Til våren skal politikerne diskutere fremtidens kollektivtransportløsning for Trondheim, og de har utfordret kollektivtransportselskapene til å komme med sine innspill.
Endret: 19.03.2010 kl. 15:02
Veolia Transport har gjennom driften av Gråkallbanen tatt utfordringen og samlet en prosjektgruppe bestående av både interne og eksterne deltakere for å utforme Veolia Transports innspill til fremtidsløsning.
Som et ledd i vurderingen av fremtidsløsning ønsker politik-ere å få utredet mulighetene for en bybane. Det er bra. Å utrede muligheten for en bybane er verdifullt for byen uansett om man i ettertid velger å bygge bybane eller ikke, fordi det tvinger byplanleggere og politikere til å heve blikket og se langt fremover.
Det tar minimum 10 år fra en bybane vedtas til den står klar til bruk – og en bybane bygges for minimum 50 år. En bybane i Trondheim vil derfor tidligst kunne stå klar i 2020, for deretter å skulle være hovedbjelken i byens kollektivtransportsystem i hvert fall frem mot 2070.
Dermed må byplanleggere og politikere ha et perspektiv på minst 50 år når de vurderer bybane. De må avklare hvor innbyggerne skal bo, arbeide, studere, handle og få dekket sine servicebehov flere tiår frem i tid, for å kunne sihvordan byens trafikkavvikling bør løses i fremtiden. Videre må befolkningsutviklingen som byen vil ha i mange tiår fremover tas med i betraktningen.
Urbanet fikk i 2009 i oppdrag fra NHO å estimere befolkningsutviklingen for de største byene i Norge. De konkluderte med at innbyggertallet i trondheimsområdet vil stige 34 prosent frem mot 2030, fra 225000 innbyggere i 2008 til 300000 allerede i 2030. I vurderingen av om en bybane er riktig for Trondheim må man derfor ta utgangspunkt i transportbehovene i en fremtidig by med 300000 innbyggere og ikke dagens 168000. Ved å nødvendiggjøre langsiktig planlegging av byens trafikkavvikling blir vurderingen av bybane en motor for en styrt byutvikling.
Urbanet har videre beregnet at med uendret kollektivandel, vil det være 64000 flere bilreiser og 14000 flere kollektivreiser pr. dag i 2030 i forhold til i dag. Selv om deler av veksten fanges opp av at flere vil gå og sykle, må antall kollektivreiser øke med 65 prosent for å unngå vekst i biltrafikken. Da er det bra at alle alternativer vurderes!
Kommunen har nylig avholdt anbudskonkurranse på utredning av mulighetene for en bybane, uten at det lå en plan for ønsket byutvikling med som grunnlag. Konsulenten må dermed vurdere mulighetene for en bybane for fremtidensTrondheim uten å vite hvordan fremtidens Trondheim vil se ut, og vurdere totaløkonomien for en bane som vil fungere i mange tiår uten å vite hvordan byen er tenkt utviklet i nedskrivingsperioden.
Sannsynligheten er derfor stor for at utredningen kun vil beskrive kostnader og forutsetninger for å bygge en bybane ut fra dagens by, og ikke ut fra ønsket byutvikling og byens langsiktige behov. I et kortsiktig perspektiv er buss billigst og godt nok. Men dersom man utreder fremtidens by før man utreder fremtidens løsninger vil kanskje resultatet bli et annet.
Bergen vedtok i 2000 å bygge en bybane som står klar til første avgang til sommeren. Den vil bli en miljøvennlig ryggrad i kollektivsystemet og bidra til å forbedre bylufta i Bergen i mange tiår fremover. Første byggetrinn er 10 km. og koster ca. 2 milliarder kroner. Bybanen har vært brukt som en bevisst motor for byutviklingen. Samtidig med byggingen av Bybanen har Bergen kommune bygd gang- og sykkelveier og fornyet rørsystemer og el-forsyning langs Bybanen. En tilsvarende 10 km. lang bybane i Trondheim kunne dekket strekningen Sorgenfri, Gløshaugen, St. Olav, sentrum, Strindheim, Brøset og Dragvoll.
Bergen skal i en andre fase utvide Bybanen ytterligere 10 km. til flyplassen på Flesland.
Med ytterligere 10 kilometer i Trondheim kan vi få en andre linje som dekker strekningen Heimdal, inklusive de store boligområdene på Kattem, Kolstad og Flatåsen, næringsområdene på Sorgenfri/Lerkendal, gjennom sentrum til Brattøra. Da ville Trondheim fått et enkelt kollektivsystem med to hovedlinjer, en linje øst-vest og en linje nord-syd. Det ville gitt de mest trafikkerte delene av Trondheim, med til dels svært begrenset veikapasitet, et hypermoderne og svært miljøvennlig kollektivtilbud, med avganger hvert 5. minutt, helt presis, alltid. En slik bybane ville hatt kapasitet til å dekke den kommende befolkningsveksten og den ville forutsigbart fulgt samme trasé i mange tiår.
Det ville gjort noe med byen!
Buss og bane er alternative transportformer med ulike egenskaper, som må vurderes ut fra byens behov på kort og lang sikt. Både kapasitet, bymiljø og økonomi må vurderes i valg av løsning. Men uavhengig av om byen til slutt velger å satse på kun buss eller en kombinasjon av buss og bane vil trafikkveksten på ett eller annet tidspunkt medføre et behov for at kollektivtrafikken må få egne traseer å kjøre på.
Dagens gjeldende fortettingsstrategi, som styrer utviklingen av Trondheim, medfører at byen bygges igjen innenfra og mulighetene for å finne gjennomgående traseer som kan dekke fremtidens behov for kollektivtraseer blir vanskeligere for hvert år. Derfor haster det å lokalisere og regulere disse. Dette er en oppgave dagens politikere kan utføre før neste valg. Det er en utfordring som ikke handler om penger. Den handler om å klare å ta grep for å sikre at det ligger en gjennomtenkt, langsiktig plan til grunn for byutviklingen og at det reserveres arealer til fremtidens behov før byen bygges igjen.
Derfor er det svært positivt at byens politikere har tatt initiativet til en debatt om Trondheims fremtidige kollektivtilbud. For en by i utvikling er det nødvendig å innimellom stoppe opp for å se langt frem. Dersom bybaneskal vurderes må en se minst 50 år fremover. Det er krevende, men effekten er en gjennomtenkt byutvikling som sikrer at byen vokser og utvikler seg på en måte som gjør at den også i fremtiden vil være engod by å bo og ferdes i.
erlend.Solem@veolia-transport.no
Diskuter denne saken
Innsendt av wenche, 23.03.2010 20:54:05
Tr-heim by er Amerikanisert med Kjøpesentere spredd på alle kanter.Skal d lages Kollektivt nett for fremkomst til alle disse kan jeg ikke forstå annet enn at hele byen må omstruktureres.Kanskje en god ide er å skaffe tilbake nærbutikkene til en konkuransedyktig pris
Innsendt av Bjorgice, 20.03.2010 21:27:12
Bystyret som for mange år siden besluttet å legge ned trikken, mener jeg begikk en kriminell handling. Det er lett å rive ned, men vanskeligere å bygge opp igjen.
Velgerne får det de velger, men politikerne kan finne på hva det skal være galskap. Bom-Rita,- håper du blir skiftet neste år.Innsendt av Gammelpotet, 20.03.2010 19:00:16
Godt innlegg av Solem her, men han burde ha nevnt at verden nå har passert "peak oil". Det vil si at fra nå av går oljeproduksjonen nedover fordi ikke lenger er teknisk og økonomisk mulig verken å øke eller opprettholde dagens oljeproduksjon. Noen erstatning finnes ikke. Det går eksempelvis med mer energi til å produsere biodiesel enn det biodieselen gir tilbake. Bare strøm produsert av vann- og atomkraftverk kan forsyne verden med energi i fremtiden. Fremtidens transportsystem i norske byer er derfor trikk, hest, sykkel og spark. Om 50 år står bussene og ruster på Sorgenfri fordi diesel koster mer enn gull pr. kg. Derfor må det som måtte være igjen av penger etter det katastofale salget av Trondheim E-verk investeres i bybane og det så snart som mulig!
Innsendt av Jogo, 22.03.2010 09:08:46
Det er riktig det med "peak oil", men det vil fortsatt finnes gass noen år til før det blir "peak gass". Uansett er transportmidler drevet direkte av elektrisitet fremtiden. Trikk, tog, kabelbaner, trollybuss og lignende kollektivtransport er vår fremtid. Det vil ikke være nok tilgjengelig energi til at massebilisme og elektrisk oppvarmeing av bygninger kan fortsette som nå. Maredskreftene kan imidlertid ikke fungere sosialt rettferdig når tilgangen på ressurser er begrenset. Jeg tror derfor at strøm og ved må rasjoneres på kommunistisk vis. Hvis ikke kommer noen til å leve i overflod, mens flertallet vil sulte og fryse. Dette kan utløse sammenbrudd og kaos i samfunnet.
Innsendt av Leif Arne Mo, 22.03.2010 07:55:05
Heng opp strømledninger og kjør trolleybusser! Da slipper resten av trafikken å plages med trikkeskinner, og dersom det står en hindring i veibanen, kan bussen svinge rundt den, i stedet for å stå der til den blir fjernet, slik som trikken må
Innsendt av Skralte Vralte, 22.03.2010 13:31:28
...Gråkallbanens punktlighet og regularitet så oppdager du at det ikke er noe problem. En bybane vil gå på egne trasèer så noen hindringer i form av annen trafikk vil uansett ikke oppleve. Og du, trolleybusser har også pantografer som gjør at de ikke mere fleksible enn skinnegående trikk.
Innsendt av Realist, 23.03.2010 11:15:57
Noen moderne trolleybusser har batteri og / eller andre "hybrid"-løsninger slik at de kan kjøre kortere eller lengre strekninger uten kjøreledning. Kort sagt er en moderne trolleybuss like energieffektiv som trikk/bane, men langt mer fleksibel, og til en brøkdel av prisen.
Innsendt av stjørg, 23.03.2010 13:34:00
Caen, 120.000 innb., i Normandie har 2 linjer med et trikkelignende "monster". Elektrisk, fransk atomkraft. Leddelt, 3 ledd. Gummihjul. Pantograf. Ikke er det trikk og ikke er det buss. En enkel styreskinne nedfelt i gata, systemets achilleshæl, i hvert fall på norsk vinterlig saltsørpeføre. Men så lekkert...
I Trondheim her nord i prektigheita og uttaforlandet buldrer og stamper og skumper fortsatt eldgamle dieselstinkende, sotspyende, gul- og burgundermalte busser fra tiden før leddtrikkene som knapt fikk vise seg i bybildet, bortsett fra på GKB, trikken langt borti granskævven...Innsendt av Skralte Vralte, 23.03.2010 15:16:36
....langt borti granskævven frakter nesten 1 million passasjerer hvert år. Det blir vel rundt 7% av all kollektivtrafikk i byen det. Med sine 4 ruter så er det meget imponerende.
Innsendt av stjørg, 23.03.2010 16:54:47
hvor de kommer fra. Og skal hen. Både fruen og jeg har akerbrett, men aking og dermed trikk til Lian har det blitt lite av. Vi går helst på ski fra Skistua (antikk buss 10 opp) og ned, eller fra og til Storsvingen for å lufte Toyota'n, alt annet er jo bare 5 min. unna til fots eller til sykkels for oss midtbybeboere.
Tenk en generasjon framover, folketall kvart million. Skal man skumpe rundt på antikke Scania-Vabiser da også? Med enorme issvuller på holdeplasser og fortauskanter halve året? Hva med et transportmiddel med stor kapasitet, fart og gjerne hyppighet (rullende fortau), altså bybane = trikk på egen trase (førerløs også?). Byen bør vel også bli mere kompakt, også mht. infrastruktur. Altså én linje til Tiller og Heimdal (også via Byåsen/GKB?) og én linje til Hell bil på Lade (vi har jo Toyota) og en skje for mor og en skje for far... Sist jeg kjørte buss 5 var det lange køer på alle holdeplasser. Av både busser og passasjerer. Altså bane der også, NTNU kan vel neppe være tjent med buss. Bybane på NSB-spor da, må Trondheim S (stilig den S'en...;) egentlig breie seg utover Brattøra, en ny bydel med 20-30.000 innb.? Men dét er en annen kjepphest.Monsteret i Caen var som sagt lekkert å skue...Innsendt av stjørg, 20.03.2010 15:54:25
Finnes det her i Trondheim? Hvor?
Traseer for framtidig transportnett og infrastruktur, finnes det? Tenker noen så langt?Og 1000 andre spørsmål.Men Rita bare gliser og gliser. Men foreløpig finnes ingen alternativ...Kjørte trikk forleden, i Oslo. Herlig!Innsendt av Skralte Vralte, 20.03.2010 15:01:44
Et flott innspill som jeg håper ansvarlige politikere tar til seg. Eneste problemet jeg ser er at kostnadene med å innlemme Heimdalsplatået i disse planen blir alt for kostart. "Artig" at Addressa illustrerer Solems kronikk med et bilde fra en ulykkesplass. Viser med all tydelighet hvilke holdninger denne heimdalsavisa har urbane utfordringer...
Innsendt av stjørg, 23.03.2010 23:13:41
à la "Affen" i "Affenpoffen", som vi abonnerer på (morgennummeret altså som Heimdalsavisas budtjeneste sensurerer," Affer'n" uteblir jo tidt og utidt), Adressa foretrekker jo 4 like sider med reklame for en herværende eiendomsmegler, dårlig reklame etter mitt syn, framfor redaksjonelt stoff (skal minne en redaktør jeg kjenner at jeg har sagt det til ham før...) eller det minste ukvemsord mot en viss banksjef / eks.ordfører.
Jo, det koster med dobbeltspor opp Of/Hof-ett-eller-annet-bakken, som dessuren bør være elgfri. Alternativene er 10000 bokiger eller en to-by-løsning à la Særp-Fre'ksta' eller Posjgrunn-Skien. Eller noe større enn Trondheim: Stavanger (Mortepompe) - Sandnes...Altså, Arne B, gult kort fra Skralte. Jeg har bare rødt igjen. På tide med litt skrift på veggen?Forresten, kan norske politikere kastes? Ut gjennom vinduet var jo polsk folkesport...Innsendt av Peder Ås, 20.03.2010 10:45:56
Dagens politikere har ingen ambisjoner utover å være valgt frem til neste periode. 50 år er for langt frem. 20 år er fro langt frem. 10 år er for langt frem. 4 år er lengre enn de ønsker å se.
Hvorfor de er valgt, er det ingen som forstår. Ikke holder de hva de lover og ikke har de ambisjoner.Trist for byen.Velgerne får det de velger. Tullball!
