Stadig flere virksomheter omgir seg med slagord og erklæringer om sine kjerne-verdier og sin «misjon», også innenfor offentlig sektor.
Endret: 08.03.2010 kl. 14:33
Dette er så amatørmessig og ubehjelpelig at en ikke vet om en skal le eller gråte.
Der er det etter hvert blitt mye fint prat. Men mens det er lett å finne på fine ord, viser det seg ofte at det er betydelig vanskeligere å følge dem opp.
Noen av de offentlige virksomhetene vi vanlige folk må forholde oss til, er de som forvalter skattelovgivningen. Og hos den nylig reorganiserte og moderniserte Skattetaten finner vi denne programerklæringen: «Vi skal møte brukerne slik at det skaper tillit. Våre verdier skal prege vår kultur og atferd både internt og i forholdet til omverdenen. Vi skal være profesjonelle i vårt arbeid, nytenkende i måten vi løser oppgavene på og imøtekommende overfor skattytere og de vi samarbeider med». Og det høres jo utmerket ut.
Men nå er det ikke bare den sentrale Skatteetaten vi skattytere må forholde oss til. Jobben med pengeinnkrevingen er det fortsatt kommunen som tar seg av. Og i Trondheim kommune er de ikke mye dårligere til å formulere seg. Der skal en yte «Gode tjenester gjennom dialog, åpenhet og tillit». Og for å være trygge på at dette etterleves, vil «rådmannen sørge for at denne bevisstheten blir holdt levende i den kommunale organisasjonen». Og når både den sentrale og den lokale delen av skatteregimet har programerklæringene i orden, skulle vi vel være på den trygge siden. Men så var det spørsmålet om praksis da. Derfor følgende lille selvopplevde historie.
Innimellom nye annet har jeg regnskapsansvar for et lite aksjeselskap, og skal derfor hvert år betale et mindre beløp i forskuddsskatt, fordelt på to terminer. I år ble det dessverre slik at giroen for første termin havnet i feil haug på et noe rotete skrivebord, og derfor ikke ble betalt en uke for sent. Én uke er jo ikke så mye, og noen kroner i forsinkelsesrente er jo håndterbart. Men da hadde jeg ikke regnet med Trondheim Kemnerkontor. Åtte dager etter at beløpet var betalt dumpet «krav om innbetaling og varsel om tvangsinnfordring» ned i postkassen, vedlagt en samlegiro for begge terminer. Denne skal betales innen 14 dager, og hvis ikke vil «tvangsinnfordring iverksettes uten ytterligere varsel», med et tilleggsgebyr på halvannet tusen. Nå skal jeg alltids håndtere både tvangsinnkreving og gebyr uten at det går utover nattesøvnen, men saken belyser også tre viktige prinsipielle og praktiske sider ved denne sentrale delen av den offentlige forvaltningen.
For det første: Kemnerkontoret, som ikke har noen toleranse overfor skattytere som er noen dager forsinket, har selv så lite gjennomtenkte arbeidsprosesser at de sender ut krav som går i posten etter at angjeldende beløp er inne på kommunens bankkonto. Dessuten bruker de B-post, som forsinker prosessen ytterligere. For det andre er informasjonen ufullstendig. Det utsendte kravet inneholder nemlig ingen opplysninger om hvordan man skal forholde seg når pengene faktisk er betalt. Skal jeg glemme saken? Eller skal jeg betale giroen med begge terminer, og dermed betale første termin to ganger? Og vil jeg i så fall få tilbake pengene med en gang, eller først ved skatteoppgjøret til høsten? Alle som har fått en betalingspåminnelse fra en privat virksomhet, vet at dette er elementært. Der står det alltid at hvis krav og innbetaling har krysset hverandre, skal en se bort fra påminnelsen. Kemnerkontoret er åpenbart ikke i stand til å forestille seg at slikt kan forekomme. Dette er så amatørmessig og ubehjelpelig at en ikke vet om en skal le eller gråte.
Det tredje punktet er det prinsipielle og viktigste, og har å gjøre med det sentrale budskapet både i Skatteetatens og Trondheim kommunes verdierklæringer, nemlig forholdet mellom forvaltningen og brukerne. Kemnerkontoret har åpenbart som grunnleggende premiss at alle skattytere er kjeltringer, og at noen dagers forsinket innbetaling av en termin er et forsøk på skatteunndragelse. Derfor slår de umiddelbart til, med straff og trusler om ytterligere forføyninger. Og det i Trondheim kommune, der rådmannen i følge programerklæringene skal sørge for etterlevelse av verdier som «dialog, åpenhet og tillit». At Kemnerkontoret fremstår som et byråkratisk fossil i den offentlige forvaltningen, er nå så sin sak. Verre er det at en der i gården åpenbart ikke har noen forståelse for hvordan egen fremtreden påvirker befolkningens skattemoral og betalingsvilje. Jeg har hatt litt kontakt med ansatte i den sentrale Skattetaten. Jeg tror heldigvis de har forstått litt mer.
Skatteetaten sier at de skal være nytenkende i måten de løser oppgaver på. Hvis det også gjelder for det lokale kemnerkontoret, skal de få et gratis råd: Det finnes noe som heter e-post og tekstmeldinger. Neste gang en betaling ikke er inne til fristen, send en melding til skattyteren der det står: «Vi kan ikke se at forfalt terminbeløp er betalt, og ber om at dette ordnes omgående. Ta eventuelt kontakt med oss hvis du har spørsmål om saken. Vennlig hilsen Kemnerkontoret».
