganisasjonen «Stopp Datalagringsdirektivet» har engasjerte personer meldt seg til å belyse de mange tekniske, juridiske og filosofiske aspekter ved temaet gjennom innlegg på nettsider, blogger og i aviser. Til deg som er interessert i å vite mer, anbefaler jeg å gå inn på http://stoppdld.no hvor du finner informasjon fra flere kilder.
Det som er viktig,er at vi klarer å holde fokus på at dette ikke bare er en teknisk eller juridisk problemstilling, men også et fundamentalt spørsmål om vår tillit til myndighetene som garantist for vår personlige frihet, og hvordan vi veier personvern opp mot kriminalitetsbekjempelse. Det er viktig å forstå at dette er et vedtak som vil kunne endre samfunnet vårt på lang sikt. Mange av oss har lest «1984», men kanskje er det på tide å plukke den frem fra bokhylla igjen.
Følg på Twitter: http://twitter.com/ingridod
ingrid.odegaard@gmail.com
