Profilerte stillinger

Kronikk, onsdag 25. august 2010

Rovdyra viktige for naturmangfoldet

Foto: ingeborg wessel finstad
Godt inne i FNs naturmangfoldår 2010 er det nasjonale målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen nyttår fortsatt langt unna.
INGEBORG WESSEL FINSTAD
Rådgiver WWF-Norge
Publisert: 25.08.2010 kl. 10:19
Endret: 25.08.2010 kl. 10:21

Regjeringens målsetting er at antallet truede arter i Norge skal reduseres. Skal de få til det, må også de store rovdyra våre bli sikret overlevelse i norsk natur. Regjeringen vil ha ned antallet arter som står oppført på Rødlista over truede arter i dag. Alle våre fire store rovdyr; ulv, bjørn, gaupe og jerv, er på lista. Til høsten skal regjeringen legge fram en ny stortingsmelding om nye bestandsmål for ulv og bjørn i Norge. Da må regjeringen vise handlekraft og oppfylle Soria Moria 2-løftet om å sikre rovdyrbestandenes overlevelse.

I en historisk sammenheng har vi svært få rovdyr i Norge i dag. Statistikk tilbake til 1846 viser at vi den gang hadde betydelig flere rovdyr av både ulv, bjørn, gaupe og jerv. Også i en europeisk sammenheng har vi relativt få rovdyr. Det er bare registrert ca. 130 bjørner i Norge i de siste årene. Til sammenligning har Sverige omtrent 3000. Per februar 2010 er det registrert mellom 31-37 norske ulver, mens Sverige skøyt seg ned til en bestand på 210 stykker i vinter. Til tross for historisk lave rovdyrbestander, er rovdyrdebatten i Norge dessverre preget av et snevert fokus på balansen mellom rovdyrbestander og hensynet til sau, tamrein og jakt. I praksis dreier rovdyrforvaltningen seg om å forvalte en så liten bestand av rovvilt som mulig, slik at det ikke skal gå på bekostning av de nær 2,3 millionene sau på sommerbeiter – og heller ikke komme i veien for at jakthunden kan løpe fritt i skog og mark under jakta. Norge er best i verden på å vite nøyaktig hvor mange individer vi har av rovdyrene, og hvor mange sau og rein som blir spist av rovdyr hvert år. Men det er liten vilje til å se på den viktige rollen disse dyrene har i naturen og for det biologiske mangfoldet.

I USA ble ulven nærmest utryddet på grunn av regulær jakt med skuddpremier. Til slutt var det bare noen få igjen i hjørnet av Minnesota og på øya Isle Royale i Lake Superior. Men i 1995/1996 ble ulven aktivt tilbakeført til nasjonalparken Yellowstone, og i 2008 hadde bestanden vokst til 1600 ulver. Dette representerer omtrent 200 flokker som fordeler seg på tre stater med et samlet areal på 2,5 ganger Norges landareal. Før ulven returnerte til Yellowstone, var landskapet preget av overbeite fra altfor store bestander av hjortedyr. Det kraftige overbeitet førte til at gjenveksten i skogen stoppet opp. Bunnvegetasjonen forsvant og alle artene som var avhengig av busk og kratt ble borte, som for eksempel småfugl og små pattedyr. Dette er ikke ulikt problemene med store bestander av elg i Norge, med påfølgende overbeite og manglende gjenvekst av furu, noe som igjen er et problem for skognæringa.

Ved ulvens tilbakeføring i Yellowstone, ble bestanden av hjort mye lavere. Dette førte til at lauvtrærne og buskene kom tilbake, og flere dyrearter fikk tilbake nye leveområder. Fugler, insekter, fisk og amfibier økte i antall og mer beite ble tilgjengelig for den amerikanske bisonen. Ulven bidro samtidig til å redusere coyotebestanden, som tok mye småvilt. I begynnelsen vokste bestanden av ulv raskt på grunn av mattilgangen. Men etter hvert stanset veksten, ikke bare fordi mattilgangen ble mindre, men på grunn av sosial selvregulering. Ulveflokker sloss seg imellom i konkurranse om revirer, og da er det ikke uvanlig at flere dør. Konkurranse mellom flokkene, sykdommer og mattilgang er faktorer som begrenser antall flokker og antall ulv, og etter hvert innstiller dyrene seg i en slags balanse i naturen. Eksempelet fra USA viser rovdyrenes viktige rolle i naturen. På toppen av næringskjeden bidrar disse dyrene til å regulere mange andre arter. Fokuset på rovdyrenes rolle for resten av naturens mangfold har dessverre vært fraværende i debatten i Norge. Årsakene til det er nok at vi har så få rovdyr at effektene av dem ikke er klare, og at flere særinteresser hindrer rovdyrene i å tre inn i sin naturlige rolle i økosystemene igjen.

Hvert år reiser titusener av turister til Yellowstone for å se på ulven. Turistene legger igjen omtrent 35 millioner dollar og er en betydelig inntektskilde for regionen. Ulven i USA har også gitt utfordringer i forhold til beitenæring og jaktinteresser i området, men i motsetning til i Norge, har man altså sett at turisme kan veie opp for tapene som påføres beitenæringen. Et flertall av den amerikanske befolkningen vil ha ulv, og disse er også bøndenes kunder. Her har vi noe å lære. I USA er det ikke et spørsmål om å bli kvitt ulv; det handler om hvordan man kan leve med dem. Noen få aktører i Norge har startet opp og tilbyr villmarksopplevelser der rovdyr er en viktig ingrediens. Men potensialet for slik turisme er nok mye større. Det er viljen, samt myndighetenes bidrag i form av stimuleringsmidler, som er fraværende. Eksempelet fra USA er ikke ubetydelig for situasjonen i Norge. Det er en påminnelse om at rovdyr har en viktig funksjon i forhold til balansen i naturen, og også i forhold til naturopplevelser. Avisa Nationens distriktsbarometer viser også at flertallet i Norge ønsker rovdyr, men at det «tause flertallet» ikke blir hørt. WWF mener at de store rovdyra må forvaltes som en verdifull og viktig del av norsk natur, i tråd med våre internasjonale forpliktelser og stortingsvedtak. Det må også settes større fokus på de økonomiske mulighetene ulv og andre rovdyr gir oss. Sammen er det dette som må danne grunnlaget for høstens nye stortingsmelding om gråbein og de andre rovdyrene.

Diskuter denne saken

Innsendt av Christian, 27.08.2010 09:33:34

WWF har noen gode poenger her. Man kan selvsagt ikke gjøre om Norge til et nytt Yellowstone. Det er ikke det som er poenget. Poenget er at det store eksperimentet som Yellowstone er har avslørt hvilken viktig funksjonell rolle store rovdyr har for naturen. DET er ikke ubetydelig for hvordan vi forvalter rovdyr i Norge.

Argumenter som kommer fram her om at vi av hensyn til verdens matvaremangel må produsere kjøtt. Dette er tull. Kjøtt krever altfor mye energi i forhold til næringsinnhold. Skal det være et argument må vi legge ned all kjøttproduksjon og satse på korn og grønnsaker. Kun 10 % av næringsinnholdet i planter går over i de dyrene som spiser dem. Dvs. at kun 10 % av 10 % går over til oss når vi spiser kjøtt. Grunnleggende biologi folkens.

At sau er viktig for kulturlandskapet er klart, men det er kuer på beite som er det optimale. Det er heller ikke rovdyrene som er hovedårsak til at sauebrukene går ned. Nedgangen er på 20 % på Vestlandet, der det ikke er rovdyr. Tilsammenlikning er nedgangen 6 % i de såkalte rovdyrfylkene.

Det er direkte feil å påstå at rovdyr er uheldig for elgstammen. Tvert i mot. Ulven jakter kalver og begrenser tilveksten men sikrer samtidig kondisjon og kvaliteten på dyrene. Jegere jakter produksjonsdyra og har en helt annet effekt på kondisjonen til stammen. Dette er det svært mange studier som viser. En høyhastighetskule skiller ikke på sunne og svake dyr. Det gjør ulven og i tillegg kan elgen forsvare seg.

Det er utrolig at så mange her mener at naturen ikke klarer seg uten oss mennesker. Norge sukket fram fra isen omtrent for 10 000 år siden. Naturen klarte seg fortreffelig uten oss i hvert fall fram til vi var mange nok til å ha en effekt. Kanskje for 1000 år siden. Hvis ikke kortere.

Innsendt av Atina, 27.08.2010 08:45:51

fisk, ville- (rovdyr) og tamme dyr m.fl er viktig for naturmangfoldet. Ingenting er meningsløst liv på denne planeten. Alt er skapt for en grunn. At vi skal ha en diskusjon på det er hva man kaller menneskets dårskap.

Innsendt av Sigmet, 27.08.2010 19:35:57

"Jegere jakter produksjonsdyra"? Jaktkvoter fastsettes for hvert jaktlag og varierer fra år til år. Det skytes år om annet flere kalver enn produksjonsdyr. Dette er det streng kontroll på. Så dette er svada min gode mann. Om du leste innlegg nr 2 i denne tråden, så forstår du at rovdyr som ulv undergraver sin egen eksistens.

Innsendt av Sigmet, 27.08.2010 19:59:42

Beklager, innlegget mitt var selvfølgelig myntet på Christian, 27.08.2010 09:33:34!!!

Innsendt av Tore Tømmerdal, 26.08.2010 21:00:07

Det finnes ingen annen fornuftig avgjørelse på dette. Vi har ikke bruk for udyr i naturen. Og i en verden der stadig flere menesker mangler mat, er det direkte umoralsk, ja det burde kriminaliseres å beholde udyra. Vi må få en utvida bruk av våre utmarkresurser, og mer og mer av vår mat må produseres på norske "råvarer". Nå ser vi også raporter som forteller at de såkalte "rovdyrgjerder" ikke fungerer. Selvfølgelig fungerer ikke dette narrespillet, gjerder som selv jeg på 62 år kan hoppe over med den minste letthet. De såkalte "miljøvernerne" har nådd fram med sine fantasier, noe som har kostet oss som samfunn millisrder. Vi kan ikke leve av å "se på udyr", vi kan kun leve av mat. Og vi har store uutnytta resurser, som gjennom bruk vil gi økt produksjon, og en mye triveligere natur, som blir holdt i hevd. Som det er i dag så er store deler av naturmangfoldet i ferd med å bli ødelagt, det som tidligere generasjoner bugget opp. Dagens udyrpolitikk er miljøkrimalitet av verste sort, og bør bedømmes deretter. Årets elgjegere bør få lov til fritt å skyte alle udyr de kommer over.

Innsendt av Sigmet, 26.08.2010 22:35:46

Bra kommentarer folkens. Og som du Tore sier: Vi kan ikke leve av å se disse skadedyra på film og på bilder. De skal 'holde hjortedyrstammene i balanse', slik at disse ikke 'beiter ned' undervegetasjonen?:)) Vel, det er bare jegerne som kan regulere bestandene, og det har de klart på en utmerket måte i lange tider. I Norge er vi da ikke plaget av nedbeiting akkurat. Landet er i ferd med å gro igjen, og det selv om vi har mye hjortevilt, og selv om noen kommuner også gir tilskudd til de som bruker utmarka som beite.

Faktisk er det slik at rovdyra ødelegger hjorteviltstammene, iom at de først og fremst tar alle kalvene. Hjortevilt er en viktig matressurs som alle etterspør. Har de glemt at det gikk bedre uten visse rovdyr?

Innsendt av Jostein R, 26.08.2010 17:14:12

Yellowstone er ganske mykje meir enn ein ulvepark. Trur WWF med vilje blander årsak og virkning her.

Det er ikkje realistisk å omgjere norsk utmark til Disney-versjonen av Yellowstone.

Innsendt av Kroken, 26.08.2010 08:49:24

Hvis man virkelig ønsker å tenke litt miljø i denne saken bør man vel spørre seg om det er rettferdig i forhold til verdens matvaretilgang å skulle opprettholde en rovdyrstamme større enn det som trengs for artens overlevelse. En ulveflokk setter til livs ganske mange tonn kjøtt i løpet av ett år, og det største problemet for alle ville dyr i dag er mangel på leveområder, noe som blier værre jo større områder som må dyrkes opp for å skaffe folk mat. Når det gjelder turistnæringen så tror jeg at gjennomsnittsbonden i Montana og Wyoming taper mer penger på at han nå bare kan selge jaktrettigheter til 1/3 så mange dyr som før enn han tjener på rovdyrturisme. Jeg har selv vært å jaktet i Yellowstone området og vet hvor mye denne næringen betyr for folk som bor der. Det verste for innbyggerne er imidlertid at man nå etter å ha godtatt utsetting av ulv under forutsetnig av at jakt skulle bli tillatt nå stammen nådde et vist nivå, har havnet i trøbbel når stammen nå nådde sitt nivå og jakt ble tillatt. Frontene er steile og dyrevernerne går til rettsaker for å hindre lovlig jakt. At man ikke bare kan høste fra en del av økosystemet ser ut til å ha gått dem rovdyrtilhengerne hus forbi. Det er også direkte feil at man har kommet til en likevekt mellom rovdyr og store hjortedyr. Alle piler peker i retning av at bestanden av f.eks Elk i yellowsone området fortsatt er i tilnærmet fritt fall, spesielt siden nesten ingen kalver overlever rovdyra. Man lever med andre ord fortsatt på gammel moro. Presset fra rovdyra har også påvirket hjortedyrene sine vandringer, noe som har ført til større konflikter mellom dem og tamme beitedyr. Argumentet med at man trenger rovdyr for å regulere stammen av ville hjortedyr er jo helt søkt. Her handler det mer om å sette jaktkvoter av rett størrelse. Historien viser oss at man lett utrydder/desimerer en art hvis man øker jaktrykket. I USA kan dette eksemplifiseres men Bison og Elk...

Innsendt av Sigmet, 25.08.2010 18:32:43

Det er vel opp i dagen at dette er unødvendig. Det er i all hovedsak jegere som kontrollerer disse bestandene. Og om det hadde vært et problem at hjorteviltet 'beitet ned' utmarka, så hadde det bare vært å øke jaktkvotene. I lille Norge hadde dette vært en enkel sak å kontrollere, og hjorteviltet utgjør store verdier. Dessuten så gir kommunene samtidig tilskudd for å oppmuntre til økt bruk av utmarksbeite nettopp for å hindre tilgroing! Nei, skyld på hva som helst, bare ikke dette.

 

Skriv din kommentar

Tittel*

Kommentar

Fornavn *

Etternavn *

e-post *

Kallenavn (valgfritt)

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Vant milliongevinst for andre gang

Sverre (74) fortsetter tippingen. Les mer

 

Terrorangrepet

- Ville vært mye galskap siste 100 år

Historieprofessor advarer mot å sette diagnoser på politisk avvikende tanker. Les mer

- Det er litt flaut

Lørdag er det 700 dager siden Hegle Svendsen skjøt fullt hus. Les mer

Les også

Emneord

Slik blir hotellet

Omlag 100 av 400 rom er klare til bruk. Foto: TERJE SVAAN Se mer

 
 

Snakk ut, 9. februar 2012

Solarium til besvær

Regjeringen vil sette 18-årsgrense på solarium. Hva gjør vi nå? SNAKK UT

 

Signert torsdag 9. februar 2012

Karneval i hjernen

Jo eldre vi mannfolk blir, desto mer vederkvegende føles det å ta en liten strekk etter at middagen er fortært. Les mer

Leder torsdag 9. februer 2012

Den politiske usedeligheten

Venstre-ledelsen sentralt, og kanskje særlig lokalt, synes å ha håndtert sex-skandalen så godt det lar seg gjøre. Les mer

 

Kronikk, torsdag 9. februar 2012

Hvem er Ron Paul?

Det er ikke sikkert du følger med på amerikansk politikk, men nå er kanskje tidspunktet å starte. Les mer

Kronikk, onsdag 8.februar 2012

Helsestyre og legitimitet

Styring av helsetjenesten og våre sykehus er et politisk ansvar. Når en statsråd tar sitt ansvar og gjør det hun mener er nødvendig for å realisere de helsepolitiske mål som Regjeringen har satt seg, er det da rimelig å angripe henne for det? Les mer