Pausen regjeringen ble nødt til å bevilge seg, for å få på plass en uavhengig utredning om kraftkabler i Hardanger, er en sterk demonstrasjon av at norsk energipolitikk har gått ut på dato.
Det handler om mer enn tilstrekkelig forsyningssikkerhet
I Midt-Norge har vi visst det lenge. Men heller ikke vinterens sjokkpriser på strøm utløste stort mer enn nødløsninger. Derfor gjentar vi kravet om en samlet plan for en ny og moderne kraftpolitikk. I dag er altfor mye vannkraft låst inne i ulike deler av landet. Derfor er det fare for leveringssvikt og store prisvariasjoner, noe som er stikk i strid med vedtatte målsettinger.
Behovet for en ny politikk stikker langt dypere enn striden om valg av luftspenn eller kabel for frakt av strøm. En samlet plan må avklare bruken av gasskraft, landstrøm til oljeinstallasjoner, vannkraft brukt til gasseksport, ordningene for kraftkrevende industri, vindkraft og småkraft. Overføring av kraft innenfor regionene, mellom regionene og mellom Norge og utlandet må ha et regime som har legitimitet i befolkningen. Det er ikke tilstrekkelig som statsminister Jens Stoltenberg sier, at alle misliker monstermaster med unntak av dem som befinner seg i hver ende av kraftlinjen.
En ny energipolitikk må være i harmoni med de ambisiøse klimapolitiske mål det er bred enighet om. Det handler om mer enn tilstrekkelig forsyningssikkerhet og prisen på ulike tekniske løsninger. Men selvsagt handler det også om pris på strøm og nettleie, og hvem som skal betale når prisen fyker i være i Midt-Norge, blant annet på grunn av Ormen Lange og Hydros anlegg på Sunndalsøra. Problemene i Bergen har en tilsvarende kobling til Troll-feltet.
Den uløste konflikten mellom gasskraft og klimapolitikk illustrerer det skrikende behovet for nytenkning og politisk handlekraft. Bergenserne kan allerede til vinteren få gasskraft uten CO2-rensing. Midt-Norge må ta til takke med mobile gasskraftverk - i praksis de verste klimabombene - som sist vinter viste seg umulig å fyre opp mot prissjokket. Landet er blitt et lappeteppe av reserveløsninger og uløste kraftkonflikter.
Den uavhengige utredningen i Hardanger illustrerer behovet for en byråkratisk opprydding. Det må luftes ut i de trange miljøene i departementet, Statnett og NVE. Tilliten til dette systemet er betydelig svekket.
Det er positivt at mange nå vil forsøke å utnytte pausen Hardanger har gitt. Åpning for sjøkabel kan gi naturen, kulturlandskapet og verdensarven nødvendig vern.
