Med fare for å være overfladisk vil jeg se på de uttrykksformene vi har brukt i skrift over tid, med sikte på å øke interessen for skriftkultur allment, og også vinne respekt for kjemiske symbol.
Endret: 08.01.2010 kl. 08:32
De er visst «greske» for allmennheten, til skade for opplysningsarbeid og politiske initiativ, knyttet til vitale problemer i dagens verden.
En gang var skrift i form av piktogrammer. Dem har vi rundt oss på alle kanter, for eksempel som trafikkskilt. I våre dager er kineserne best kjent for denne formen. I Kina har ulike dialekter ført til at mandarin–språket i nord–er kompromiss for et talt fellesspråk. Det passer ikke for alle. Men problemer med ulikheter i tale bortfaller med deres skrift, som er like tolkbar som «Røkning forbudt»-skiltet med en rød strek over en sigarett. Meningen er klar, men innholdet uttales jo på ulike måter som bl.a. Rauchen verboten, Smoking forbidden, Pushene zabraneno o.s.v. Økende internasjonalisering gir en plass for moderne piktogrammer. En gang måtte jeg oppsøke et toalett i Ungarn. Valget sto mellom «Nök» og «Ferfiak»–hva skulle jeg velge? I dag er symbolet for kvinne og mann på hver sin dør blitt nesten universelt. Og godt er det.
Men for abstraksjoner, slik som kjærlighet, samvittighet o.s.v. strekker ikke de enkle piktogrammene til. En må over til kombinasjoner, som med rette bør kalles ideogrammer. I Kina blir sol og måne til lys, øyne og vann til tåre.
En vanlig oppfatning hos legfolk er at det egne skriftspråket er grunnleggende og urgammelt, ja, i noen kulturer til og med skapt av gudene. Men vår latinske skrift stammer fra gresk, som sammen med hebraisk har sitt opphav i fønikisk. Det begynte med aleph for okse og beth for hus, altså symboler, men hadde gått over til å bli lyder. Grekerne beholdt som navn alfa og beta (nå uttalt vita). Gresk skrift er rimelig fonetisk for både katharevusa og demotiki, som kanskje kan svare til nynorsk og bokmål (i alder, men ikke prestisje).
Romerne laget det latinske alfabetet og valgte de navna vi bruker i dag: a, b o.s.v. Som ventet er det et presist uttrykk for lydene i latin. Fortsatt er skriften velegna for dagens «latinere», særlig italienerne. En tilsvarende nyskaping var «det russiske alfabetet», som oppsto i Bulgaria–Makedonia og bør kalles kyrillisk etter den ene av munkene som på 900-tallet kom fra Thessaloniki i dagens Hellas for å kristne slaver i nord. De brukte flest mulig av de greske bokstavene, men laget nye for lyder som ikke fins i klassisk gresk. Som gruppe kan de kalles «palatale konsonanter». De ble til enkle, nye symbol. Som ventet skaper de vansker ved transliterering til latinsk skrift. En statsmann som Krusjtsjov ble skrevet med mange bokstaver og kanskje på et dusin ulike måter i «vest», mens det var enkelt på russisk: ÿÿÿÿÿÿ. Et slavisk språk som polsk ville i skrift ha sett enklere ut med kyrillisk skrift. Men på grunn av den sterke rollen for Romerkirken ble latinske bokstaver valgt og ble til komplekse, sammensatte konsonanter.
Kanskje en burde ha skapt et eget alfabet for engelsk, som i skrift er det minst fonetiske av alle! På engelsk må du lære deg ordene, de enkelte bokstavene har ikke noen entydig uttale i en løpende tekst.
De latinske bokstavene kom til Norge med kristendommen rundt år 1000. Før var runer vårt skriftspråk, med et opphav som diskuteres. Særlig de store latinske bokstavene lot seg hogge inn i stein, mens trevirke med sine årringer var «skrivepapir» hos oss. Om runer skulle bevares, måtte strekene gå på tvers eller på skrå i forhold til årringene. Tekstene er korte, ofte ikke lette å tolke. Det ser ut til at det latinske alfabetet ga rom for langt mer skriving. Det henger trolig sammen med opplæring i kirkens regi.
Over til kjemiens verden. Menneskene har alltid lett etter hva som er de minste enhetene i vår komplekse, materielle verden. I oldtiden var metallene gull, sølv, kobber, jern, tinn, bly og kvikksølv kjente, sammen med ikke-metallene karbon og svovel. Alle hadde symboler, metallene de samme som syv himmellegemer. Tallet på slike grunnstoff vokste stadig. Den store «oppryddingen» ble foretatt av svenske Berzelius på 1810-20-tallet. Han foreslo en eller to bokstaver for hvert grunnstoff, i hovedsak ut ifra de greske eller latinske navna. Slik fikk vi for hydrogen H = gr. vanndanner, for kobber Cu fra lat. aes cuprum= metall fra Kypros, for fosfor P for gr. phosphoros = stoffet som lyser. Symbolene blir en mellomting mellom en forkortelse av et lydmessig uttrykk (spesielt for italienere og grekere), for andre er de piktogrammer. Kjemisymbolene med 1–2 av våre bokstaver brukes over alt, også i kinesisk tekst. Uttalen varierer: Grunnstoffet kobber Cu er f.eks. chalcos på gresk, rame på moderne italiensk, bakir på tyrkisk og medj på russisk.
I kjemiens verden var russeren Mendelejevs oppdagelse av periodesystemet i 1869 en utrolig triumf for vitenskapen. At grunnstoffene kunne settes opp i tabell etter økende atomvekt og oppviste liknende egenskaper etter en periode var en sensasjon. Periodesystemet med atomvekter er tilgjengelig for alle i skrift og på nettet. At det knapt blir tatt i bruk av humanister som arbeider med den fysiske verden, slik som arkeologer, kan bare tyde på fremmedgjøring. En kjemisk formel er kort og presis, og den uttrykker både kvalitet og kvantitet. Uten et minimum av kjemisk forståelse oppstår mange mistolkninger. Eller tolkning mangler. At kjemiens språk og tallfesting ikke er tatt i bruk ved museer som på Røros og på Løkken er neppe klokt.
Vanskelig, sier noen. Kanskje noen kjemikere for å være grundige gjør kjemien vanskelig. Men den enkleste kjemien er ikke verre enn det vi stelte med i sandkassa: «Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort, så mye hadde jeg igjen». Hva symbolbruken gjelder er det i hverdagen stort sett bruk for bare et dusin grunnstoff.
Hvor mange symboler måtte du gjenkjenne før du fikk førerkort?
arne.espelund@nt.ntnu.no
Kjemisymbolene med en til to av våre bokstaver brukes over alt, også i kinesisk tekst. Uttalen varierer: Grunnstoffet kobber Cu er f. eks. chalcos på gresk, rame på moderne italiensk, bakir på tyrkisk og medj på russisk. Illustrasjon: SHUTTERSTOCK
