Endret: 11.01.2010 kl. 08:56
Vi mener EUs datalagringsdirektiv er det mest dramatiske anslaget mot personvernet i moderne tid.
Strategien regjeringen – det vil si Arbeiderpartiet – satser på for å lirke på plass EUs meget omstridte datalagringsdirektiv, bærer preg av noen lure triks. Regjeringen tar selv ikke stilling til om direktivet skal tas inn i norsk rett, i høringsskrivet som ble sendt ut før helgen. Det foreslås ingen konkret lagringstid, og konsekvensene av et eventuelt norsk veto blir ikke berørt.
De vanskeligste og mest kritiske sidene ved det nye systemet for datalagring henger dermed og dingler i løse luften. Samtidig frister regjeringen alle skeptikere med nye og strengere rutiner for politiets adgang til datatrafikken. For å styrke personvernet forslår regjeringen domstolskontroll, krav om skjellig grunn til mistanke mot konkrete personer, og bare tilgang til saker med en strafferamme på minst tre år.
Samlet sett kan strengere rutiner for politiets adgang til datatrafikken, og frihet til å påvirke lagringstid og sletterutiner, bli de punktene som kan få skeptiske Høyre-politikere til å falle ned på Aps ønske om å gjøre direktivet til norsk rett. For det er i dag bare Høyre som kan gi Ap flertall i Stortinget i denne saken. Senterpartiet og SV er imot, det samme er Fremskrittspartiet, Venstre og KrF. Ap trenger minst ti Høyre-representanter for å komme i mål.
Vi mener lagring og adgang til overvåkning av all datatrafikk, e-post og telefoni er det mest dramatiske anslag mot personvernet i moderne tid. Og vi kan ikke se en eneste grunn til at regjeringen skal slippe så billig unna som den nå prøver seg på med høringsrunden. Alle har lenge forstått at regjeringen er delt i to i denne saken, og derfor ute av stand til å ta et konkret standpunkt. Men det er regjeringens problem. Klarer de ikke å konkludere, får de bare pakke sammen og forlate sine poster.
I den nye Soria Moria-erklæringen har både SV og Sp reservert seg mot datalagringsdirektivet. Ap vil ha lagringen inn i norsk lov, men kom helt feil ut i høst, og satser nå åpenbart på en ny start med justisminister Knut Storberget (Ap). I motsetning til Aps parlamentariske leder, Helga Pedersen, innrømmer Storberget at saken har både en oppside og en nedside: Fordelen er et nytt verktøy for politiet, ulempen er svekkelsen av personvernet.
Vi kan ikke se noen grunn til at regjeringen skal slippe å gi svar på alle de vanskelige spørsmål datalagringen faktisk representerer. Det er forskjell på å styre landet og arrangere seminarer. Høringen fremstår som en drøfting, der viktige spørsmål blir belyst, uten at statsrådene har noen råd å gi. Høringsskrivet er derfor en studie i handlingslammelse.
Motstanderne og skeptikerne, som for øyeblikket er i flertall på Stortinget, har åpenbart krav på å få avklart konsekvensene av en norsk reservasjon.
Vetoretten er til for å kunne brukes.
Diskuter denne saken
Innsendt av Hans R, 16.01.2010 12:33:59
Dette er et fornuftig regulativ til beste for sammarbeidet i Europa. De fleste som ikke liker regulativet, har kanskje ikke rent mel i posen? Regulativet bør hele tiden være under diskusjon i takt med den teknologiske utviklingen.
Innsendt av Gerten P., 12.01.2010 18:52:57
Datalagringsdirektivet på nettet : Søk opp StoppDatalagringsdirektivet.
Det er mulig å gjøre noe. Bra artikkel, Adressa!Innsendt av Hans, 12.01.2010 10:58:00
Flott å se at Adressa har tatt rett standpunkt i en så viktig sak!
Innsendt av Peter Jonsen, 11.01.2010 18:22:06
Mange lag med mikrobiologisk bevis på det tastaturet i hvert fall! Det ville jeg ikke rørt.
Innsendt av Bjørn Erik Dypdahl, 12.01.2010 21:42:00
vil Ap samle folk i mapper. No heter det databaser.
Kårkailln (SV-er)
