De fleste tiår starter året før. Etter finanskrise og klimatoppmøte har 2010-tallet allerede begynt.
Endret: 28.12.2009 kl. 08:49
Det finnes en rekke eksempler på at begivenheter på tampen av ett tiår blir avgjørende for verdens utvikling i tiåret som kommer.
Mens vi venter på 2010, er det fullt mulig å argumentere for at det nye tiåret startet allerede høsten 2008, da finanskrisen tok verden på senga. I Norge er vi relativt lite berørt, men i så å si alle andre høyt utviklede land ble økonomien snudd på hodet i løpet av få uker. Utallige finansbobler sprakk.
Om den internasjonale økonomien kommer på fote igjen om et år eller to, er det likevel grunn til å håpe at de mentale ettervirkningene blir så langvarige at de vil prege store deler av det neste tiåret.
Vi kan også si at 2010-tallet startet i København for et par uker siden. Klimatoppmøtet var langt fra vellykket, men det var likevel en historisk begivenhet. For få år siden ville det vært utenkelig at regjeringssjefer fra hele verden skulle møtes for å diskutere en sak der alle til sjuende og sist har felles interesser. Klimaet blir et av de aller mest sentrale spørsmålene det kommende tiåret.
Amerikanernes valg av Barack Obama er en tredje begivenhet som kan sies å være starten på tiåret som kommer. Det var et historisk valg. En afroamerikaner er blitt verdens mektigste mann, og selv om han er mer langt pragmatisk som president enn han var i sine flammende valgkamptaler, staker han ut en ny kurs for verdens mektigste stat.
Det finnes en rekke andre eksempler på at begivenheter på tampen av ett tiår blir avgjørende for verdens utvikling i tiåret som kommer. Vi kan starte med 1920-tallet, som begynte med at Versailles-traktaten ble utarbeidet i 1919. Den fikk stor betydning i flere tiår. Hitler var som kjent lite fornøyd med innholdet.
1930-tallet startet med krakket på Wall Street i 1929, og 1940-tallet startet med Tysklands invasjon av Polen i 1939.
Starten på 1950-tallet er mer problematisk. Vi må helt tilbake til freden i 1945 og etableringen av FN for å finne den store begivenheten som preget tiåret og den kalde krigen som utviklet seg.
1960-tallet er et unntak. Tiåret kom ikke ordentlig i gang før Cuba-krisen i 1962, da forholdet mellom USA og Sovjetunionen var så anspent at verden sto på terskelen til en tredje verdenskrig. Mordet på president John F. Kennedy året etter rystet også verden.
Ut fra et slikt perspektiv var 60-tallet et kortvarig tiår, for 70-tallet startet allerede i 1968, da ungdomsopprøret spredte seg fra gatene i Paris til en rekke andre land. Utover 70-tallet førte ungdomsopprøret til en sterk radikalisering av ungdommen ikke minst i Norge, hvor marxist-leninistene fikk en usedvanlig sterk posisjon. Det som skjedde i denne perioden preger Norge den dag i dag. Det er ikke uten grunn at vi snakker om sekstiåttere.
1980-tallet forbinder vi i Norge med høyrebølge, jappetid og børskrakk. Men på internasjonalt plan startet tiåret i 1979, da Ayatollah Khomeini styrtet sjahen og etablerte en islamsk republikk i Iran. Ettervirkningene preger fortsatt en verden der motsetningene mellom vestlige og muslimske land er et hovedproblem.
Starten på 1990-tallet er innlysende. Murens fall i 1989 fikk enorm betydning. Vårt eget tiår fikk også en slags start rett før det nye årtusenet var i gang. 1999 var preget av angst for hva som var i vente. Det var mye snakk om et verdensomspennende datakrasj som aldri kom. Men 2000-tallet begynte ikke for alvor før i 2001. De to flyene som braste inn i tvillingtårnene i World Trade Center i New York preget resten av tiåret, og vil også prege årene som kommer. Vestlige land er fortsatt i krig i Afghanistan og Irak.
Nå er vi allerede i gang med 2010-tallet. Klimatrussel og finanskrisens ettervirkninger vil prege årene som kommer. Det samme gjelder internasjonale konflikter og sultkatastrofer. På begge disse områdene var utviklingen positiv i mange år, men i det siste har begge problemene blusset opp. Verden fikk 100 millioner flere sultne i fjor. Våre største utfordringer ligger allerede på bordet. Vi trenger ikke flere i årene som kommer.
