Altfor mange som arbeider ved norske universiteter er midlertidig ansatt.
Det er ikke akseptabelt at arbeidssituasjonen på norske universiteter og høyskoler er så utrygge.
Situasjonen er ekstra kritikkverdig ved NTNU, der Det medisinske fakultet skiller seg ut som en versting på landsbasis.
Adresseavisen har gjentatte ganger skrevet om den utstrakte bruken av midlertidige ansettelser, spesielt ved NTNU. Slik universitetssystemet er lagt opp, er det riktignok naturlig at stipendiater og personer i post doc-stillinger må gå en viss periode i midlertidig ansettelse. Slike rekrutteringsstillinger er ikke faste. Problemet er at en rekke andre vitenskapelige stillinger også er midlertidige.
Det såkalte Handlingsromutvalget, som la frem sin sluttrapport før helgen, påpeker dette. Hele 10 000 av de 30 000 ansatte ved norske universiteter har midlertidige kontrakter. Vel halvparten av de 10 000 er rekrutteringsstillinger. Likevel er det langt flere midlertidig ansatte ved norske universiteter enn ellers i arbeidslivet. På Det medisinske fakultet ved NTNU er så mye som 40 prosent av de vitenskapelig ansatte utenom rekrutteringsstillingene, midlertidig ansatt. Vi foreslår at rektor Torbjørn Digernes på NTNU så snart som mulig ser nærmere på denne situasjonen.
Den utstrakte bruken av midlertidige kontrakter skaper stor usikkerhet for dem det gjelder. Mange kvier seg for å satse på en akademisk karriere når man må vente i utallige år på å bli fast ansatt. Dagens Næringsliv fortalte før helgen om forsker Ingvild Haug ved Institutt for bioteknologi på NTNU. Hun tok sin doktorgrad i 1998, og har hatt en rekke midlertidige kontrakter siden den gangen. Hun er ikke alene. Det er ikke uvanlig at høyt kvalifiserte personer går i midlertidige kontrakter i ti, femten år eller mer.
Handlingsromutvalgets oppdrag var å vurdere hvordan universitetenes og høyskolenes selvstendighet fungerer og blir forvaltet. Det er et viktig prinsipp at universitetene har stor selvstendighet. Men det er et beklagelig paradoks at universitetene, som er statlige institusjoner, bryter med viktige prinsipper i norsk arbeidsliv.
Kunnskapsminister Tora Aasland har hatt rikelig anledning til å gjøre noe med problemet. Handlingsromutvalget har påpekt en utstrakt statlig detaljstyring overuniversitetene. Men viljen til å styre har ikke vært til stede i samme grad når det gjelder ansettelsesforhold. Her skulle man kunne venteklare signaler fra ledelsen i departementet.
Departementet vil presentere sitt arbeid under en konferanse Forskerforbundet skal arrangere 24. mars. Da må Aasland komme med tydelige signaler. Det er ikke akseptabelt at arbeidssituasjonen på norske universiteter og høyskoler er så utrygg. Det er viktig for norsk samfunnsliv at dyktige personer blir stimulert til å satse på en akademisk karriere.
Diskuter denne saken
Innsendt av Velger, 01.03.2010 19:38:16
...det kommer da INGEN forskningsresultater derifra av betydning. Jeg tror de må bli RESULTAT-orienterte og bry seg mindre om "frynsegoder".
Og en annen sak, dersom man vil motivere forkere og utviklere da må man legge ned sosialismen og la forskere få mulighet til å bli søkkrike på sine oppfinnelser.Se til Stanford i California, der var det to unge gutter som gikk igang med et lite prosjekt som endte med Google og noen Fantasibillioner på bok. DET ER HVA SOM DRIVER UTVIKLING.Slik er det, slik vil det være og slik har det alltid vært.Var dette banning i kirka?
