Endret: 22.03.2010 kl. 11:13
Det er overhengende fare for at det som sies og skrives i år, ikke tåler dagens lys i 2030. Når jeg med dette likevel prøver meg på å skissere et mulig framtidsbilde, så skyldes det at jeg føler vi står foran et veiskille – der mulighetene er mange, og det krever mot og langsiktighet å ta de riktige valgene. Områdene Tempe, Brattøra, Nyhavna og Lilleby utgjør til sammen nesten 1400 mål, og vil etter all sannsynlighet se betydelig annerledes ut i 2030 enn i dag. Grunnen til den innledende skepsisen til egne ferdigheter som spåmann skyldes tidligere tiders erfaringer. Da bystyret i Trondheim vedtok General-planen for Trondheim i 1967, forutsatte de at byen skulle ha over 200000 innbyggere i år 2000. Det skjedde som kjent ikke, men Generalplanen la sterke føringer for Trondheim slik vi kjenner byen vår i dag.
I Trondheims historie 997-1997 skriver historiker Ola Svein Stugu om kartet som lå ved prinsippforslaget til Generalplanen: «De nye utbyggingsområdene lå utenfor trikkens rekkevidde, og vegnettet var dårlig utbygd. En viktig del av planen var dermed å lage et transportsystem som kunne binde byområdene sammen». Heimdal ble til for å avlaste Midtbyen, og det ble lagt til rette for drabantbyene. Byplanleggingen fra 60-tallet gir oss store utfordringer i dag når målet er å få flere til å reise kollektivt. Mulighetene er imidlertid minst like store i dag som den gang. Bystyret har i miljøpakka for transport satt som mål at 80 prosent av alle nye boliger skal bygges innen eksisterende tettstedsavgrensninger, mens 60 prosent av alle arbeidsplass-intensive arbeidsplasser skal komme innenfor kollektivbuen (fra Sluppen via Midtbyen til Leangen). Lykkes vi med denne ambisjonen vil vi i 2030 bo og jobbe i et mer urbant og miljøvennlig Trondheim enn vi gjør i dag.
La meg derfor forsøke å vise noen av de mulighetene som ligger nettopp i dette området. Noen av tankene i det følgende er tenkt av andre, noen er tenkt av meg. Sett i sammenheng håper jeg de kan være innspill i en viktig debatt. På Sluppen og Tempe kan vi i framtida gi rom til teknologibedrifter som styrker byens status som Teknologihovedstad. Nærheten til NTNU og Sintef gjør området ideelt til formålet. Området passer for en høy tetthet, og Tempe er utpekt som ett av få områder for høyhus i Trondheim. Om ikke mange år vil buss-oppstillingen være borte fra Sorgenfri. Hvorfor ikke da bruke store deler av området til en ny studentby? Vi har som politisk mål å kunne tilby 20 prosent dekning på studentboliger. Da trenger vi også areal å tilby Studentsamskipnaden. Det er plass til Trondheim Bydrift på Sandmoen. Da frigis 100 mål på Valøya hvor det kan opparbeides flotte parkområder ned mot Nidelva, og samtidig romme 300-500 nye boliger. Parkområdet vil bli en berikelse for byen. Gløshaugen vil ha opplevd ytterligere kunnskapsfortetting i 2030. Trondheim handelshøyskole er kanskje etablert i Hesthagen, og forhåpentligvis har NTNU fått en felles campus ned mot Studentersamfundet og Øya.
Næringstransport vil øke i årene som kommer, og det er åpenbart at det krever nye løsninger. Et regionalt logistikknutepunkt vil være den framtidsrettede måten å møte utfordringene knyttet til frakt av gods på, der man kombinerer frakt på bane, vei og havn. Prosessen som Jernbaneverket nå leder på oppdrag fra Samferdselsdepartementet er viktig, likeledes Trondheim Havns mulighetsstudier for alternativ plassering av et slikt knutepunkt. Arkitekt Jan Støring har laget et spennende framtidsscenario for Brattøra. Brattøra er, uten Pir I og II, på størrelse med Midtbyen innenfor Munkegata – Fjordgata – Kjøpmannsgata – Kongens gate. Med tverrforbindelsen på plass over jernbane-sporene, ligger Brattøra i enden av Søndre gate. Det vil være den virkelige starten på en ny bydel. Området rommer et betydelig antall kontorarbeidsplasser, det nasjonale pop- og rockemuseet, Nordens største kongresshotell, en fantastisk promenade langs sjøen og forhåpentligvis også et akvarium. Slik kan vi virkeliggjøre ambisjonen om at byen møter vannet. En forutsetning vil være å sikre siktlinjene slik at resten av byen ikke føler at de «møter veggen».
Et regionalt logistikknutepunkt utenfor Trondheim sentrum vil åpne transformasjonsmulighetene på Nyhavna. Trondheim kommune har startet arbeidet med kommunedelplan for området. Det mangler ikke gode ideer om hvordan arealene kan benyttes i framtida. Det mest spennende forslaget så langt, er etter min mening Snøhettas forslag til framtidens marintekniske kunnskapssenter, Ocean Space Centre. Dette er basert på planene fra kunnskapsmiljøer og industri. Framfor alt god næringspolitikk, men også god byutvikling i tråd med mål-settingene i miljøpakka for transport.
La oss legge til rette for en utvikling på Nyhavna som gir en blandet aktivitet i området. Dora har et kjempepotensial som scene og kulturformidler. Og hvorfor ikke se for seg at E.C. Dahls kombinerer produksjon av vårt utmerkede brygg med et bryggerimuseum som viser E.C. Dahls sin historie i Trondheim – næringsliv, lokal kultur og historie hand i hand. Mulighetene er mange – kommunedelplanprosessen vil trolig synliggjøre dem. Få vil i 2030 tenke seg at det noen tiår tidligere sto et stort smelteverk på Lilleby. Med 1200 boliger, Ladebekken oppe i dagen og store grøntområder, vil lite minne om tidligere tiders industriproduksjon.
Mange flere områder kunne vært nevnt. Målet har vært å synliggjøre noe av potensialet som finnes i byen vår. De nærmeste årene vil vi legge premissene for hvordan de utvidede sentrumsområdene i Trondheim skal utvikles. La oss derfor få en bred og kreativ debatt. La oss få fram de gode ideene, og ikke minst se mulighetene. Dialog, mot og langsiktighet er forutsetninger for å lykkes i å skape en god byutvikling og den urbane, miljøvennlige byen mange av oss ønsker.
geir.waage@trondheim.kommune.no
Diskuter denne saken
Innsendt av Jogo, 26.03.2010 09:42:12
Geir Waage bygger sin visjon om et mer urbant Trondheim på falske premisser. Fakta er at folk flest i Norge ikke ønsker å bo urbant. Tver imot så ønsker 3 av 4 nordmenn å bo i enebolig, nært marka og med utsikt. Når folk alikevel flytter til byen og bor trangt så skyldes det at folk finner dette nødvendig av hensyn til jobb, personlig økonomi og annet. De som ønsker å bo urbant er stort sett utlendinger som kommer fra en annen kultur. Dette burde politikerne i Trondheim legge til grunn for sine visjoner om byutviklingen. Det burde også være plass for tradisjonelle norske verdier i Trondheim.
Innsendt av Tor Ødegården, 09.07.2010 22:20:05
absolutt! Men det er var en noe snever analyse du presenterer! Flagging av god/den beste norsk kultur, gjør både oss og besøkende/nye landsmenn tryggere.
Trondheim bør ikke fremstå som traust og tung i sessen. De har et unikt miljø ved NTNU å dra veksler på. Det har områder å utvikle. Havna, elva og Elgseter. Glem feilgrepet dragvold og kom dee videre. Elgseter som campuus m.m. kan bli en vin vinn situasjon. Dessuten bør etreprnørskap synligjøres i regionen. Trondheim bør søke inspirasjon der inspirasjon finnes. Og ta litt mer dristige grep. med utgangspunkt i sine egne kvalitetter. De bør jekke ned mer dysfunksjonelle tendenser. Tronhein, Rposenborg, NTNU! Med så mye kreativ kompetanse i byen, slipp dette løs. La egne grundere spille med. Søk forbilder der de finnes. Ingenting er umulig! Trondheim er midt Norges hovedstad? Hev ambisjonene. Byen er offentlig sektor, privat sektor og frivillig sektor. Det er forvaltning, entreprenørskap. Det er vilje til å heve byen kulurelt, slik byen er hevet hiostporisk i fotballsmmenheng. La ressursene komme l hemnh. ltor, poh Gi den mer saft! blomstre! Hvilke ideer, planer osv. kunne ikke komme ut av denne byen. Om Trøndere skal fremstå som trege, velger de selv.Innsendt av Kwoll, 22.03.2010 13:31:43
Et meget dårlig forslag. Der vil hovedinnfatrsåren til trondheim ligge i overskuelig framtid. Der bør det helles anlegges stor kjøpesenter eller kontorer. helt meningsløstå å anlegge boliger på en så bråkete og forurenset plass. I steden for bydgges det kontorer og lagerbygg der det kunne vært fint å bo (brattøra, rotvoll, Gjensidige-elvehavn etc.)
Innsendt av whoaha, 24.03.2010 16:16:22
Statoil okkuperer de aller fineste tomten i Trondheim slik de gjør i hele landet. Statoil maste seg til den fineste tomta på Stjørdal også.
Innsendt av stjørg, 22.03.2010 15:11:38
mer en nok kjøpesentre? City syd og Lade ikke bare avlaster, men kveler Midtbyen, det er jo snart bare friserdamer igjen i der. Over alt er det de samme kjipe butikkjedene som helst ønsker å riste den siste 50-øring, ja vettet med, ut av byens yngre kvinner... Oss litt eldre menn skal jo bare kjøpe enda større og feitere SUV hvert år... Kanskje det snart innføres kjøpeplikt ved plassering av kjøpekjøpekjøpesentrene?
Og kontor kontor kontor kontor. Blir det ikke til slutt et vanvittig enormt privat byråkrati?Innsendt av Inge Naning, 22.03.2010 12:58:20
Mange fine områder der, Geir! Jeg ser for meg mange muligheter for nye bomringer... unnskyld... bomPUNKTER her. Bom på Tempe, Brattøra, Nyhavna og Lilleby. Folk tåler en til på Tempe, selv om du nå har plassert en 5-6 stykker på Sluppen allerede. Der koster det jo tross alt bare 5 kroner, det har alle råd til. Siden teknologibedriftene nå kommer til Tempe, så skjønner du at potensiale for bompenger her er stort!
BomPUNKTER på Brattøra og Nyhavna bør bringe enda mer klingende mynt inn i den allerede tørrlagt bykassa. Tør jeg foreslå dobbel pris på all tungtrafikk, med differensiering på antall akslinger? 10 kr pr aksling pr passering høres fornuftig ut.Og så Lade og Lilleby da - et utømmelig potensiale med bominntekter ligger her og venter på deg, Geir! Tenk å lage Lilleby så flott som du her beskriver, og så lokke til deg både folk og fe. Og så kan du snike inn bomringen, unnskyld bomPUNKTER, rundt omkring på Lade og Lilleby etterpå - med rushtidsdifferensiering atpåtil som du alt har laget for Trondheims nabokommuner. Da, Geir Waage, da skal du se at du blir like populær i Trondheim som du nå er i Malvik, Melhus, Skaun og Orkanger. Jeg ser virkelig konturene av en lysende politisk karriere her!PS: Ikke glem av Klæbu nå da. Mange rikinger der også til din "helhetlige miljøpakke der alle må bidra".Innsendt av Jogo, 22.03.2010 12:28:55
Jeg ser at Arbeiderpartiet fortsatt går baklengs inn i fremtiden. Her er det ingen forsøk fra Waage på å se hvilke forutsetninger som vil endre seg i løpet av de neste tiårene. Dermed så kommer kommunen til å velge dårlige løsninger som skaper problemer i fremtiden. I 1967 så forutså planleggerne eksempelvis ikke det store behovet for barnehager. Dette til tross for at statsfeminismen var i ferd med å bli innført her i landet på den tiden. Kvinnene skulle frigjøres fra oppdrager- og omsorgsoppgavene i familiene og settes inn i produktivt arbeid. Dette førte til at barnehager ikke ble inkludert i samfunnsplanleggingen. Det har igjen ført til dårlige nødløsninger som vi sliter med i dag. Trondheim er en del av verden og verden går nå inn i en stor energikrise som følge av at petroliumsressursene blir mindre og mindre lønnsomme å utvinne med regresjon i verdensøkonomien som følge. Alikevel later Geir Waage til å tro at dagens energiforbruk til transport av personer og gods kan fortsette. Nei Geir Waage: I løpet av de neste 50 år vil det skje dramatiske endringer når det gjelder logistikk. Det vil veken være økonomisk eller teknisk mulig å opprettholde massebilismen eller "just in time" levering av gods. En elektrisk bybane for transport av personer vil eksempelvis tvinge seg frem og det må derfor bli tatt hensyn til dette i planleggingen. Hvis ikke så må kommunen ty til dårlige nødløsninger for trikken slik kommunen har måttet gjøre for barnehager på grunn av at man ikke innså behovet i 1967.
Innsendt av Peder Ås, 23.03.2010 00:52:01
Helt enig i at Privatbilismen nok ikke tilhører fremtiden og at Arbeiderpartiet ikke imponerer med sin Trondhjemspolitikk...
Likevel... Geir Waage er tross alt en av de med litt ambisjoner hva byutvikling (og også bane) angår i bystyret. Faktisk skal han få en slenger av meg pga dette innlegget, ved neste valg - og da er det ikke sikkert det er så mange andre fra AP som får det :)Innsendt av Velger, 22.03.2010 10:31:37
Men hele Trondheimsområdet er en eneste stor kvikkleire- suppe. Jeg vil ikke bosette meg der.
Men lykkke til med framtidsplaner altså! :-)Innsendt av geologen, 24.03.2010 17:37:41
I forhold til arealet er det 6 prosent kvikkleire innenfor bygrensensen. Dette er små lommer og er enkle å nøytralisere ved innsprøyting av gips, salt og diverse betongblandinger. Kvikkleira kan også graves ut og erstattes av pukk der leira ligger nært fast fjell.
Visste du at f.eks. Karl Johans gate i Oslo ligger på 20 meter leire ? Og at mange av byggene der siger og at krevende arbeider har reddet universitesbygningene øverst i gaten ?
