Endret: 30.08.2010 kl. 10:30
Hvilke forhold ligger til grunn for at de ved gjentatte anledninger kan erstatte den ene usakligheten med en annen? Problemstillingen aktualiseres i disse dager da næringen ønsker å flytte deler av produksjonen fra Hardangerfjorden til Sognefjorden. Det ligger konsesjonssøknader på bordet som vil mer enn fordoble dagens produksjonsvolum i Sognefjorden, fra 30 000 tonn til 70 000 tonn.
Adm.dir i Sjøtroll, Hans Jørgen Runshaug, som ønsker å flytte deler av sin virksomhet fra Hardangerfjorden til Sognefjorden, uttalte til Bergens Tidende følgende i sakens anledning: «Det er like viktig for oss som for elveeiere og laksefiskere å redde villaksen. Vårt samarbeide med elveeierlagene har fått en ny giv det siste året, og vi utførte en vellykket våravlusing iår. Ting kan tyde på at lusen har blitt mindre resistent mot behandlingen vår enn tidligere», hevdet Runshaug. (At samtlige elver er stengt i Hardangerfjorden pga oppdrettsvirksomhet, vitner om et godt og fruktbart samarbeid.) Han følges opp av Regiondirektør i FHL Hans Inge Algerøy, som på spørsmål fra NRK om hvorvidt dette ville føre til en økning, og tilsvarende spredning av lakselus, hevdet følgende: «Nei, dette vil ikkje føre til noko meir spreiing av lakselus.»
Hva slags virkelighet er det de søker å fremstille? Næringen er iferd med å kjøre seg helt opp i et hjørne, og sannheten er at de har blitt eksperter på å tåkelegge, omskrive, vri og vrenge på kilometer av dokumentasjon som omhandler baksiden av medaljen, og som udiskutabelt vil påføre de et omdømmetap som kommer til å få uante konsekvenser. De styrer rett mot avgrunnen ved å fremstille en virkelighet som bare næringen kjenner seg igjen i. Med størrelse og vekst følger det tilsvarende med forpliktelser, og jeg kan ikke se at næringen tar innover seg de store problemene som følger i kjølvannet av oppdrett. Dokumentasjonen omkring problemer tilnyttet oppdrettsvirksomhet finner vi så langt tilbake som på 80-tallet, og idag baserer næringen seg på etater/institusjoner som næringen har fullstendig kontroll over. Ja, sannheten er faktisk den at oppdrettsnæringen har 100 prosent kontroll på alle som er satt til å kontrollere dem. Vi har en fiskeriminister som er oppdretter, en direktør i Fiskeridirektoratet som er oppdretter, flertallet i styret i Havforskningsinstituttet er oppdrettstilknyttet, Nifes sponses i stor grad av oppdrettsnæringen, Mattilsynet er underlagt Fiskeridepartementet i oppdrettssaker. Veterinærinstituttet hører også med i denne eksklusive klubben på bakgrunn av flere uttalelser som går i næringens favør.
Med dette faktum blir det enkelt å styre fokuset bort fra problemer tilknyttet næringen, og sannheten er at oppdrettstunge styrer ved de ulike institusjonene, lukker øynene og lar næringen få holde på. Dr. philos og seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, Erik Slinde, har beskrevet virkeligheten meget treffende. «Instituttet tvinges til å forske på områder som det politiske og fagpolitiske miljøet ønsker.» Havforskningsinstituttet er ledene i verden når det gjelder forskning på pelagiske arter, men volum- og verdimessig har oppdrett en langt større betydning for Norge. I min verden burde det da ha vært et helt annet fokus på det område som er størst, og som det rent miljømessig kan stilles mange spørsmål rundt med tanke på konsekvenser. Hvor mange rapporter har disse institusjonene levert fra seg de siste årene som omhandler kritikkverdige forhold omkring oppdrett? Svaret på det er ingen.
Det kan virke som at flere av instiusjonene som er tilknyttet næringen har en effektiv alarmklokke, og avviser bombastisk alle forsøk som kommer fra ulike hold som tar opp problemer tilknyttet næringen. Med et reaksjonsmønster på et slikt nivå, så er det betimelig å stille seg spørsmålet om næringen har noe å skjule? Hvorfor så kjapp på avtrekker'n, når dere er så trygg på både måten dere driver på, og innholdet i laksen? Jeg velger i denne sammenheng å ta med en kommentar fra Svein Berg i Eksportutvalget For Fisk som kalte forskere som uttalte seg negativt om norsk laks som «femtekolonister». En skulle tro at det ville være interessant å undersøke påstander omkring næringen som tidvis kommer opp, istedefor å avvise disse kategorisk. Når denne avvisingen er i stor grad fundert på institusjoner som er kontrollert av næringen selv, så blir dette mer enn problematisk. Hvordan kan jeg stole på en næring som styrer forskningen, som gir særdeles få midler til uavhengig forskning, og som til overmål tvinger forskere til taushet?
Problematikken tilknyttet statlig eierskap har blitt satt på dagsorden den senere tid, og staten sitter med begge benene godt plantet i mæren. Den arrogansen fra statlig hold som vi har opplevd i flere saker den siste tiden, er egnet til å tegne et dystert bilde for både kystmiljøet, villaks, og annen villfisk fremover. Utnevnelsen av Lisbeth Berg-Hansen gjør dette bildet fullstendig. Jeg mener hun rammes av habilitetsproblematikk i langt større grad enn det mange gir uttrykk for. I de seneste årene har det vært en markant økning med fusjoner som har medført langt større aktører i næringen, og i løpet av de siste 6 årene har over 100 aktører forsvunnet. Dette betyr at Lisbeth Berg-Hansen ikke bare rammes av inhabilitet der Sinkaberg-Hansen er aktør, men også i de tilfeller der hele næringen skal reguleres. For å gjøre det hele komplett så har hun inne en søknad som sier at fylkesmennene skal sette søknader om etablering og utvidelser av oppdrettsanlegg foran alle saker, og derved gi muligheten til å hastebehandle dem. M.a.o. skal fiskerimyndighetene kunne fatte vedtak uten uttalelser fra kommuner og fylkeskommuner. Det er så jeg må klype meg i armen for å tro at det er sant.
Fjordene, kysten og våre lakseelver er en del av vår felles arv. Oppdrettsnæringen er godt igang med å frarøve oss dette, på bekostning av en liten eksklusiv klan som i disse dager sitter og teller sine oppdrettsmillioner langs norskekysten. At fisket i flere trøndelagselver har vært bedre enn forventet isommer, sier ingenting om totalbildet i Norge, hvor flere laks- og sjøørettbestander er enten utryddet eller iferd med å bli det. Lisbeth Berg-Hansen har sagt at oppdrett skal overta etter oljen. Mener du det Lisbeth, så bør du kalle deg Oppdrettsminister, og ikke Kyst- og Fiskeriminister.
Diskuter denne saken
Innsendt av katrine, 06.09.2010 20:46:43
Så forfriskende at en slik ærlig artikkel kan stå på trykk. Oppdrettsnæringa slik den drives i dag har alt for mange skitne baksider. Lakselus, dumping av avfall, og kanskje den største bakdelen; foring. Laksen er en storspiser og havet, som allerede sliter med altfor store påkjenninger, kan ikke tåle et slikt over fiske av viktige arter til produksjon av oppdrettsfor. Med en verdensbefolkning som stadig er i vekst er nok oppdrett av sjømat veien å gå, men den måten industrien drives på idag blir helt feil. Her er det bare penger som styrer uten en tanke på bærekraftig matproduksjon. Vi må finne bedre løsninger og mye strengere lovgivning!
Innsendt av Steelhead, 02.09.2010 02:45:44
Dette må være den beste kronikken som har stått på trykk, punktum! Det er trist at villaksens forkjempere må sloss mot en slik manipulerende, ressurssterk og kynisk næring.
Innsendt av småen, 02.09.2010 00:06:13
Makan til pisspreik skal en leite lenge etter......er sjokka!!!
Innsendt av Rune Jensen, 02.09.2010 13:14:48
Denne kronikken er så velbalansert og korrekt i sin fremstillelse av faktiske forhold, at det er vel kun oppdrettere som "småen" her som ikke evner å se at her stemmer kart og terreng 100%. At den rødgrønne regjering fortsetter å lukke øynene for hva alle andre enn dem ser at er kjennsgjerninger, føyer seg bare pent inn i rekken og viser til fulle hvor miljøfiendtlige arbeiderpartiet er. Så lenge noen kan vise til at de bidrar med noen skarve milliarder (som regjeringen forøvrig ikke tør nyttiggjøre seg, av inflasjonsfrykt) så er det fritt frem for dem å gjøre hva de vil med vår felles naturarv. Dette mens regjeringen må fukte fingerspissene for å hindre varmgang under pengetellingen. Det finnes så mye faglitteratur som viser hele problemstillingen rundt oppdrett, at det blir bare latterlig å høre på "unnskyldningene" og bortforklaringene om miljøproblemene denne industrien skaper. Håper samtlige stemmeberettigede ved neste valg husker hvor ødeleggende arbeiderpartiet, sv og sp har opptrådt i forhold til å sikre naturrikdommer for våre barn. HUSK DET!
Innsendt av Roald Dahl jr., 27.08.2010 15:55:13
Oppdrettsnæringen har til nå ønsket å kjøre kun debatten om villaks. Jeg mener det er på høy tid at vi også ser på livet i fjordene og på kysten. Et oppdrettsanlegg på 3120 MTB representer en mengde dritt tilsvarende 70.000 slaktegris a 90 kg (ref. infodir. FHL Are Kvistad), som går urenset rett ut i havet pr år. Denne overgjødslingen er mer enn problematisk, ikke minst for kysttorsken som er i ferd med å bli rødlistet. Den forskningen som finnes på området, mer enn antyder at mye av gytetorsken snur på vei
inn i fjordene når den møter dette overgjødslede vannet. Da blir problemstillingen langt mer alvorlig, enn at vi som er glad i å fiske laks en eller to uker hver sommer mister denne muligheten. Ved dette faktum fratar du nemlig en yrkesgruppe sin rett til å leve av det mange generasjoner på norskekysten har gjort før dem. Dette er en debatt næringen helst vil unngå, men som vi i Miljøvernforbundet skal ha mye fokus på fremover. Husk å still spørsmål til kystfiskeren om hvordan oppdrettslokalitetene har påvirket fangstene dersom du treffer en. Det svaret mange av de gir deg er skremmende, og gir et godt bilde på hvordan denne næringen har tatt seg til rette.Innsendt av Morten, 27.08.2010 09:37:31
Helt enig! Norges forvaltning av de ville laksebestandene er en regelrett skam og et "worst case" eksempel internasjonalt. Vi trøndere skal legge merke til at laksen er så godt som fullstendig borte fra store deler av Vestlandet. Det samme kan skje her...
Innsendt av Arne Roger Hansen, 27.08.2010 14:19:32
Også helt enig her, nen vil tilføye ; Det samme vil skje også i de trønderske elvene, hvis den miljøkriminelle o-næringa får ture fram som de gjør i dag. Bio-massen må ned, og resten må inn i lukkede sjøanlegg. og hvorfor fnyser næringa av lukkede løsninger ? Jo fordi næringa da vil miste sitt konkuransefortrinn på lakseoppdrett. Flere land vil da kunne starte med lakseoppdrett, da taper næringa penger, og derfor prøver de å svartmale en slik løsning , så lenge de klarer. For lukkede sjøanlegg er alerede en realitet, mellomstore anlegg er alerede klare, og et fullskala anlegg skal testes ut i disse dager. Så i bunn og grunn er det profit og grådighet, som gjør at den atlantiske villaksen er i ferd med å utryddes.(og sjøøretten er på gyngende grunn i enkelte fjorder )Kan til slutt også nevne at enkelte sjøfuglebestander er i sterk tilbakegang, p.g.a av at O-næringa soper havet rent for småfisk til for, som disse fuglene lever av, og som også villaksen beiter på når de når havet etter utvandring fra elvene.Sett under ett, så bedriver denne næringa en miljøkriminalitet uten sidestykke i Norsk historie. Monstermastene i hardanger bli bare som en fotnote i så måte.
