Det kan diskuteres om kommuner har til oppgave å drive kraftselskap. Nå vet vi at det slett ikke er enklere å forvalte pengene etter et salg.
Endret: 27.09.2010 kl. 10:59
Etter min vurdering har Adresseavisens dekning av saken først og fremst avdekket systemfeil.
Denne vinteren og våren har Adresseavisen skrevet utfordrende om Trondheim kommunes forvaltning av Kraftfondet. Våre nyhetsoppslag har vist at kommunen risikerer store tap. Like alvorlig er det at det kan stilles spørsmål om viktige disposisjoner har skjedd med nødvendig avstand mellom kjøper og selger. Vi har også sett at nye opplysninger stadig har gjort det nødvendig med repeterte kontroller og fortsatte undersøkelser. Kort sagt: Trondheim kommunes forvatning av Kraftfondet har ikke nødvendig tillit.
Etter intens politisk debatt ble Trondheim Energiverk i 2002 solgt for 5,7 milliarder kroner. Penger fra salget ble deretter plassert i et eget fond. Det ble utarbeidet egne retningslinjer for forvaltningen av kapitalen. Her heter det at fondet skal forvaltes med høyest mulig avkastning på lang sikt og med lavest mulig risiko.
For Adresseavisen er det en viktig og prioritert oppgave å overvåke og stille kritiske spørsmål knyttet til bruk og styring av samfunnets fellesressurser. Forvaltningen av Kraftfondet er typisk en slik sak. Vi har år for år hatt oppslag om overskuddene som har kommet byens befolkning til gode. Men vi ser det også som vår oppgave å få frem det som ikke har vært betryggende, og det som kan føre til betydelige tap.
Kraftfondsaken handler om mer enn instrukser, kontrollrutiner og enkelttransaksjoner. Etter min mening reiser saken vi nå har fått, spørsmål om forvaltning av denne typen formuer lar seg forene med politisk og administrativ ledelse av en kommune.
Kommunen skal forvalte vår felleskasse og løse oppgaver for innbyggerne. Administrasjonen skal forankre sine avgjørelser i politiske vedtak. Det kreves saklighet i all saksbehandling. Likebehandling og forutsigbarhet er nøkkelkrav. Dette forutsetter spesiell kompetanse hos ansatte, betryggende systemer og full offentlighet. Det er slik vi mener kommuneforvaltningen kan få nødvendig og bred støtte i befolkningen.
Noe ganske annet er det å operere i et internasjonalt pengemarked. Det krever andre kunnskaper og annen erfaring enn å arbeide med skole, helse og trafikk. Her lykkes de som har riktige kontakter og gode forbindelser. Av og til må man ta sjanser og følge magefølelse. Man må tåle å tape for å kunne vinne. Få involverte, kort beslutningsvei og taushet kan være avgjørende.
Lar to så ulike system seg håndtere under ett tak, under én rådmann og én ordfører? Velger man en slik modell, tar man på seg et betydelig ansvar. I tillegg involverer man medarbeidere i et system der den beste lett kan trå feil. I alle fall når markedet ikke utvikler seg som tenkt, og tap må forklares.
Vi har eksempler på offentlig forvaltning av store formuer. De mest nærliggende er plasseringen av folketrygd og oljeverdier i innenlandske og utenlandske markeder. Over tid er det bygget opp stramme regler og retningslinjer for disse fondene. Organisasjonene som står for forvaltningen har betydelig frihet, mange ansatte med en høy og bredt sammensatt kompetanse. Investeringene er særdeles langsiktige. Likevel er også disse fondene svært krevende å håndtere. Mange avgjørelser og disposisjoner fører til debatt og kritikk.
Noen lesere har henvendt seg til oss i Adresseavisen om vår dekning av kraftfondsaken. De fleste gir uttrykk for at det er svært viktig å ha uavhengige medier som kan ta opp og forfølge slike saker på vegne av innbyggerne. Men vi møter også kritiske kommentarer.
Ett kritisk synspunkt handler om vår utpeking av enkeltpersoner som sentrale og ansvarlige for sider av denne saken. Man viser gjerne til at ansvaret hører hjemme ett sted, hos rådmann og ordfører.
Det overordnede ansvaret er lett å plassere. Men et overordnet ansvar handler jo til sist om hvorvidt man har satt de riktige personene til å utføre de riktige oppgavene innenfor et betryggende system. Derfor er det også viktig å få frem hva som faktisk har skjedd, hvem som har vært involvert og på hvilken måte. Vi har lagt stor vekt på å høre de involvertes syn og innhente kommentarer. Etter min vurdering har Adresseavisens dekning av saken først og fremst avdekket systemfeil.
Det har vært særdeles krevende at rådmannen under hele denne perioden har vært sykemeldt. Det er vanskelig både for de som skulle svare for det som har skjedd i kommunen og for oss i mediene.
Vi har også fått kritikk fordi vi har vært så opptatt av hvor de involverte har reist, hvor de har bodd, hva de har spist, hvem som har betalt og hvem de har «minglet» med.
Jeg unner alle hardt arbeidende kommunale tjenestemenn gode arbeidsforhold. De må kunne sette seg inn i sakene de har ansvar for på en betryggende måte. De må kunne reise. God mat kan høre med.
Problemet i denne saken er at man har «minglet» med feil folk til feil tid. Der det skulle ha vært armlengdes avstand, har man funnet et middagsbord på et godt hotell i utlandet for å dele kunnskap og innsikt. Og regningene har systematisk vært betalt av de som hadde noe å hente på en avtale.
I slike følsomme saker kan selv pølse og lompe være nok.
Vi har sett små kommuner i Nordland nærmest gå på grunn etter feilslått håndtering av store formuer. Heller ikke Trondheim kommune har kommet betryggende gjennom den første alvorlige testen. Det er på tide å tenke nytt.
Det er fra Fremskrittspartiet foreslått at man kan bruke pengene til å nedbetale gjeld. Langsiktig og forsiktig plassering i etablerte finansinstitusjoner har vært et annet forslag.
Norske kommuner møter de fleste tradisjonelle finansinstitusjoner i det daglige, som forretningsforbindelse eller som part i ulike saker. Det mest troverdige er derfor at slike store verdier håndteres av særskilt egnede forvaltere. Ville det beste være om oljefondet eller folketrygdefondet gjorde avtaler med kommunene om håndtering av denne type langsiktig kapital? Kanskje kunne kommunene etablere noe sammen, på en måte som gjenreiser tilliten man er avhengig av?
Diskuter denne saken
Innsendt av beppa, 25.05.2010 11:35:24
Her er det noe som er lett kan få sin forklaring, hvis en universell påvirkning er sann!
1. Radioaktivitet!2. Varme i Jordens indre!3. Varmen i Solens ytterste atmosfære!4. Våre sansers merkelige egenskaper!5. Materiens nyttige egenskaper!6. Healing!7. Gravitasjon!8. Gratis strøm!9. Gratis drivstoff10.Trafikk i luften!11.Saltvann kan bli ferskvann og føres i rør til tørre områder!Er ikke dette engang interessant!ETC!Innsendt av beppa, 23.05.2010 14:22:04
Vil bare få lov til å føye til at jeg er helt overbevist om at fremtidens batterier er tilsatt et stoff som hindrer materien å gå tilbake til sin opprinnenelige tilstand, og da vil aldri batteriet bli utladet!
Det høres utrolig ut, men så enkelt kan man løse både energi og miljøproblemet!Dette er en bra erstatning for religionen, for universet gjør ikke forskjell på noen, og himmel og helvete eksisterer ikke i universet!Vi kan for eks. varme opp hele solsystemet, og der hvor det er vann kan vi også få oksygen, og vi behøver ikke å være avhengig av bare en planet!Det er ok at man er skeptisk, men hvis man en liten stund tenker på det, vil man bli overrasket hvor lett mange problemer som vil bli løst, og utrolig nok vil man oppdage at Solen vil bli degradert til å bare bli en god hjelper på de nærmeste planetene, men kraften fra universet er like sterk på Saturn som på Jorden, så der blir man mindre avhengig av Solen, men helt avhengig av den universelle kraften! Jeg kan forsikre alle om at hvis man har fått en slik erkjennelse, så blir øynene åpnet og plutselig begynner man å forstå mer og mer av naturens gåter, og ting som før var overnaturlig, kommer til å bli helt naturlig og forståelig!Foreløbig er det en teori, eller tro, men skiller seg klart fra den etablerte tro ved at den engang kan dokumenteres, og når vi er kommet så langt, kan alles drøm om en bedre verden gå i oppfyllelse!Vi mennesker består også av materie, og har akkurat de samme byggesteiner som for eks. en bil, men for å være mobil må vi ha mer energi enn det vi får fra universet, og derfor må vi ha mat og drikke, og da absorberer vi det vi trenger, og kvitter oss med resten!Vi trenger oksygen så vi må puste, men nyttiggjør oss bare det vi trenger, og kvitter oss med for eks. CO2 når vi puster ut, men heldivis er det motsatt hos planter og trær, så derfor opprettholdes balansen i naturen!Men det viktigste vi har er livet, og det «sperrer»materien fra å gå tilbake til den vanlige døde materien, og samtidig sørger livet for at kroppen vår reparerer seg selv hvis den blir skadet, ved å hindre at den også oppretter «sperrer», slik at vårt interne system forblir uforandret, ihvertfall for en tid!Innsendt av beppa, 22.05.2010 19:01:44
Jeg er takknemlig over at jeg får lov å sende mine små «epistler»til dere, og nå må jeg fortelle at jeg måtte begynne å ekseprimentere selv, og er nå kommet godt i gang, men det kommer til å ta tid, og derfor har jeg forgjeves forsøkt å få overbevist noen, slik at flere kunne ha det sammet målet, nemlig å hente all energi vi trenger fra universet!
Dette er noe ingen vil tro på, enda mange uløste gåter ville få sin forklaring, hvis jeg har rett, og jeg er helt overbevist om at all energi vi omgås med og har nytte av, opprinnelig kommer fra universet!Materien i seg selv er ikke energi, men blir det ved å absorbere noe av energien den får fra universet,(mørk materie»og den danner det jeg har kalt stabile objekter, og kraften som holder materien sammen, har jeg kalt materien interne system, som ikke er så lett å ødelegge! Men materien får mer energi fra universet, og som den ikke kan absorbere, og for å beholde sitt interne system, kvitter materien seg med all energi som den ikke kan absorbere, og her ligger hele hemmeligheten til hvordan for eks. elektrisk strøm blir til! Eller til magnetisme, eller gravitasjon etc!Det som skjer for eks. i et batteri, er akkurat det jeg har nevnt her! Den kjemiske reasjonen i batteriet er ikke annet enn materiens måte å få tilbake sitt interne system!At materien reagerer på forskjellige måter, når den blir tilført energi, er noe vi kan være glad for, for da kan vi hele tiden kontrollere det vi får ut!Strømmen kommer opprinnelig fra universet, ikke som elektrisk strøm, men noe annet som vi ikke vet noe om(mørk energi?), men vi behøver ikke å vite hva det er, for hoveskaken for oss er hvordan materien reagerer, og om det går an å finne ut hvordan materien omdanner denne kraften fra universet, og som den kvitter seg med som elektrisk strøm?Det jeg forsøker å gjøre er å lage et slags batteri i en elektrolyse, og tilsetter forskjellige stoffer, og målet er å finne et stoff som «sperrer» materien fra å få tilbake sitt interne system!Akkurat som karbon «sperrer» jern fra å komme tilbake, slik at magnetisme blir permanent!For meg ser dette så opplagt ut, at jeg kan ikke skjønne hvorfor alle er så i mot det?Jeg ser ingen annen grunn enn at man er redd for at det etablerte gudsbilde skal bli forsvinne, men det er da ingen som vil ta skade av det?
