Endret: 09.04.2010 kl. 09:50
Tallet på enkelthenvendelser til Pasient- og brukerombudet innafor dette området er ikke spesielt høgt. Vi rekner imidlertid med, både ut fra innholdet i henvendelsene og ut fra kontakten med interessegrupper, at mange flere enn de som tar kontakt, deler opplevelse og synspunkt med dem vi får gleden av å møte. Det kan være flere grunner til at rusavhengige ikke kontakter pasient- og brukerombud til tross for dårlige erfaringer. Mange har mer enn nok med å klare hverdagen. De har dessuten kontakt med utallige offentlige instanser og orker ikke kontakt med enda en. Noen antyder også at de er redde for represalier og straffereaksjoner fra hjelpere de er avhengige av, hvis de våger å klage på tjenesteapparatet.
Pasient- og brukerombudet er offisiell leverandør av pasient- og brukererfaringer. Denne kronikken er et ønske om å formidle erfaringer rusavhengige har tatt opp med oss, enten gjennom enkelthenvendelser eller i interessegrupper. Her gjelder det særlig erfaringer som LAR-pasienter har formidla til oss. LAR er forkorting for Legemiddelassistert rehabilitering. I vårt nedslagsfelt administreres dette av LAR-Midt i Trondheim, ei underavdeling av Rusbehandling Midt-Norge. Kort forklart dreier LAR seg om rehabilitering til et mest mulig normalt og rusfritt liv ved hjelp av såkalt substitusjonsbehandling, medikamenter som skal erstatte rusmiddel. Ei av tilbakemeldingene ruspasienter kommer med, er opplevelsen av å være avhengig for resten av livet når en først har vært rusavhengig. Den livsvarige avhengigheten handler ikke lenger om behovet for å ruse seg, men følelsen av å være underkasta en helsetjeneste og et hjelpeapparat som aldri slipper taket. Overfor Pasient- og brukerombudet beskrives opplevelsen av aldri å få anledning til å ta fullt ansvar for eget liv. Det er alltid noen som krever å kontrollere.
Rusavhengige rapporterer at de konstant møtes med mistenksomhet. Også etter tiår som rusfri på substitusjonsbehandling, utsettes de for spørsmål og kommentarer som de oppfatter gir uttrykk for at de ikke er til å stole på. De føler seg fanga i et garn de ikke kommer ut av. Vi får også høre at mistenksomheten oppleves i mindre grad å gjøre seg gjeldende innafor det lokale hjelpeapparatet enn i LAR-Midt. Noen hevder til og med at tjenesteytere lokalt er deres allierte i oppfatninga av LAR-Midt. Enkelte gir uttrykk for at LAR-systemet oppdrar brukerne til uærlighet. Dette sies å ha sammenheng med at ærlighet tilsynelatende blir straffa. Hvis noe ikke har fungert heilt som det skal, hvis en LAR-bruker for eksempel har gått på en sprekk, inntrer straffereaksjonene. Det er et tankekors for dem at når de trenger hjelp for å få ting inn i rett spor igjen, kan de ikke være så ærlige, for da møtes de med represalier i form av strengere utleveringsregime for medisin eller endog bortfall av LAR-medisinering. Pasient- og brukerombudet har eksempel på historier der restriksjoner og pålagte kontrolltiltak har skapt massive problem i forhold til arbeidssituasjon og skolegang.
Noen LAR-pasienter opplever at de under substitusjonsbehandling utsettes for mangelfull behandling av andre tilstander som angst, depresjon og smerter. De får ikke medisiner for dette på samme måten som andre pasientgrupper. Noen sier at de ikke har anna valg enn innimellom, når situasjonen er på det verste, å skaffe medisin på gata. Vi hører beskrevet at når de tar opp problematikken med fastlegen, skylder fastlegen på det LAR-Midt har bestemt, og når forholdet luftes med LAR-Midt, vises det tilbake til fastlegen. Slik havner pasienten i en vond sirkel av ansvars-pulverisering. LAR-pasienter har ansvarsgruppe rundt seg. Den består gjerne av lokal helse- og sosial-tjeneste, LAR-Midt og representant for NAV. Pårørende kan også delta, og det forventes naturligvis at pasienten sjøl er med i gruppas møter. Pasienter forteller at noen ganger uteblir enkelte av gruppas medlemmer. Spesielt ille oppleves det når representant for LAR-Midt ikke dukker opp og heller ikke har meldt fra om fraværet på forhand. Dette oppfattes som mangel på respekt og beskrives som et slag i ansiktet. Det etterlater en følelse av å bli sett på som ubetydelig og lite verdt, og det reiser spørsmål hos brukeren om hvorvidt ansvarsgruppe-møta mer er til for tjeneste-yterne enn for brukeren.
Et siste forhold som skal trekkes fram her, er LAR-pasienters påpeiking av at bokstaven R i LAR er for lite framtredende. R står for rehabilitering. Noen forteller at det nesten ikke er fokus på rehabilitering i deres tilfelle. Alt fokuset er retta mot substitusjonslegemidla og prøvetaking. Slik Pasient- og brukerombudet oppfatter det, etterlyses mer konsentrasjon om andre tiltak som, assistert av legemiddelbruk, kan bidra til normalisering av livssituasjonen. En gang avhengig, alltid avhengig? Pasient- og brukerombudets møter med enkeltpersoner og interessegrupper reiser spørsmålet. Først er du prisgitt rusen. Så blir du prisgitt behandling og hjelpeapparat.
Vi har ikke oppskrifta på hvordan forbedring skal skje. Men vi trur at rusavhengiges, deriblant LAR-pasienters, erfaringer er verdt å lytte til. Etter mange år i det de sjøl karakteriserer som et rushelvete, fortjener de å bli tatt på alvor og bli møtt med respekt fra tjenesteytende instanser. De ønsker jo hjelp til svært gjennomgripende endringer i sitt eget liv! Pasient- og brukerombudet vil samtidig minne om at det er mulig å klage. Det er ikke alltid en får medhold i sin egen individuelle sak, riktignok. Men enhver klage har potensialet i seg til på sikt å bidra til systematiske endringer slik at andre skal slippe å oppleve det samme.
KjellJ.Vang@pasientogbrukerombudet.no
Diskuter denne saken
Innsendt av Tidligere rusmissbruker, 16.04.2010 08:36:53
Lar-Midt fjerner medesiner så jeg ikke kan benytte meg av tilbudet da medesinen jeg får nå ikke fungerer, har byttet 2 ganger, og det er 2 medesiner igjen som jeg ikke får benytte meg av.
Dette fordi lar-Midt fjerner det fra listen.Jeg har sak hos pasientombudet, og videre til helsetilsynet.Sammtidig har jeg valgt å skrive meg ut, for det fungerer ikke, synd er det.Vært nykter i 5 år, og fra 2005, har jeg snublet 3 ganger, så jeg har 10 gode år, og 6 mnd helvette med Lar-MidtGir ikke opp, da har man tapt*No free lunch*Innsendt av mona, 14.04.2010 09:07:53
Fy,søren du er bra flink som har kommet deg så langt i livet. Klart å gå vidre uten heroin, stått på og kjempa selv. Godt og få hjelp, det trenger vi alle i løpet av et langt liv. klem til deg.
Innsendt av bare meg, 14.04.2010 08:58:04
Fy, søren du er bra flink.Dette her har du klart utrolig bra Jeg har aldri brukt stoff, men er aldeles ikke feilfri. Så jeg regner med at du er godt eksempel for andre. klem fra en frp.
Innsendt av Rusfri_6år, 14.04.2010 08:19:35
Så at LAR-Midt har svart på dette innlegget i gårsdagens papiravis, og må si jeg er ganske lei av måten Lar drar fram statestikk på.
Måten denne statestikken måles på er ikke rettferdig ift pasient, de påstår at de har de beste resultatene i hele landet - er det så veldig rart når pasient etter pasient mister sin plass når noe går litt galt?Jeg trodde behandlingsopplegg som LAR var der for å HJELPE pasientene, IKKE for å sparke de på gata uten hjelp når de faktisk behøver det som aldri før. Det er ingen behandling hvis du kun trues og straffes når man er på det svakeste.Innsendt av toddy, 16.04.2010 00:17:07
Det skal godt gjøres og treffe bedre enn innlegget til Rusfri_6år. Det er veldig lett og få tallene man vil.
Innsendt av Velger, 11.04.2010 21:48:40
Da må man behandle hele mennesket. Siden det strengt tatt er mennesket, ikke sykdommen, som skal behandles, må legen undersøke hele mennesket, ikke bare organet eller legemsdelen eller avhengigheten. Hippokrates(alle legers far) anbefaler at legen skaffer seg kjennskap til hele pasientens bakgrunn: pasientens liv, foreldre, besteforeldre og andre slekninger, yrke, temperament og særegenheter - "pasientens vaner, livsførsel og sysler; hans samtaler, væremåte, tanker, om han er lite meddelsom, om han sover godt eller dårlig, hans drømmer, hva de går ut på og når de opptrer; om pasienten klør og piller seg; om han gråter" Først når vi har fått registrert slike ting, sammen med syptomene, kan vi, sier Hippokrates, "danne oss en oppfatning".
Hvem kan med hånden på hjerte si at de har møtt en slik "LEGE" i Norge? Jeg har i alle fall ikke det. Går man til legen får man tilmålt 20-minutter og kommer som regel ut med en resept på en pillesort av et slag...hvis man da ikke havner i en helsekø på 3 onde år.Og dette kaller de "rødbrune" sosialistene for VELFRED?Det er en spott, en hån mot sannheten og jeg vil kalle det en løgn. "man skal ikke kalle det som ikke er, for noe som er."Aristoteles.Innsendt av toddy, 10.04.2010 17:27:41
Ser fastlegene og LAR puffer pasienten foran seg i kampen om felles forståelse av hva pasienten trenger av behandling. Denne puffingen eller manglende vilje og evne til problemløsning gavner ikke pasienten. LAR bruker skremmende mye ressurser på urin. Kan noen hjelpe meg og forstå hva en terapautisk urinprøve er? Er det resultatet av prøven som sier om det grunnlag for tillit og samarbeid? I og med at LAR skryter på seg en R, eller Rehabilitering, burde de vite at det å lytte til pasienten og ta vedkommende på alvor er utgangspunktet for rehabilitering. LAR er under et stort press og større blir det. De som arbeider med rehabilitering (i denne sammenheng ikke LAR) er også under stort press. Alle skal yte mer for mindre. Det lar seg gjøre og bør være et mål, men hvor langt skal det gå før reduksjon ikke kan gi utslag i bedre og mer behandling?
Innsendt av JOKKE, 11.04.2010 20:20:16
DERSOM DU HAR PROBLEMER, SÅ ER DET IKKE ANNET ENN MEDINISINERING OG LITE MED MENNESKELIG KONTAKT, SELV HAR JEG IKKE VÅRT TILHENGER AV NARKOTTISKE MIDLER,..MEN BRUKER ALKOHOL HVER DAG...KANSKJE INGEN FORSKJELL, VET IKKE
IKKE NOE HENSIKT OG BEGYNNE REHABLITERING ETTER 20 ÅR SOM UFØRETRYGDET, LITT FOR SENT ETTER MIN MENINGDERSOM REHABLINGSSYSTEMET SKAL VIRKE, MÅ DET SKJE INNEN 6 MND.DERSOM IKKE, ER DET FOR SENT,.DU HAR ALLEREDE KOMMET UT AV DIN EGEN LIVSSITUASJONInnsendt av toddy, 11.04.2010 22:13:14
JEG ER ENIG I AT DET OG KOMME I GANG MED REHABILITERING TIDLIG, GJØR DET ENKLERE OG KOMME TILBAKE I EGEN LIVSITUASJON. REHABILITERING KAN VÆRE FLERE TING. DET ER SJELDEN FOR SENT OG SETTE SEG MÅL OM EN BEDRE FRAMTID. LANGT I FRA ALLE KAN TRÅKKE INN I ET ARBEIDLIV, MEN DE FLESTE KAN ARBEIDE MED SEG SELV FOR BEDRING AV LIVSSITUASJONEN SIN. DET ER KREVENDE OG UBEHAGELIG TIL TIDER SÅ DET ER GREIT OG HA NOEN SOM KAN STØTTE OG UTFORDRE. HELDIGVIS ER TESKELEN FOR OG FÅ MEDISIN FRA LAR IKKE LIKE HØY SOM I 1996.
Innsendt av pippi, 09.04.2010 12:58:23
"Det er ikke alltid en får medhold i sin egen individuelle sak, riktignok. Men enhver klage har potensialet i seg til på sikt å bidra til systematiske endringer slik at andre skal slippe å oppleve det samme. "
For en fantasiverden disse uttalelsene lever i.Klientutvalget ble lagt ned, ERGO ingen rettigheter for bruker. Derfor er dette svada fra ende til annen.Feilslått politikk i gull-innpakning.Fysj og fy! Staten innrømmer og innrømmer men nekter andre private rusklinikker å slippe til, hvorfor? på faglig grunnlag?? Dere innrømmer jo at den faglige innsikten er feilslått..Marvelous Logicus Bristus!Innsendt av Rusfri_6år, 14.04.2010 08:14:03
Vi trenger ikke flere eksempler på steder som Sørum Gård hvor pasienter presses inn i et kristent livsyn og levemåte.
Disse "sektene" tjener mer enn nok på de som har det vanskelig fra før!Innsendt av xnarkis jølle, 10.04.2010 15:12:12
Skjønner ikke hvorfor Norge ikke skal skjønne det andre land har skjønt jeg :-)
13 år på heroin og nå 7 år rusfri har jeg nå :-)NA OG AA er et etterværn for livet
