Ordbruken er forholdsvis tøff, frustrasjonen tilsynelatende stor og samarbeidsklimaet temmelig kaldt. Den rødgrønne harmonien i Trondheim slår sprekker.
Sammenbrudd for de rødgrønne i Trondheim vil være et stort prestisjenederlag lokalt som sentralt – ikke minst for SV
Det såkalte fyrtårnet i norsk politikk, som dannet modell for Jens Stoltenbergs regjeringskoalisjon, vakler. Når selv varaordføreren, SVs Knut Fagerbakke, spår snarlig rødgrønt sammenbrudd, må det vel tolkes som et varsel om en nært forestående krise.
Problemet med varaordførerens tøffe utspill i Adresseavisen før helgen er at han snakker mer om andre partier enn sitt eget SV. Nærmere bestemt er det Senterpartiet generelt og stortingsrepresentant Ola Borten Moe spesielt som er gjenstand for SV-toppens vrede. Fagerbakke stoler ikke på Sp lenger, og ser Borten Moe som en høyrevridd manipulator som legger premissene for sitt parti i Trondheim.
Alle som skal samarbeide må ha et minimum av tillit til hverandre. Varaordføreren i Trondheim har levert en solid redegjørelse for grunnleggende mistillit. Det kan selvsagt ikke Sp, og i hvert fall ikke det dominerende Arbeiderpartiet, leve med. Kravet om at SV nå må avklare sitt ståsted synes både rimelig og naturlig.
Frustrasjonen som later til å gjøre seg gjeldende i Trondheim SV kommer ikke som noen overraskelse i økonomisk trange tider. Men det er likevel oppsiktsvekkende at det rødgrønne samarbeidet er så dårlig som Knut Fagerbakke gir uttrykk for. Det motsatte har jo stort sett vært gjennomgangstonen siden Trondheims-modellen ble etablert i 2003.
Tilsvarende misnøye og protest fra SV-hold har mer eller mindre forstummet i rikspolitikken. Ikke en gang etter høstens dårlige stortingsvalg har det kommet så mye som et lite pip om å gjøre som Fagerbakke anviser, og bryte ut av regjeringskoalisjonen.
En debatt om Ola Borten Moes store og små utspill kan alltids være interessant. Men for å mane frem et bilde av Borten Moe som den store høyreavvikeren i den rødgrønne leiren, må man trolig gå noen runder i sosialismens støvete museer. Innvandringspolitikken er for eksempel opplest og vedtatt med SVs stemmer. Borten Moes tanker om et fremtidig sentrumssamarbeid, kan vanskelig tolkes som noe mer dramatisk enn Ap-toppenes jevnlige frieri til KrF.
Sammenbrudd for de rødgrønne i Trondheim vil være et stort prestisjenederlag lokalt som sentralt – ikke minst for SV. Partileder Kristin Halvorsen har i en årrekke arbeidet for å få partiet i posisjon, og har brukt fire år som finansminister på å bygge opp SVs troverdighet i økonomisk politikk. Trolig vil det være en langt større belastning for SV å bryte ut enn for Sp, som tross alt har en lang historie med sentrum/Høyre-samarbeid.
Fyrtårn står i farlig farvann og gir signal. I Trondheim blinker det nå rødt. Det er skjær i sjøen.
Diskuter denne saken
Innsendt av Velger, 19.01.2010 11:08:59
Dette er ikke ord jeg tenker på når jeg tenker på SV ;-)
Venstreradikale sosialist tyranner? Ja!Det er ett Guds UNDER og ikke mindre enn et MIRAKEL at Senterpartiet har evner til å sitte i Regjering med disse sosialistene og kommunistene i AP og SV.Håper SP snart står frem med de grumsige detaljene, de er jo VIRKELIG slangen i det Sosialistiske paradis. La oss få en EVIG slutt på kommunismen i Norge. Vi har vært Verdens siste Sovjetstat lenge nok?Stå på Ola Borten Moe! :-) Samarbeid med FrP på Stortinget, det er det Partiet som kan gå den grønne vei med SP.FrP og SP...A Match Made in Heaven!
