Kronikk, lørdag 29. mai 2010

Fru Schøller – hvor ble hun av?

Cecilia Christine Schøller regnes som en av de betydeligste kvinnene i Trondheims historie. Som Stiftsgårdens byggherre og som Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs mesén satte fru Schøller dype spor. Men knapt sto Stiftsgården ferdig i 1778 før hun forlot byen. Hvor ble hun av? Svaret finner man i København.

Saken oppdateres.

Cecilia Christine Schøller, født Sidsel Kristine Frølich, var så vidt vites den eneste kvinnen i det dansknorske riksfellesskapets dager som selv fikk tittelen geheimerådinne – andre kvinner kom til tittelen gjennom ekteskap med geheime-råder. Det ga henne også rett til å kalle seg «frue», mens kvinner av lavere rang måtte ta til takke med «madam». Og som om ikke det var nok, benådet enkedronning Sophie Magdalene fru Schøller med sin personlige orden, «l’union parfaite».

Den styrtrike fru Schøller var allerede enke etter stiftsamtmann, konferanseråd og kammerherre Stie Tønsberg Schøller da hun i årene 1774-1778 oppførte sitt praktfulle rokokkopalé i Munkegata, som klart satte Harmonien, Sommergården og byens andre trepaleer i skyggen. Fru Schøllers palé var først og fremst en personlig manifestasjon; en demonstrasjon av fru Schøllers velstand og posisjon. Gjennom oppførelsen av Nordens, kanskje Europas, største trepalé, overgikk fru Schøller alle dem som kunne tenkes å gjøre henne rangen stridig som byens ledende kvinne. I datidas byggeskikk var det vanlig å plassere representasjonsrommene ut mot hagen. I Stiftsgården ble selskapsrommene derimot demonstrativt plassert ut mot hovedgata, slik at byens befolkning kunne få et inntrykk både av interiørene og de påkostede, storslåtte selskapelighetene som foregikk i paleet. Paleet, som med tida skulle bli Trondheims kongebolig, ble altså bygd for å imponere, og ingenting tyder på at fruen selv noen gang tok bolig i Stiftsgården. Uansett satt ikke fru Schøller og tvinnet tommeltotter etter at det nye paleet var ferdig.

I stedet ga hun seg ut på reise. I 1779-1781 foretok hun en reise til kontinentet, og i 1783 tok hun med seg dattersønnen Stie Tønsberg Schøller von Krogh og flyttet permanent til København. Det har vært delte meninger om årsakene til at fru Schøller forlot Trondheim. Noen mente at hun hadde til hensikt å kjøpe møbler til det nye paleet, men, som Wilhelm Swensen påpekte i et udatert hefte om Stiftsgården, fantes det også i Norge dyktige møbelsnekkere, også flere med utdannelse fra det mer håndverksmessig avanserte utland. Wilhelm Swensen, og i våre dager også kunsthistorikeren Eystein M. Andersen, ser en mulig forklaring i at Trondheim føltes for liten for geheimerådinnen etter at hennes gode venner i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab – biskop Ernst Johan Gunnerus, Gerhard Schøning og Peter Frederik Suhm – enten var død (Gunnerus) eller hadde forlatt byen (Schøning og Suhm). Swensens og Andersens tese styrkes av det faktum at fru Schøllers nye hjem i Østergade 34 i København ikke lå langt fra der Suhm hadde bosatt seg. Det var i hennes nye hjem i København at fru Schøller døde «af Beensvaghed» 19. april, 1786, 66 år gammel. Seks dager seinere ble geheimerådinnen gravlagt i koret i Nikolajkirken. Men fru Schøllers reise var ikke over, for København ble i de neste tiårene to ganger flammenes rov – først ved den store bybrannen i juni 1795, og igjen ved det britiske terrorbombardementet som i 1807 trakk Danmark-Norge inn i napoleonskrigene på Frankrikes side.

I bybrannen i 1795 gikk fru Schøllers hus på Østergade (nå en del av gateløpet kjent som Strøget) tapt og Nikolajkirken ble hardt skadet. Kirka ble gjenoppført i en redusert utgave, men har seinere blitt avsanktifisert og fungerer i dag som utstillingslokale. Etter brannen ble fru Schøllers levninger flyttet til Garnisons Kirkegård og derfra videre til Assistens kirkegård på Nørrebro – Københavns svar på Paris’ berømte gravlund Perè-Lachaise. Der finner man blant andre dikteren H. C. Andersen, filosofen Søren Kierkegaard, vitenskapsmannen Niels Bohr, forfatteren Martin Andersen Nexø og malerne Jens Juel, Nicolai Abildgaard og Christian Købke.

På Assistens lot Stie Tønsberg Schøller von Krogh oppføre et gravmonument for sin mormor, som gjennom sin særpregede utforming har blitt erklært verneverdig. Monumentet består av grønnlige klippeblokker bygd opp over ei grotte som inneholder en hvit urne. På klippeblokkene leser man inskripsjonen: «Her under hviler kgl. Geheimeraadinde Cecilia Christina de Schøller, fød deFrølich paa Gaarden Teige ved Tønsberg i Norge d 16 Marti 1720, død d 19 April 1786 i Kjøbenhavn – Fød blant Klipper var hun trofast som disse imod hendes Vender og Paarørende – Evigt som Norges Klipper staaer hendes Minde blant disse hvor hun levede gavnede gjorde godt og aldrig ondt – Uudslætteligt staaer hendes Minde men især hos hendes taknemmelige Dattersøn Stie Tønsberg Schøller von Krogh som lod dette Gravsted sætte og nu nedlagdes her den 19de November 1817 i sit Alders 54 Aar».

Også tre andre familiemedlemmer har blitt stedt til hvile i samme grav. Fru Schøllers eneste barn, Elisabeth, døde i barselseng som 19-åring i 1763, men gjennom dattersønnen og hans ti barn har hun i dag en stor etterslekti Danmark. Gravmonumentet finnes i det nordøstre hjørnet av Assistens, på gravfelt G like innenfor plassen hvor Jagtvej møter Nørrebrogade. Det er plassert langs muren, noe som ble regnet som den fineste plasseringa på kirkegårdene.

Fru Schøller endte altså ikke sine dager i Schøller-slektas familiegrav i Nidarosdomen, men på en kirkegård i København – byen som den gang var hele det danske rikets og dermed også Norges hovedstad, og dit fru Schøller med sin sans for makt og sosietet må ha følt en naturlig tiltrekning. Det er nok få dansker som går forbi det merkelige gravmonumentet som vet noe særlig om den bemerkelsesverdige kvinnen som hviler der. Men i Trondheim er hun gjennom Stiftsgården nærmest daglig tilstedeværende i byen.



§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?