Kronikk, fredag 9. april 2010

En gang avhengig,
alltid avhengig

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag har i 2010 valgt å ha et særlig våkent blikk retta mot rusavhengiges erfaringer med helsetjenesten. Informasjon om slike erfaringer får vi i kontakt med rusavhengige og pårørende som henvender seg til oss, men også gjennom deltaking i ulike interessegrupperinger.

Saken oppdateres.

Tallet på enkelthenvendelser til Pasient- og brukerombudet innafor dette området er ikke spesielt høgt. Vi rekner imidlertid med, både ut fra innholdet i henvendelsene og ut fra kontakten med interessegrupper, at mange flere enn de som tar kontakt, deler opplevelse og synspunkt med dem vi får gleden av å møte. Det kan være flere grunner til at rusavhengige ikke kontakter pasient- og brukerombud til tross for dårlige erfaringer. Mange har mer enn nok med å klare hverdagen. De har dessuten kontakt med utallige offentlige instanser og orker ikke kontakt med enda en. Noen antyder også at de er redde for represalier og straffereaksjoner fra hjelpere de er avhengige av, hvis de våger å klage på tjenesteapparatet.

Pasient- og brukerombudet er offisiell leverandør av pasient- og brukererfaringer. Denne kronikken er et ønske om å formidle erfaringer rusavhengige har tatt opp med oss, enten gjennom enkelthenvendelser eller i interessegrupper. Her gjelder det særlig erfaringer som LAR-pasienter har formidla til oss. LAR er forkorting for Legemiddelassistert rehabilitering. I vårt nedslagsfelt administreres dette av LAR-Midt i Trondheim, ei underavdeling av Rusbehandling Midt-Norge. Kort forklart dreier LAR seg om rehabilitering til et mest mulig normalt og rusfritt liv ved hjelp av såkalt substitusjonsbehandling, medikamenter som skal erstatte rusmiddel. Ei av tilbakemeldingene ruspasienter kommer med, er opplevelsen av å være avhengig for resten av livet når en først har vært rusavhengig. Den livsvarige avhengigheten handler ikke lenger om behovet for å ruse seg, men følelsen av å være underkasta en helsetjeneste og et hjelpeapparat som aldri slipper taket. Overfor Pasient- og brukerombudet beskrives opplevelsen av aldri å få anledning til å ta fullt ansvar for eget liv. Det er alltid noen som krever å kontrollere.

Rusavhengige rapporterer at de konstant møtes med mistenksomhet. Også etter tiår som rusfri på substitusjonsbehandling, utsettes de for spørsmål og kommentarer som de oppfatter gir uttrykk for at de ikke er til å stole på. De føler seg fanga i et garn de ikke kommer ut av. Vi får også høre at mistenksomheten oppleves i mindre grad å gjøre seg gjeldende innafor det lokale hjelpeapparatet enn i LAR-Midt. Noen hevder til og med at tjenesteytere lokalt er deres allierte i oppfatninga av LAR-Midt. Enkelte gir uttrykk for at LAR-systemet oppdrar brukerne til uærlighet. Dette sies å ha sammenheng med at ærlighet tilsynelatende blir straffa. Hvis noe ikke har fungert heilt som det skal, hvis en LAR-bruker for eksempel har gått på en sprekk, inntrer straffereaksjonene. Det er et tankekors for dem at når de trenger hjelp for å få ting inn i rett spor igjen, kan de ikke være så ærlige, for da møtes de med represalier i form av strengere utleveringsregime for medisin eller endog bortfall av LAR-medisinering. Pasient- og brukerombudet har eksempel på historier der restriksjoner og pålagte kontrolltiltak har skapt massive problem i forhold til arbeidssituasjon og skolegang.

Noen LAR-pasienter opplever at de under substitusjonsbehandling utsettes for mangelfull behandling av andre tilstander som angst, depresjon og smerter. De får ikke medisiner for dette på samme måten som andre pasientgrupper. Noen sier at de ikke har anna valg enn innimellom, når situasjonen er på det verste, å skaffe medisin på gata. Vi hører beskrevet at når de tar opp problematikken med fastlegen, skylder fastlegen på det LAR-Midt har bestemt, og når forholdet luftes med LAR-Midt, vises det tilbake til fastlegen. Slik havner pasienten i en vond sirkel av ansvars-pulverisering. LAR-pasienter har ansvarsgruppe rundt seg. Den består gjerne av lokal helse- og sosial-tjeneste, LAR-Midt og representant for NAV. Pårørende kan også delta, og det forventes naturligvis at pasienten sjøl er med i gruppas møter. Pasienter forteller at noen ganger uteblir enkelte av gruppas medlemmer. Spesielt ille oppleves det når representant for LAR-Midt ikke dukker opp og heller ikke har meldt fra om fraværet på forhand. Dette oppfattes som mangel på respekt og beskrives som et slag i ansiktet. Det etterlater en følelse av å bli sett på som ubetydelig og lite verdt, og det reiser spørsmål hos brukeren om hvorvidt ansvarsgruppe-møta mer er til for tjeneste-yterne enn for brukeren.

Et siste forhold som skal trekkes fram her, er LAR-pasienters påpeiking av at bokstaven R i LAR er for lite framtredende. R står for rehabilitering. Noen forteller at det nesten ikke er fokus på rehabilitering i deres tilfelle. Alt fokuset er retta mot substitusjonslegemidla og prøvetaking. Slik Pasient- og brukerombudet oppfatter det, etterlyses mer konsentrasjon om andre tiltak som, assistert av legemiddelbruk, kan bidra til normalisering av livssituasjonen. En gang avhengig, alltid avhengig? Pasient- og brukerombudets møter med enkeltpersoner og interessegrupper reiser spørsmålet. Først er du prisgitt rusen. Så blir du prisgitt behandling og hjelpeapparat.

Vi har ikke oppskrifta på hvordan forbedring skal skje. Men vi trur at rusavhengiges, deriblant LAR-pasienters, erfaringer er verdt å lytte til. Etter mange år i det de sjøl karakteriserer som et rushelvete, fortjener de å bli tatt på alvor og bli møtt med respekt fra tjenesteytende instanser. De ønsker jo hjelp til svært gjennomgripende endringer i sitt eget liv! Pasient- og brukerombudet vil samtidig minne om at det er mulig å klage. Det er ikke alltid en får medhold i sin egen individuelle sak, riktignok. Men enhver klage har potensialet i seg til på sikt å bidra til systematiske endringer slik at andre skal slippe å oppleve det samme.

KjellJ.Vang@pasientogbrukerombudet.no

(Foto: scanpix)

Foto: scanpix

(Foto: scanpix)

Foto: scanpix

Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?