Hvilken rolle spiller lokale medier i arbeidet med å løse globale problemer?
Endret: 18.12.2009 kl. 04:49
Lokale medier vil spille en stadig viktigere rolle som brobygger mellom det globale og det lokale.
Den siste uken har vært preget av en stor global nyhetsbegivenhet: klimaforhandlingene i København. For første gang står vi overfor en utfordring som virkelig krever globalt samarbeid.
Vi må både bli enige om hva som er problemet, hva som er løsningene og vi må etterhvert godta inngrep i vår personlige hverdag. Medier fra hele verden er til stede i København for å rapportere til sine respektive nasjonale publikum. Hvordan de lykkes med å formidle det globale perspektivet kan være avgjørende for å få igjennom store nok endringer.
Når man skal forhandle om noe er det viktig å ha en felles forståelse av situasjonen og ha tilgang til samme informasjon. Uten at vi tar inn over oss hvilke konsekvenser våre utslipp får ikke bare for oss selv, men også for andre, kan det bli vanskelig å komme frem til resultater som gagner felleskapet. Empati blir derfor en viktig del av klimaproblematikken, og media spiller her en sentral rolle i å formidle konsekvensene for de forskjellige delene av verden.
Media har også en viktig rolle som lærere for å «etterutdanne» den voksne befolkningen som gjorde unna geografi og samfunnsfag for 20 år siden. Formidling av ny kunnskap om årsakene til klimaproblemene, og nye løsninger muliggjort ved teknologiutvikling, er en forutsetning for at vi som individer skal forstå hvorfor vi er nødt til å endre måten vi lever på.
Globale løsninger krever politikere som tør å ta upopulære beslutninger og stå i mot lobbyister. Lederne som forhandler i København er avhengig av støtte fra opinionen i sine hjemland for de avtalene og kompromissene de inngår. I sin rapport «101 løsninger» nevner Bellona «ledere med mot» som løsning nr. 99 for å lykkes med reduksjon i utslipp.
Søndag sendte norske miljøorganisasjoner et samlet brev til miljøvernminister Erik Solheim, hvor de ba Norges forhandlingsdelegasjon slutte å skylde på utviklingslandene og gå foran med et godt eksempel på at i-landene må ta større utslippsforpliktelser. I land hvor man praktiserer sensur av mediene, som for eksempel Kina, vil det være vanskeligere å presse politikerne nedenifra, slik interesseorganisasjoner i land med fri presse kan.
Teknologi og distribusjon av nyheter gjennom globale nyhetsbyråer har gjort at informasjon i dag spres raskt på globalt nivå og forsterker felles begreper og referanser. Imidlertid vil nasjonale og lokale medier tilpasse nyhetene til sine publikum, og gjøre dem relevante ved å relatere dem til lokale forhold og problemstillinger.
Vi trenger medier med mot og kunnskap som tør å drive opinionen i en retning som tillater politikerne å inngå avtaler som tradisjonelt ville blitt upopulære. Lokale medier vil spille en stadig viktigere rolle som brobygger mellom det globale og det lokale. Ved å gjøre informasjon om det som skjer på globalt plan forståelig for lokale lesere, kan man skape støtte til globale løsninger. Ved å relatere det til lokale forhold kan man skape endring på lokalt (og dermed også på globalt) nivå.
Når det kreves handling, og ikke bare snakk, blir kommunikasjonen plutselig så mye viktigere. Vi er derfor avhengige av gode kunnskapsrike journalister og skribenter som kan stille de riktige spørsmålene og sette ting i perspektiv. Mislykkes vi med å ta inn over oss hvilket ansvar vi må ta, vil veien til endring være lang. Mislykkes noen medier i noen land med å formidle det som skjer, vil vi få en global opinion som er i utakt, og det vil gjøre det vanskelig å dra sammen i felles retning.
ingrid.odegaard@gmail.com
