Økonomien vår er basert på energi. Energi er som blodet i kroppen vår, det gir grunnlag for økonomisk vekst og velstand. Slik vil det fortsatt være.
Endret: 24.11.2009 kl. 08:17
Samtidig står vi overfor en enorm energiutfordring etter hvert som fossile energiressurser blir knappere, og klimautfordringen vokser. For å løse dette må vi bli mer energieffektive, vi må rense utslipp fra bruk av fossil energi og vi må raskt over på fornybar energi. Kan dette løses samtidig som vi opprettholder verdiskaping og velferd i Norge? Jeg tror det.
De fossile energiressursene i verden er begrenset og vil før eller siden ta slutt. Det er usikkert når dette vil skje. Dersom vi legger ressursanslagene til det Internasjonale Energi Byrået (IEA) til grunn, er det sannsynlig at den globale oljeproduksjonen vil kunne vokse frem til ca 2025, for deretter å gå ned. For gass vil vi trolig se en tilsvarende utvikling med en topp rundt 2035. De store energiforbrukerne i verden, som Kina, India og USA, har innenlands kullressurser som kan sikre deres energiforsyning frem mot år 2100. Så lenge kostnadene ved bruk av kull er konkurransedyktige vil de trolig velge å utnytte kullressursene sine.
Klimautfordringen er krevende. CO2-utslipp så langt har satt i gang klimaendringer som vil få store konsekvenser for samfunnet vårt. Havnivået vil øke med minst en meter som følge av nedsmelting av isbreer. Dersom dagens CO2-utslipp fortsetter vil vi måtte tilpasse oss en økning av havnivået på ytterligere 5-7 meter. Deler av kloden vil bli utsatt for tørke, mens andre områder vil få mer nedbør enn i dag. Landbruksproduksjonen vil endre seg betydelig som følge av endringer i tilgang på vannressurser. Dette vil føre store befolkningsgrupper på flyttefot til områder der levevilkårene er bedre.
For å begrense klimaendringene til et akseptabelt nivå mener FN's klimapanel at det er nødvendig å redusere CO2 utslippene med omtrent 75 prosent. To tredeler av CO2-utslippene globalt kommer fra fossilbasert energiforbruk mens en tredel kommer fra landbruk og avskoging. Med en voksende befolkning og økt matbehov, er det vanskelig å fjerne utslippene fra landbruksproduksjon. For å få til utslippsreduksjoner på 75 prosent må derfor energiforsyningen legges om slik at den kommer ned mot null utslipp, og en må stanse avskogingen.
Hva kan vi så gjøre for å redusere utslippene fra energiforbruk ned mot null? Det rimeligste og mest effektive er å gjøre samfunnet mer energieffektivt. Dette kan i hovedsak gjøres med to virkemidler; Økt energipris, og strengere regulering. Økt energipris gjør forbrukerne mer bevisst på å redusere energiforbruket, noe som kommer svært godt frem dersom man sammenligner forbruket pr person i land med ulikt avgiftsregime. For eksempel bruker man dobbelt så mye energi i USA som i Norge pr person fordi energiprisen i USA er vesentlig lavere enn i Norge. Strengere forskrifter for energiforbruk i nye boliger er et godt eksempel på regulering som virker på lang sikt fordi den tvinger forbrukerne til å bli energieffektive.
De globale utslippene fra fossil energibruk kan gjøres mindre ved bruk av teknologi for fangst og lagring av CO2 slik en planlegger å gjøre på Mongstad. Denne teknologien er spesielt viktig dersom verden velger å basere fremtidig energiforsyning på kull, fordi den kan redusere utslippene med 70 - 80 prosent på kraftverk hvor den anvendes. Dette er derimot en lite energieffektiv løsning fordi CO2-fjerning øker energiforbruket med omtrent 40 prosent. Kostnaden for fullskala CO2-fjerningsanlegg på Mongstad er i følge Statoil estimert til omtrent 1500 kroner pr tonn CO2 som fjernes, eller omtrent 25 millioner kroner pr MW produsert kraft. Med dagens CO2-kvotepris vil myndighetene sannsynligvis måtte dekke minst 80 prosent av kostnaden ved et slikt anlegg. Dette vil medføre at det er nødvendig med en statlig støtte på ca 20 millioner kroner pr MW.
Et annet alternativ er å satse på fornybare energikilder. Vannkraft har vært, og vil fortsatt være et betydelig bidrag til norsk energiforsyning. Norge har i tillegg en fantastisk mulighet i utvikling av offshore vind. Dagens løsninger for offshore vind er ikke konkurransedyktige, men det kan de bli. Det er sannsynlig at kostnadene ved elektrisitetsproduksjon fra offshore vindmøller kan reduseres til under 30 millioner kroner pr MW ved en storskala utbygging og utvikling av større og bedre vindmøller.
For at Norge skal etablere en sterk posisjon innenfor offshore vind er det nødvendig å fremskynde utviklingen av denne teknologien i Norge. Derfor bør norske myndigheter gi investeringstøtte til offshore vind tilsvarende det en trenger for å realisere Mongstad, dvs. 20 millioner kroner pr MW. En slik investeringstøtte vil trolig føre til at det bli kommersielt attraktivt å utvikle denne industrien i Norge. Dette vil på sikt gi en lønnsom næring som genererer store inntekter til Norge samtidig som den bidrar til utslippsreduksjoner i Europa tilsvarende det en får til på Mongstad. Dersom vi i tillegg klarer å få til et godt samspill mellom vind- og vannkraft produksjonen vil vi kunne etablere oss som en stabil elektrisitetsleverandør til Europa uavhengig av hvor mye det blåser til enhver tid. Ved å bygge ut en offshore vind produksjon på 300 TWh pr år på norsk sokkel vil Norge kunne få et årlig overskudd fra denne næringen på omtrent 200 milliarder kroner med dagens europeiske energipriser.
Skal vi lykkes med å løse energi- og klimautfordringen må vi utvikle fornybar energi til en mer kostnadseffektiv løsning enn kullbasert energiproduksjon. Offentlig støtte til offshore vind på nivå med CO2 rensing på Mongstad er nødvendig for å utvikle offshore vind til en lønnsom industri. Offshore vind kan bidra til å løse energi- og klimautfordringen og samtidig bli en inntekstkilde for Norge på nivå med det oljeindustrien er i dag. Dette vil bidra til å sikre norsk økonomi og velferd etter at olje- og gassressursene tar slutt.
PEIKA@StatoilHydro.com
Diskuter denne saken
Innsendt av Velger, 23.11.2009 16:44:59
Man må få bøndene med på lasset. Dette kan bidra til enorme inntektskilder for hver enkelt bonde. Og bidra til verdiskapning over hele landet. Kortreist strøm.
Jeg er klar over at Ap og LO vil ha alt statseid og offshore. Men jeg mener fremtiden ligger i de privates hender. Sosialismen, Ap, LO og Statoil har sett sine bedre dager.Vi må ha en ny vind over landet.Innsendt av K.E., 23.11.2009 11:45:46
vil om få år være mulig, i henhold til en presentasjon gjort av forskere på SINTEF i januar i år ble det beskrevet at ved å installere 25MW vind kraft vil en kunne redusere CO2 utslippene med 62 000 ton årlig fra en installasjon. Nye løsninger slik som den INNOWIND presentert for TEKNA sist uke gjør det mulig med enkelt installasjoner på 12MW og oppover sm får kostn ned til 30mill per MW, mulighetene er der alt og det er opp til støtte apparatet å legge forholdene tilrette
