Barnevernet tar beslutninger som har avgjørende betydning for barn og familiers liv. Dialog og samarbeid med familien er derfor veldig viktig.
Endret: 09.02.2010 kl. 08:43
Familieråd er en metode som synliggjør familiens muligheter, ansvarsfølelse og ressurser til selv å finne ut hvordan barnets situasjon på best mulig måte kan bedres.
Hvorfor ønsker vi å bruke familieråd aktivt i barnevernsarbeidet? Det er et sentralt etisk og faglig prinsipp at familier medvirker til beslutninger i eget liv. Likevel vet vi at en del familier ikke alltid opplever det slik. De føler seg overkjørt av barnevernet og fremmer sin kritikk i media. De formidler en opplevelse av ikke å ha innflytelse på den hjelpen som iverksettes, samt at deres stemmer ikke er hørt underveis. Fosterbarn og barn i institusjon rapporterer om å bli plassert, uten å vite hvorfor, hvor, og hvor lenge plasseringen skal vare. Sterke beretninger som vi tar på alvor og vil bidra til å gjøre noe med.
Barnekonvensjonen, som er gjort til norsk lov, slår fast at alle barn har rett til å si sin mening i saker som angår dem, og at deres mening skal tillegges vekt. Likevel viser forskning at barnevernet involverer barnet forlite i barnevernsaker (Backe-Hansen 2004) Slekt og øvrig nettverk kan også føle seg hjelpeløse når et barn i familien lever i en vanskelig omsorgssituasjon og barnevernet er inne for å bidra til at familien får det bedre. For at foreldre og barn skal ha reell medvirkning i barnevernsaker, må barnevernet ha tro på familiens endrings- og utviklingspotensiale, og det må tilrettelegges for en slik deltagelse. Medvirkning betyr i denne sammenheng at familien er deltagende, og at deltagelsen fører til innflytelse. Når barn og foreldre involveres, opplever de mestring og større grad av kontroll over eget liv, og gis mulighet til å påvirke egen livssituasjon.
Det er i de senere år utviklet flere arbeidsmåter og modeller for å gi støtte til barn og familier. De fleste av disse modellene definerer familien som foreldrene og barnet, eventuelt mors og fars nye partnere. Øvrig familie, som besteforeldre, tanter, onkler og andre, er i liten grad trukket inn i behandlingen.
Familieråd skiller seg ut fra de andre modellene, blant annet ved at den inkluderer de personene som familien selv mener kan bidra til å finne gode løsninger til barnets beste. Dette være seg andre familiemedlemmer, naboer, eller venner av familien.
Familierådsmodellen ble utviklet på New Zealand mot slutten av 1980-tallet. I Norge er modellen blitt benyttet av barnevernet de siste 10-15 årene. I region Midt-Norge (Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal) har familieråd som metode blitt brukt siden 2004. I 2009 ble familieråd brukt i 60-70 saker. Tallene viser at det har vært en jevn økning de siste årene.
Kjernen i familierådsmodellen er å gi familier muligheten til selv å finne løsninger på egne problemer. Barnevernet tydeliggjør hva som må bedres for å gi barnet en god nok omsorgssituasjon, og familie og nettverk kommer med forslag til hvordan dette kan gjøres. Hvis det er bestemt at barnet skal få ny omsorgsbase, kan familie, slekt og venner foreslå hvem som kan være aktuelle som fosterforeldre, og hvordan samvær skal gjennomføres. I den fasen av møtet hvor løsningsforslagene skal lages, diskuterer den utvidede familien uten å ha det offentlige hjelpeapparatet til stede. Barnet/ungdommen skal, uavhengig av alder/deltagelse, alltid ha en støtte/talsperson med seg i møtet. Denne personen bør tilhøre familien.
Vår erfaring med bruk av familieråd er positiv og metoden gir en overvekt av positive effekter også sett i forhold til tradisjonelle metoder. Men det vil ikke alltid gi endelige løsninger på problemene, men det kan være med på å skape endringsprosesser som hjelper familien i riktig retning. En utfordring med å involvere barn og et helt familienettverk, er at det vil være mange meninger om hva som er best for barnet. Det er derfor ikkeuvanlig at familieråd i enkelte saker tar lang tid., men løsningene blir ofte gode. Barna får hjelp i familiens eget nettverk med supplerende bistand fra barnevernet. I tradisjonelt barnevernsarbeid er det som regel motsatt – barne-vernet har hovedtiltakene, og nettverket supplerer med bistand. Handlingsplaner som utformes på bakgrunn av familierådene viser seg i all hovedsak å bli fulgt opp.
Forskning i regi av Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge, støtter opp om de positive resultatene, og konkluderer med at etter avholdt familieråd fikk familiene og barnevernet en mer sammenfallende forståelse av familiens situasjon enn de hadde før familierådet. Færre familier hadde behov for bistand fra barnevernet, fordi nettverket overtok mange oppgaver barnevernet tidligere hadde hatt. For barna bidro familierådet til at de fikk et bedre forhold til de voksne, og de fikk et større nettverk. For alle barn, men særlig for barn i vanskelige livssituasjoner, er et støttende nettverk av stor betydning. Av betydning er det også at de som står nær en familie har kjennskap til de vansker en familie står ovenfor.
Åpenhet rundt problemer gjør det lettere for andre å trå støttende til, og lettere for dem det gjelder å be om hjelp. Åpenhet bidrar også til å redusere belastningen mange barn og deres foresatte bærer på i ensomhet.
Kommunene i Trøndelag ønsker i samarbeid med Bufetat og Konfliktrådet i Sør-Trøndelag å satse på familieråd som metode i barnevernet, både der det trengs litt hjelp, og i familier som har behov for omfattende innsats.
Målet er at alle familier som er i kontakt med barnevernet skal oppleve å bli sett, hørt og respektert. Vi mener familieråd er metoden som ivaretar dette!
Kan dette være aktuelt for deg og din familie? Ta initiativ til familieråd ved å henvende deg til barnevernet i din kommune.
Diskuter denne saken
Innsendt av Noralf Aunan, 10.02.2010 00:08:29
"I 2009 ble familieråd brukt i 60-70 saker" Sitat fra kronikken. Mitt spørsmålet blir da: Hvor mange av disse sakene ble gjennomført i Trondheim, og hvilke resultater kan man vise til? Hvis utfallet ble positivt er det litt underlig at ingen opplysninger er gjort kjent. Mediene står nok klar til å omtale enhver sak barnevernet ønsker opplyst.
En familierådsak vil nok stille helt uvanlige krav til saksbehandlerne, og finnes det overhode personer her i byen som kan tenke seg å foreslå et slikt uvanlig opplegg? Å diskutere med både foreldre og andre aktuelle personer vil nok kreve vesentlig bedre kunnskaper enn de man er vant til, så det trenges sannsynligvis omfattende opplæring for å kunne håndtere en familierådssak på en førsteklasses måte. Er det startet noen slik tilleggsopplæring for å unngå å bli svar skyldig under en omfattende diskusjon med kritiske foreldre og andre støttepersoner for familien?Det er sannsynligvis langt frem før familieråd kan bli en vanlig brukt metode! Forhåpentligvis tar jeg feil!Innsendt av mormor, 09.02.2010 22:21:48
vi har nettopp for en stund tilbake hvert gjennom en liknende sak.vi samarbeidet med barnevernet til barnetsbeste noe vi fikk beskjed om,men til ingen nytte,barnet ble flyttet til en helt ukjent familie,bare 7,5mnd.gammel,istede for og spørre biologiskfamilie om hjelp,under ett år,ble han flyttet på nytt.jeg bare lurer på om ikke dette er skadelig for ett så lite barn? vi har stilt opp siden før fødselen,men får ikke ha kontakt med han.er det bare familien som kan forårsake utrygghet og traumer hos barn.hva med barnevernet i slike saker,jeg bare undrer meg over at sakkyndige,og psykologer,kan sitte og forsvare slike handlinger,i denne saken,stakkars barn,som ble tatt fra mora som ammet enda.her burde de bedt om hjelp fra familie.årsaken er sykdom,i denne saken,ja til forandring i barnevernet.
Innsendt av Atina, 09.02.2010 21:06:34
det som skjer mot våre barn i vår tid.. Innerst inne så tror jeg vi alle vet det. Vi blir bare så opptatt med å dyrke egoismen, ansvarsfraskrivelsen, selvmedlidenheten. Jakten på syndebukken, "er det mor som er idiot eller er det far"? Hvem kan hjelpe meg? (ikke oss). Barnevern, rettssystem, familierådgivning? Midt oppi dette står det barn og for dem må det føles svært ensomt og utrygt. Måtte hver enkelt forelder innse sitt ansvar, føle takknemlighet og la egoismen vike.
Innsendt av Demokrat, 09.02.2010 18:07:02
Partiet Demokratene er betenkt over at barnevernets makt som et eget rettsvesen har blitt for mektig.
Vi er skremt for hvilken makt noen i barnevernet har.Makt til å knuse siste rest av stolthet og selvtillit.Makt til å ta fra deg det kjæreste du eier, nemlig ditt eget barn.Makt til å splitte og ødelegge en hel familie.Man må ha en sterk rygg og ei god helse både psykisk og fysisk om man skal stå imot barnevernet.Barnevernet fungerer altfor ofte ikke etter sin hensikt, og er ikke bestandig innrettet til barnets beste. Byråkratene bør bli langt mere ydmyke i forhold til de familier de griper inn i. Det er skremmende mange rundt i dette land som føler seg rett og slett tråkket på.Det er ikke sjelden at man hører om rett og slett overgrep fra barnevernets side.Dette innlegg skal være en ”vekker” som gjør at den enkelte ansatte innen barnevernet tenker seg om 2 ganger før man fratar foreldre sitt barn.I mange tilfelle så er dette nødvendig , men det skjer dessverre alt for ofte at barn blir tatt fra sine foreldre på en meningsløst måte uten å se på andre muligheter til å hjelpe familien.Svein Otto NilsenBystyrerepresentant for Demokratene i TrondheimInnsendt av Atina, 10.02.2010 08:39:21
inn til denne saken her. Det finns voksne i dag som er indelig takknemlig for at barnevernet fantes den gang de hadde bruk for et slikt vern mot sine foreldre. De samme foreldrene kan slite med bitterhet av samme grunn. Det finns udugelige barnevernansatte som ikke er i stand til å se helheten i en familie i krise og som begår stygge overtramp. Det finns også dugelige barnevernansatte. Min vinkling er at vi som foreldre må bestrebe oss på å legge egoismen til side og se at hovedansvaret for våre barn ligger hos oss. Dette vil rive grunnlaget for barnevernets eksistens vekk. Da har vi vinklingen fra sysselsettingssiden- hva skal vi gjøre med alle de (dugelige og udugeligesom )som er utdannet til og ansatt for å verne barn mot sine foreldre? Hjelpe oss som vi har rotet det til..!
Innsendt av NBBO., 09.02.2010 17:23:27
Far uten barn har helt rett og her ofres det mengder med barn på barnevernets offersted som om det er kyllinger og unghøns samt noen broilere som skal ofres som om det er en slakterbenk de skal ofres fra i verbal forstand! her fremkommer det jo i artikkelen at man skal både ditt og datt men dette ignoreres i stor stil.Hvor mange barn skal man ofre før man innser at man hadde mange andre muligheter man kunne brukt men som man ikke ville bruke fordi man som barneverner mangler EMPATI!!??
Innsendt av NBBO., 09.02.2010 16:48:40
Hva gjelder barnevernets region Midt-Norge,så har man ikke sett så mye til begrepet "familieråd" ei heller mer bruk av hjemmehjelpere som "far uten barn" her nevner,heller at man tyr til "utstrakte etterlysninger" etter fosterforeldre. Man skal altså bruke barnevernets SLAKTERBENK mer enn at familien kan få annen adekvat hjelp!!!
Innsendt av Noralf Aunan, 09.02.2010 15:23:37
Det eksisterer flere metoder og opplegg for å kunne hjelpe både barn og foreldre som trenger hjelp. Norsk barnevern er imidlertid mest opptatt av å opprettholde et totalt foreldet syn på den oppgaven de blir betalt for. Både barn og foreldre er dessverre bare brikker i deres opplegg for å opprettholde flest mulig arbeidsplasser for sin yrkesgruppe.
For å endre på dette totalt uakseptable opplegg må nok hele barnevernet reorganiseres. De verste maktmissbrukerne må ut av systemet, slik at reelle omsorgspersoner kan finne trivsel i et nyorganisert barnevern. Først da kan det bli reell hjelp å få for de som trenger det, samtidig som det vil bli tillit til etaten.Hvorfor er det umulig å innse at alle overgrepene i norsk barnevern må stoppes umiddelbart? Så må det gjennomføres en grundig og omfattende gransking, for å kunne opprette en virkelig seriøs hjelpeinstans for barn og foreldre. Hva er det man venter på? Alle våre politikere kan da ikke være både blind og døv for alle overgrepene som er avslørt!Innsendt av bekymret , 09.02.2010 12:07:21
det ikke etter denne modellen barnevernet i trondheim arbeider!familier som ber om hjelp i en vanskelig periode opplever ikke å bli møtt med dialog,og konstruktiv hjelp.Tvert om,her i trondheim er det altfor mange saksbehandlere som hverken ser,hører,eller respekterer foreldre og barn.Jeg kjenner flere gode omsorgspersoner som har kommet i banevernets klør,og sitter igjen med mappe på mappe med oppkonstruerte problemer de i utgangspunktet ikke hadde.Det finnes gode saksbehandlere innen barnevernet,men det kan se ut som om disse blir overkjørt av den store massen av sosiopater som søker seg hen til et yrke hvor de har uhemmet med makt.DEt er viktig me barnevern,og at barn som lider blir ivaretatt,men det kan synes som om barnevernet har blitt en indutri,som jobber for å opprettholde flere arbeidsplasser,enn å ivareta den enkelte familie.Det burde satses mere på å kvalitetssikre den enkelte bruker,og gå barnevernet mer etter i sømmene.familier sitter ødelate,og maktesløse igjen etter å ha gått igjennom barnevernskverna.aksbehandlere som dikter opp problemer,synser og fabulerer og behandler mennesker med forakt har opparbeidet seg for mye makt innen barnevernet,og dette er svært bekymringsverdig.Fylkesnemda fungerer som kameraderi,der sakkyndige psykologer som tjener godt på sin sidegesjeft for saksbehandlere ofte bytter på å sitte som dommer eller sakkyndig for barnevernet.I praksis er det i utgangspunktet umulig å få en objektiv og saklig vurdering av en psykologisk sakkyndig,da denne jobber på akkord for barnevernet,og er avhengig av å gi saksbehandlere det de vil ha,for å få videre oppdrag.Ren mafiavirksomhet.Og til alle som tror jeg er en bitter forelder,som har en høne å plukke selv med barnevernet,så stemmer ikke dette.Jeg har i mitt liv sett andre saker som er så stygge og håpløse,barn og foreldre som fortviler etter sin kontakt med barnevernet,at jeg vet ved innsyn hva jeg snakker om.
Innsendt av Far uten barn., 09.02.2010 11:58:09
En hjemmehjelpsordning hadde vært en mye bedre løsning enn dagens barnefjern. Det virker som de som jobber i Barnevernet er mer interessert i jobbsikring enn å faktisk hjelpe barn og familier som allerede er tilknyttet deres tjenester.
Innsendt av bestemamma, 09.02.2010 09:12:55
Er det noe vi som er blitt kjent med barnevernet i Trondheim savner er det nettopp åpenhet og samarbeid. Besteforeldre som ønsker å hjelpe får beskjed om at de ikke har rettigheter, familier som ber om møte får ikke svar, foreldre som ber om forebyggende hjelp blir avvist. Barn blir spurt, men ikke hørt. Barnevernet i Trondheim er avvisende, nedlatende og unnvikende i sitt arbeid for barn. Også her er barna tapere. Hvem har ansvaret?
Innsendt av Maria Kjelstad, 09.02.2010 09:40:55
Hvis dette stemmer, er nok barnevernet i Trondheim nært beslektet med andre offentlige instanser i byen, når det gjelder holdninger til folk de skal hjelpe/plage.
