Endret: 19.04.2010 kl. 09:57
Det finnes to måter å få gjennomslag på; å spille etter reglene eller ta bakveier. Harald Eia har valgt det siste og lykkes med det.
Harald Eia har med sitt program «Hjernevask» satt sinnene i kok i den samfunnsvitenskapelige leir, ved å prøve å bevise at biologi spiller en langt større rolle for menneskelige valg og adferd enn det som er den allmenne oppfatning. Mye av debatten har fokusert på programmets form, som jo vitterlig avviker fra den vanlige akademiske diskurs, men langt mer interessant er det å se på hva som kan komme ut av dette oppgjøret mellom fagdisipliner.
Det er uten tvil grunn til å stille spørsmål ved sammenhengen mellom arv og miljø. De fleste enes om at begge deler spiller inn på formingen av et individ, men er uenige om hva som påvirker mest. Dette er ikke en problemstilling som kan løses av ett fagfelt alene. Det er farlig dersom forskere begynner å presentere vitenskap som om den skulle være sannhet hevet over enhver tvil. Å la forskere fra ulike fagdisipliner utfordre hverandre, er et viktig mottiltak. Det er derfor positivt at tverrfaglighet lenge har vært på moten, særlig hos NTNU, som har tatt flere konkrete grep for å legge til rette for dette. Men det gjenstår nok mye før dette er normen i norsk akademia – en sentral forutsetning er at forskernes tenkemåte endres.
Da jeg studerte i USA, jobbet jeg også hos en forskningsinstitusjon som samarbeidet med utdanningssektoren om å utvikle pedagogiske opplegg. Ett av fokusområdene var unges teknologiferdigheter, og sjefen min hadde ledet et prosjekt hvor man observerte hvordan unge selvlærte «superbrukere» håndterte pc, mobiler, kameraer etc. og dokumenterte hvilke ferdigheter de hadde utviklet som følge av det. Funnene viste at disse ungdommene hadde kunnskap og evner som gjorde at de kunne hoppe forbi mange stadier i tradisjonelle utdanningsløp. Men hun var allikevel ikke fornøyd, fordi hun ikke skjønte hvorfor og hvordan de tilegnet seg disse evnene.
Hun begynte da å lete i publikasjoner fra hjerneforskere, og fant da ut at aktiviteter som utføres ofte, styrker signalveiene (nervefibre) mellom cellene som skal aktiveres for å utføre en oppgave. Nervefibrene fungerer som motorveier mellom cellene, og jo raskere signaler overføres, jo enklere er det for oss å utføre en oppgave. En mulig hypotese ble da at unge som brukte teknologi hyppig hadde skapt et sterkt og effektivt nettverk av hjernebaner som gjorde det lettere for dem å bruke teknologi, men også å løse andre oppgaver som krevde abstrakt tenkning. Hun er nå i dialog med ulike hjerneforskningsmiljøer for å få til et felles prosjekt som kan teste denne hypotesen.
Dette er et godt eksempel på hvordan samfunnsvitenskap og biologi bør fungere i samspill og styrke hverandre, for å produsere nyttig kunnskap. Mange av samfunnsvitenskapens funn vil sannsynligvis kunne bekreftes eller forklares av biologien, og dermed gi oss økt forståelse av menneskelig adferd. Nye metoder og teknologi vil i tiden fremover tillate oss å sprenge enda flere grenser for hva som er mulig å forstå, særlig innen biologien. Det verste vi kan gjøre er å stikke hodet i sanden og klynge oss til de gamle forklaringsmodellene våre. Det beste vi kan gjøre er å se de resultatene vi har opp i mot ny kunnskap, og søke nye forklaringer. Hva vi skal gjøre med denne nye kunnskapen, er noe vi blir nødt til å ta stilling til i nær fremtid. Sett fra denne vinkelen er «Hjernevask» forut for sin tid ved å bryte tabuene knyttet til disse problemstillingene. Det finnes to måter å få gjennomslag på; å spille etter reglene eller ta bakveier. Harald Eia har valgt det siste og lykkes med det. Skulle man tatt opp disse problemstillingene i faglige fora, ville omfanget og engasjementet i debatten vært langt fra det samme – om man da i det hele tatt hadde lykkes med å få en debatt. Dersom programmet har bidratt til økt bevissthet rundt viktigheten av tverrfaglig tenkning, har det livets rett.
Det er imidlertid ekstremt viktig å skille mellom hva som er deskriptivt (beskriver tingene slik de er) og hva som er normativt (altså peker på hvordan tingene burde være). Vitenskapen i seg selv skal kun være deskriptiv, men blir i mange tilfeller brukt som normativt faktagrunnlag for politikk og meninger. Skal man bruke forskning som beslutningsgrunnlag bør resultatene som et minimum være bekreftet av flere fagfelt. Og vitenskapelige resultater bør aldri overstyre moralske verdier. Bare fordi det påviselig er fysiske forskjeller mellom menn og kvinner, betyr ikke det at vi skal gi opp målet om likestilling. Menneskets trang etter å kontrollere sine omgivelser er til tider altoverskyggende og kan være en av grunnene til spørmålene reist i Hjernevask vekker både frykt og sinne i oss.
Diskuter denne saken
Innsendt av Harry Oversikt, 25.04.2010 15:37:14
Nei det er to forsker raser. Det er de som er rasende dyktig og de andre som bare er rasende. Samfunnsforskerne er i hovedsak bare rasende.
Innsendt av God snarlig Pinse., 20.04.2010 23:45:32
En av mine kolleger er hundeforsker, en annen er kaninforsker. Den med lengst erfaring i teamet forsker på svinets psykologi. Vår konklusjon er at når svinene oppfører seg som kaniner , blir det mye kotteletter. Når svinene oppfører seg som hunder, blir de mye grynting.
Innsendt av Just F, 19.04.2010 12:42:06
Ganske naturlig i grunnen. Biologer og medisenere skal ikke forstyrre idyllen. Kjønnsforskerne liker ikke tverrfaglighet. Det vil være farlig for deres yrke.
, for disse ettermanges mening kvasi forskere.Innsendt av Just F, 19.04.2010 12:36:28
De som skal styre landet må ha et minimum av fagkompetanse. Samferdselsministeren, opptrer direkte faglig pinlig. Hvordan kunne hun bli samferdselsminister? Hennes støttespillere er også faglige underkvalifiserte. Veisjefen er LO byråkrat utdannet i postverkets forgangne regelverk. Lederne for NSB og Jernbaneverket, hadde neppe blitt tilsatt, hvis fagkriterier var styrende ved tilsettingen.
Innsendt av Velger, 19.04.2010 11:35:30
Hjernen er som en kompleks infrastuktur av "motorveier", "jernbane spor" og "fly-ruter", og infrastrukturens kvalitet avhenger av godt vedlikehold og fornuftig bruk. Dersom infrastrukturen svikter får man PAKKETAP.
Hjernen må tross alt TRENES og brukes. Det skader ikke å TENKE. I Norge blir folk OPPLÆRT til ikke å tenke, man skal ikke stille spørsmål med SOSIALISMEN, da den jo helt ÅPNEBART i følge "folkets hus" er den sanne vei til NIRVANA?I denne servile totalitære stat kan man enten godta denne "sannhet" eller flytte.Jeg vil vise til TANKENE til en mann fra filosofien som fikk all sin undervisning hjemme av sin Far og var ferdig universitets utdannet i en alder av 13 år, John Stuart Mill;Gjennom "skolering i offentlig ånd" blir et menneske en borger og lærer å handle som en borger. Den høyeste ros man kan gi en styreform, er at "den fremmer dyktighet og intelligens i folket selv."Innsendt av Atina, 19.04.2010 11:19:44
sannheten er relativ, ikke minst i forskningskretser..
Innsendt av Atina, 21.04.2010 07:32:50
Først kom religionen. Noen kvinner følte seg undertrykt.(mye med rette, "kvinnen skal tie i forsamlingen") Forskningen kastet seg på dette og skapte kjønnsforskning. Forskningen kom frem til at kvinner var likestilt menn. Konklusjon = kvinner og menn er like. Politikken henter bl.a sin "visdom" fra forskningen, og skapte en likestillingsminister. Likestillingsministeren skapte kjønnskamp. Forholdet mellom mann og kvinne gikk til helvete.
Kjønnskampen fikk bisarre utfall- kjønnskvotering: kvinne får jobb pga at hun mangler noe mellom bena. Forskningen forsker på foreldrenes betydning, og ved hjelp av politikken skapes pappa-permisjon. Forskningen har så langt ikke klart å skape pupper på pappaen, så barnevennlig blir det ikke.Men lukrativt blir det jo, for det følger mye penger med forskning..Innsendt av Velger, 25.04.2010 16:04:12
Først kom Religionen sier du. Er du så sikker på det, nå da?
Det kan jo være at det er Kvinneundertrykking som har påvirket Religionen og ikke omvendt.Sett deg nøye inn i en sak før du felle en dom. Hvis ikke kan du komme til å dømme en uskyldig.The truth shall set you free, you know?Innsendt av Atina, 25.04.2010 17:06:10
"kvinnen skal være mannen underdanig" "kvinnen skal tie i forsamlingen". Jo da, du har rett vettu..;) en eldgammel form for undertrykking ble skriftliggjort, og ble en sannhet som leses av de som setter sin lit til bibelen. Denne "sannheten" preger nok forholdet mellom mann og kvinne i år 2010. For et undertrykket folk vil til slutt protestere, så det er kanskje det som har plassert oss i trassens/kampens tidsalder?
Uansett- vi må snart være der hvor vi ser vårt likeverd, som mann og kvinne. Kvitte oss med aggresjon og sutring, for vi treng jo hverandre, ikke sant Velger? ;)Innsendt av Atina, 25.04.2010 17:53:44
er det nå så nøye om hvem som har rett..? det blir jo bare spekulasjoner..ingen av oss var til stede før bibelens opprinnelse og vi såg ikke hvilke rørelser som var i samfunnet da. Hva som kom først og sist..
Må korrigere " du har rett.." til at "det kan jo være du har rett" ;)Vi enes vel om at religion har preget og preger vårt samfunn fortsatt, i 2010?..Innsendt av Velger, 25.04.2010 17:51:51
...det er det i alle fall noen som hevder. Jeg tror vi er i konstant utvikling og nedbryting/oppløsing. Det er en sirkel, vøttø.
Jesu ord var ikke undertrykkende, det er ikke Gud heller. Så det må være mennesker som har tilført DET! elementet. Det tror i alle fall jeg.Hva som kom først av høna og egget, det vet ikke jeg. Men menn er jo større og sterkere enn kvinner, sånn rent fysisk. Dette gjorde nok mannen overlegen kvinnen i oldtiden? Tror ikke du det? Men at det hersket en kvinneforakt, det kan man jo lese seg til - vanlig og akseptert med homofili for eksempel, Jesus tok et oppgjør med dette.
