Gravferdsloven er foreldet.
Endret: 01.08.2010 kl. 09:37
Den gjenspeiler ikke dagens samfunn og den umyndiggjør etterlatte. Samtidig som gamle skikker faller bort, forbyr gravferdsloven nye skikker å finne sted. Det er på tide med en revisjon.
Norske barn pugger ikke salmer, de kan ikke Fadervår og de skjønner ikke betydningen av mange skriftsteder. Dette kan man mene ulike ting om, men faktum er at tilhørighet til kirkelig liturgi og salmesang ikke er noe som kommer av seg selv. I Svanholm Begravelsesbyrå ser vi at en markant endring allerede har funnet sted – i tro og tradisjon – hos den generasjonen som nå skal gravlegge sine foreldre. Kirkerommet er ikke lenger et opplagt valg for en gravferdsseremoni, kirkegården er ikke for alle og det finnes alternativer som gravferdsloven hindrer.
Gravferdsloven diskriminerer etterlatte ved å kreve gravlegging på kirkegård. Askespredning er ett eksempel som belyser på hvilken måte etterlatte diskrimineres. Askespredning er tillatt i Norge, men skikken er ikke helt akseptert av Den norske kirke. Det er faktisk opp til den enkelte prest om han ønsker å forrette i gravferd, når det skal være askespredning i etterkant.
Askespredning skal kun skje etter avdødes eget ønske. Dersom familien etterkommer dette ønsket, blir de samtidig nektet adgang til å sette opp en støtte på kirkegården med avdødes navn på. Det er på ingen måte mulig å spre noe av asken og deretter sette urnen i grav. Familien må velge, det er enten eller; enten overse avdødes eget ønske eller savne et gravsted å oppsøke.
Etterlatte umyndiggjøres av staten ved at de ikke selv kan bestemme over asken. Det er ikke mange samfunn i verden – av dem vi liker å sammenligne oss med – som har så strenge føringer for gravferd som vi har i Norge. Gravferdslovens § 9 definerer hvem det er som har rett og plikt til å sørge for gravferden , og den er meget detaljert. Dessverre gjelder dette bare frem til en eventuell kremasjon har funnet sted.
En askeurne på peishyllen er vanlig mange steder i verden. I Norge er det ikke tillatt. Jeg har hørt prester argumentere for at dette er riktig i forhold til sorgprosessen. Men jeg har ikke sett noen forskning som underbygger dette, og for å sette det litt på spissen: Greier ikke befolkningen i England og Italia å sørge på riktig måte?
For meg er det opplagt at de etterlatte burde ha en selvfølgelig rett til å bestemme selv hva de ønsker å gjøre med asken. Hvorfor må urnen settes ned på en kirkegård, som tilhører et sogn? Det er tross alt relativt mange nordmenn som ikke er medlem av Den norske kirke. Urnenedsetting på kirkegård er dessuten en ganske trist affære, oftest med kun en representant for kirkevergen til stede sammen med den nærmeste familie. I mange kommuner er denne representanten ikke skolert for oppgaven.
Våre gravferdsskikker har ikke oppstått i et tomrom. Hvor og hvordan mennesker har vært gravlagt i Norge har fra de tidligste tider vært en følge av egne ideer og ideer som har kommet utenfra. Slik har det variert gjennom tidene og innen de ulike samfunnskonstellasjonene om kistebegravelse eller kremasjon har vært foretrukket, og også på hvilket sted avdøde har funnet den siste hvile.
Det burde være en selvfølge at de nærmeste etterlatte får lov til å ta urnen med seg hjem og oppbevare den hjemme til de eventuelt ønsker å sette den ned i en grav. Det er min oppfatning at mange etterlatte har sorgreaksjoner som kunne ha forløpt på en sunnere måte om de hadde fått lov til å ha urnen hjemme – noen dager, uker eller måneder – til de hadde greid å akseptere at dødsfallet faktisk har funnet sted. Det å ha den dødes levninger rundt seg kan faktisk være sunt for sorgarbeidet.
Grønn gravferd brer om seg andre steder i verden. Begrepet betegner ulike former for miljøvennlig adferd knyttet til begravelse / kremasjon. Det finnes mange muligheter for å gjøre også norske gravferder mer miljøvennlige enn de er i dag, og det er mange som etter hvert synes at miljøperspektiver bør gjøre seg gjeldende også innen gravferd. Mange etterlatte ser en miljøvennlig gravferd som en fin og personlig gest under den siste avskjeden med et menneske som selv hadde et engasjement for miljøet.
Jeg har vært så freidig å foreslå for en kirkeverge at man kunne ta etter andre land og tilby graver gravd for hånd – uten bruk av gravemaskin – og med lukking av graven på en skånsom måte. Det ble ikke spesielt godt mottatt.
Vil du bli til en diamant? Mange land i verden utøver en frisinnethet vi kan se langt etter her på berget. I Norge virker det som om myndighetene ønsker å tviholde på gamle skikker, på tross av at disse skikkene er på vikende front og i stor grad faktisk allerede har falt vekk i praksis. Gravferdsloven går langt i å forby nye skikker å finne sted, og det burde være grunn god nok til å ta loven opp til vurdering med tanke på å gjøre store endringer.
I utlandet finnes det tilbud om å bli en del av et kunstig korallrev eller en diamant på en finger etter at man er død. Er dette uskjønt? Personlig synes jeg det er vakkert. Men viktigere enn hva jeg synes, er det å slå fast at skjønnhet og verdighet ikke tilhører ritualene i Den norske kirke alene. Det er forøvrig hevet over tvil at miljøet tilhører oss alle sammen.
Finnes det gode argumenter for å hindre hver enkelt etterlatt i selv å bestemme graden av miljøvennlighet ved gravferd? Hvilke gode argumenter finnes det for at det er Den norske kirke / gravferdsloven som skal bestemme hva som er en skjønn og verdig gravferd for et elsket menneske?
Hvis du mistet den du elsker mest – kunne du tenke deg å bære en diamant formet av karbon fra asken? Synes du dette burde være ditt valg?
Diskuter denne saken
Innsendt av Bjorgice, 02.08.2010 20:50:09
Jeg er så enig med Svanholm og det tror jeg det er mange som er. Da kunne vår "siste vilje" skrives ned i en alder hvor vi har klar bevissthet. Slik det er nå, er det få som har resurser til å få noen av sine ønsker oppfylt.
Askespredning synes jeg er en utmerket løsning, men bare i havet og høyfjellet. Sikkert o.k. for en fjellklatrer og en sjømann, men hva med oss andre. Alle har sikkert et sted de føler nær tilknytning til, men staten/kirken sier NEI.Politikere ! Nå må dere våkne å ta tak i dette temaet.Innsendt av Velger, 07.08.2010 00:24:14
Det politikere burde ta tak i er hvor dyrt det er å holde et gravsted. Man må betale festeavgift for så mange graver, i alle fall vi som er en stor slekt, og hva får man igjen for pengene?
Man må til og med betale Moms? På hva da, vil jeg si.Og dessuten, det burde vært mulig å komme seg på DO når man er på kirkegården?Er det virkelig så smått met VERDENS BESTE OG RIKESTE LAND at de ikke har jordflekker og anstendige forhold til de døde på gravlunden og deres besøkende?Kan man i det minste få KVANTUMSRABATT? Skal man begynne med FAMILIEGRAVSTEDER for å spare penger? Det er ikke en god plan i disse skilsmisse og oppbruddstider.Nei, kan ikke SOSIALISTENE og PROLETARENE spandere en kvadratmeter på oss alle på den vigsla jord? Er ikke det i "sosialismens ånd" da? Det må da for Guds skuld ikke være forskjell på folk?Nei, dette er bare fordekte avgifter for å HANKE INN mer kjøpekraft. - Man blir ikke fri sosialismen selv etter sin død! Snart krever Kristin bompenger når vi skal gjennom perleporten?Innsendt av Snusmumriken, 02.08.2010 15:06:27
Svanholm har mange meget fornuftige argumenter her. Så fornuftig er det at man ikke kan vente annet enn total motstand fra "Kirken Den Norske"! Det burde vært mulig å ta en politisk debatt på dette området men jeg er redd ingen politiske partier tør kaste seg på den debatten og de spørsmål Svanholm stiller her. Hvordan Svanholms arbeidssituasjon vil bli etter et slik utspill er jeg også veldig spent på, for det han indirekte fremmer vil føre til at Kirken mister makt over gravferdsprosessen. Stå på Svaholm skal vi komme framover må noen ta ledelsen.
Innsendt av Knuse, 01.08.2010 10:53:39
Ser fram til å bli en slipt diamant i evighehten.
Innsendt av Velger, 01.08.2010 12:09:45
At slike som deg skulle få en stjerne på himmelen?
Innsendt av Tore Tømmerdal, 06.08.2010 21:08:17
..ikke være en "stjerne" mens man lever. En klippe, en diamant i hverdagen....
Innsendt av Velger, 06.08.2010 22:54:58
Menneskets essens er summen av de valgene det foretar, eller sagt med andre ord: det livsinnhold mennesket skaper seg.
Jeg vil verken være en stjerne, en klippe, en diamant eller en stol eller et bord, og i alle fall ikke en AVENSJUK ÅNDSSVAK sosialist.Du er det du gjør. Mennesket er skapt av Gud og i Guds bilde, og det innebærer at Gud har en PLAN med den enkelte. Men for å finne denne plan og for å oppfylle Guds vilje og for å nå frelsen så må Gud gripe inn med sin NÅDE og Kjærlighet. Siden Gud har en PLAN og Vilje med ditt liv, så er essensen altså gitt, den kommer først før din eksistens, men den er ikke klar og slett ikke lett å finne eller velge. Så selv om essensen er gitt, er VEIEN fram til å virkeliggjøre den vanskelig og fyllt av dilemmaer.Som det står i Koranen, sure 74:"Han villeder og veileder hvem han vil"Men dette fritar deg ikke fra ditt personlige ansvar. DU! har den frie vilje til å velge. Mennesket gjøres rettferdig overfor Gud ved tro. Og troen er ingen intellektuell eller filosofisk prestasjon, men et svar, en positiv reaksjon, på Guds løfte om frelse i Bibelen. Det er en ufortjent GAVE.Godt valg.Man må være før man ER.Innsendt av Knuse, 01.08.2010 15:49:26
Det gjelder bare diamanter,
