Norske arbeidsgivere overvåker sine ansatte i stadig større grad. Det kan være godt ment, men det kan være meget ubehagelig for de ansatte. Alle parter i arbeidslivet trenger en større bevissthet på dette området.
Vi ønsker oss ikke et samfunn der arbeidsgivere og myndigheter kan følge med på alle våre bevegelser.
Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i Trondheim fikk for kort tid siden et gebyr på 15000 kroner fra Datatilsynet fordi ledelsen hadde lest e-posten til en sykmeldt ansatt. Tilsynet beskrev museets fremgangsmåte som «meget krenkende og invaderende». Et annet eksempel på omstridt overvåkning skjedde i sommer i Nord-Troms. Der fikk avfallskjøreren Jørn-Roar Rollstad sparken etter at sjefene hadde overvåket GPS-en i bilen hans. Ledelsen mener han tok for lange pauser.
Forskningsstiftelsen Fafo la i går frem en rapport som viser at seks av ti norske arbeidstakere blir overvåket på jobb, samtidig som halvparten av arbeidsplassene mangler retningslinjer som regulerer denne overvåkningen. Halvparten av de ansatte som blir overvåket, sier at de ikke har gitt det individuelle samtykket som loven forutsetter.
I en rekke bransjer svarer nærmere en fjerdedel av de ansatte at deres bruk av telefon blir elektronisk overvåket. Elektronisk overvåkning av tidsbruk og produktivitet og overvåkning av bruk av internett er enda mer vanlig. Ved bruk av elektroniske kjørebøker kan overvåkningen gå så langt at arbeidsgiveren vet hvor de ansatte tilbringer natten. Overvåkningen er mest utbredt i industrien og i helse- og sosialsektoren.
Den teknologiske utviklingen som muliggjør slik overvåkning har gått fort de siste årene. Bevisstheten om de problematiske sidene har ikke utviklet seg i samme tempo. Arbeidsmiljøloven og personopplysningsloven gir riktignok klare retningslinjer for hvilke kontrolltiltak arbeidsgiveren har anledning til å gjennomføre, men det er mange eksempler på at de blir brutt. En arbeidsgiver kan bare lese ansattes e-post når det er helt nødvendig for driften, og de må spørre den ansatte først. Det er ikke lov å overvåke arbeidstakerne med GPS.
Arbeidsgiveren kan i en del tilfeller ha gode grunner til å overvåke en arbeidsplass, blant annet for å ivareta de ansattes sikkerhet. Men overvåkningen må foregå i samarbeid med medarbeiderne, ellers kan den bli et brudd på personvernet. Gode intensjoner alene kan med andre ord ende i noe som nærmer seg et overgrep. Dette dilemmaet er også kjernen i diskusjonen om EUs datalagringsdirektiv. Hensikten er å hindre kriminalitet, men data kan misbrukes.
Vi ønsker oss ikke et samfunn der arbeidsgivere og myndigheter kan følge med på alle våre bevegelser. Det er ikke bare et spørsmål om personvern, men også et spørsmål om tillit. En arbeidstaker som ikke føler at sjefen stoler på ham, gjør en dårlig jobb. En befolkning som er redd for at myndighetene overvåker dem, vil ikke føle seg trygg.
