På den annen side, tirsdag 1. juni 2010

Æ e i a æ å

Trøndersk ekspanderer som folkelig skriftspråk. Det er ikke nødvendigvis positivt for norsk språkutvikling.

Saken oppdateres.

Æ e i a æ å – trøndere vet å få sagt hvilken klasse de går i uten å ta en konsonant i sin munn. Den meningsbærende vokalrekken er et kjent eksempel fra vår dialekt. Vi forkorter gjerne ordene når vi snakker. I dag er dette særtrekket en av byggesteinene til en stolt, regional identitet. Det er heldigvis slutt på de dager da flytting til hovedstaden nærmest var ensbetydende med å legge om til riksmål.

Siden 1980-tallet harsærlig den politisk vedtatte dialektbruken i NRK bidratt til positive holdningsendringer. Over det ganske land blomstrer dialektene, og de farger i økende grad skriftspråket vårt. I rapporten Språkstatus 2010 oppsummerer Språkrådet situasjonen som følger: «Aldri før har det vore skrive så mykje av så mange som no (e-post, SMS, bloggar, nettforum). Talemålsnær og dialektprega skriving står sterkt i desse nye sjangrane, og nye skrivekonvensjonar oppstår».

Seks av ti norske Facebook-brukere skriver meldinger på dialekt. Det viser en spørreundersøkelse fra 2008 som er gjengitt i Språkrådets rapport. Videre kommer det frem at rundt 80 prosent av 15-åringene skriver meldinger på dialekt, mens andelen ligger på 25 prosent for Facebook-brukerne som er 30 år eller eldre. Jeg vil anta at den samme tendensen gjør seg gjeldende i andre nettfora og for SMS. Også i aviser og som rulletekst på tv er skrevne dialektmeldinger blitt relativt vanlige innslag. Kan dette bety at bokmål og nynorsk ikke lenger duger til å uttrykke befolkningens personlige meninger og følelser? Frigjøringen fra konvensjonell ortografi og grammatikk senker terskelen for skriftlig deltakelse i samfunnet. Befolkningsgrupper som tidligere vegret seg for å ta pennen fatt, gyver i dag løs på tastaturet og sender tankene sine ut i verden. Demokratisk sett kan det være positivt at et økende antall dialektskribenter bidrar til større mangfold i samfunnsdebatten. Men hvordan påvirker de frie skrivekonvensjonene språket vårt?

Enkelte pedagoger har allerede brakt dialektskrivingen inn i grunnskolen. Jeg har sett førsteklasselærere forfatte fortellinger på trøndersk og har selv i vikarsituasjon blitt oppfordret til samme praksis. I mine vikartimer oppsto imidlertid raskt det problem at jeg hadde en litt annen trønderdialekt enn hovedlæreren, også kalt Frøken. Da jeg skrev «heim» på tavlen, insisterte elevene på at «hem» var det rette ordet, for det skrev alltid Frøken. Seksåringene hadde altså forstått konseptet rettskriving, så hvorfor ikke lære dem skriftspråkets gjeldende konvensjoner først som sist?

Et språk må brukes aktivt for at det skal utvikle seg i takt med samfunnet. Når det gjelder høyere utdanning og forskning, er det en klar tendens til at engelsk vinner frem. Knapt en tredel av bidragene fra norske forskere publiseres nå på norsk, og bare én av ti doktorgradsavhandlinger, melder Språkrådet. I næringslivet er ikke situasjonen like ekstrem, men tendensen er den samme. Sammen med NHO har Språkrådet derfor formulert følgende oppfordring: Bruk norsk når du kan, engelsk når du må.

Kan det tenkes at dialektskriving i likhet med engelsk, svekker norsk skriftspråk? Uansett svar er det ingen tvil om at skriftspråket vårt vil berikes dersom flere aktivt bidrar til å videreutvikle det. Bruk dialekt når du snakker, bokmål eller nynorsk når du skriver.

johannevoll@hotmail.com





§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?