Fredsprosessen USAs president Barack Obama har presset frem i Midtøsten-konflikten er høyt politisk spill, som nesten ingen tror vil lykkes.
Etter 40 år med konflikt i Midtøsten er vi dessverre i tvil om fredsprosessen lykkes.
Derfor er det grunn til å minne om den enkle realitet at forhandlingene som ble innledet i går, i seg selv er et skritt i riktig retning. Det er 20 måneder siden sist palestinske og israelske ledere førte direkte samtaler.
Obamas vilje til å satse politisk prestisje på en tilnærmet håpløs konflikt, som en lang rekke av hans forgjengere har mislyktes med, kan tolkes som et nytt håp om fred. I tillegg er det grunn til å merke seg den uvanlig positive tonen Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, har inntatt. Statslederen som aldri viker en tomme, snakker nå om sin motpart, palestinernes president Mahmoud Abbas, som sin partner for fred. Visjonene Netanyahu formidler er et historisk kompromiss som skal gi fred, sikkerhet og verdighet.
Men vi har dessverre hørt de store ord og den fromme retorikk mange ganger før. På hjemmebane har den israelske statsministeren lite å gå på. Enhver bevegelse i retning de palestinske kravene er en trussel mot hans egen posisjon. Han er omtrent like innelåst som sin palestinske motpart i møte med Hamas og organisasjonens terrorgrupper, som onsdag tok livet av fire israelere for å stoppe fredsprosessen. Men terroren stoppet ikke samtalene. Det gir også et lite håp i fredsprosessen.
Konflikten i Midtøsten er så mangfoldig at det nesten er umulig å si hva som er avgjørende for å komme videre. Noen mener Jerusalems status er vanskeligst, mens andre peker på den israelske boligbyggingen på Vestbredden. I tid er det utvilsomt bosetningene som er mest krevende, siden den foreløpige byggestoppen går ut 26. september. Netanyahu står knallhardt på at fristen ikke blir forlenget.
Men Jerusalem er i særklasse vanskelig, som lovfestet og religiøst sentrum for jødene, tapt av palestinerne under seksdagerskrigen. I gamlebyen ligger muslimenes tredje helligste sted. USA, som de fleste andre land, aksepterer ikke annekteringen av Øst-Jerusalem. Israels forsvarsminister, Ehud Barak, har tidligere i uken åpnet for deling av byen. Men budskapet fra den tidligere statsminister og Camp David-forhandler har ikke falt i god jord blant resten av makteliten.
I tillegg til boligbyggingen og Jerusalem kommer konfliktene om de mange flyktningene og grensene for en palestinsk stat. Problemene er så mange, og konflikten har vart så lenge, at verdens mektigste mann fortjener all støtte. Barack Obamas press på partene i Midtøsten er i høyeste grad nødvending, men det er ikke gitt at det er nok. Selv om det internasjonale samfunn fullt ut støtter opp om forhandlingene, er det sterke grupper som vil stoppe prosessen med alle midler.
Etter de første rundene sa begge parter i går ettermiddag at fred bør være resultatet innen ett år. Vi håper målet blir innfridd. Men etter 40 år med konflikt er vi dessverre i tvil.
Veien til fred er fortsatt lang. Ingen er foreløpig i stand til å tegne kartet.
Diskuter denne saken
Innsendt av Atina, 03.09.2010 22:21:10
er dumhet og ondskap satt i system. Har alltid vært, kommer alltid til å bli. Og blander man økonomiske intresser og religion oppi det hele blir svineriet komplett.
Fredsprosess er et flott ideologi- så har man i det minste begynt å tenke i de baner- hvis bare denne fredsprosessen ikke består av " hold fred, og adopter VÅR "sannhet", idioter ellers bomber vi dere sønder og sammen".Innsendt av Simon., 04.09.2010 08:19:25
Krig ER økonomiske og religiøse interesser satt i system. Ufattelig dumt og i de fleste tilfeller; ondskap. Spessielt denne.
Men du har helt rett. Det virker ikke som om noen av partene noensinne har kunnet ta inn over seg spesielt mye av den andres "sannhet". Vi kan vel bare leve i håpet.Godt at de har kommet til forhandlingsbordet, men jeg levner dem ikke stor tiltro nei. Både Benjamin Netanyahu og Mahmoud Abbas representerer en gruppe mennesker som ser ut til å ikke ønske fred. Netanyahu sliter med ei sirumpa og høyrevridd regjering og utbyggere uten toleranse for andre synspunkter og Abbas støttes ikke akkurat i fredsforhandlingene av grupperingene med illsinte menn med hjemmelagde granatkastere. Noen annen sannhet enn sin egen tror jeg ikke de er istand til å se. Virker ikke slik ivertfall. Desverre.Innsendt av Atina, 04.09.2010 11:39:18
og USA som er verten og inviterer alle frem til forhandlingsbordet med fred som mål, burde vise en langt større ydmykhet enn det de er vant til. Ha en villighet til å se at andre kulturer har SIN "sannhet" på godt og vondt. Det samme fra andre enden av forhandlingsbordet. Ha en villighet til å la hverandre i fred. Ha en villighet i å innse at alle har noe å lære av alle.
Det ligger mye ansvar på hvertskapet for hvordan dette går- USA er ikke uskyldsren når det gjelder konfliktlaging- sett historisk- Bush den senere tid. Vi får bare krysse fingrene :/
