OSLO: Det er noen som har det og noen som ikke har det. Drillo har den udefinerbare x-faktoren.
Endret: 08.09.2010 kl. 14:07
Hvis effekten av denne seieren er den samme som på 90-tallet, så kan det se lyst ut.
Norge hadde ikke vunnet denne kampen med en annen landslagssjef. Egil Olsen har evnen til å få folk til å tro på det umulige. Det er slike karer som skriver historie. Drillo har skrevet fotballhistorie før, og han signerte en ny bragd i boka i går.
Med tanke på hva han har oppnådd med landslaget, er det rart å tenke på at han på slutten av 90-tallet var en av Norges mest upopulære fotballpersonligheter. Det han sto for var forhatt. Ørkenmarsjen Norge har vandret i mellomtiden har lært oss å sette pris på enkle dyder. Drillos virkemidler er ikke så verst likevel.
Det så ikke alltid så vakkert ut, hvis man ikke synes at det er vakkert å se fotballspillere som stuper inn i alle situasjoner med dødsforakt. Det er ikke finspill, men det er effektivt. Og det gjør vondt for motstanderen. Portugal så ikke ut som Portugal i går. Og det er Norges fortjeneste.
Alt starter med en mann som klarer å sette de rette ordene på fotball. Hans budskap er ganske enkelt, det er aldri til å misforstå og han klarer å selge det inn med en overbevisning som får folk til å løfte seg etter håret. I går var vi vitne til et ganske ordinært mannskap som løftet seg til uante høyder. Da Jon Knutsen glapp et skudd og ga returen som Hugo Almeida hamret i mål, så hadde dommeren blåst offside. Det er lov å ha flaks. En liten nasjon som Norge må ha flaks for å nå et sluttspill.
Hvis effekten av denne seieren er den samme som på 90-tallet, så kan det se lyst ut. Uansett har Egil Olsen på nytt satt deler av Norge i en tilstand av lettere hysteri.
Vi har sett en av Drillos største bragder. Det skjedde mot et portugisisk lag som ikke hadde råd til å tape. Tabellen er grusom lesing for landet som er blitt vant til å spille en betydningsfull rolle i EM og VM. Norge sto frem som et kanonlag mot et av verdens beste.
17 år etter siste storskalp på Ullevaal i en kvalifiseringskamp, så satt den igjen. Forrige gang førte seieren over England landslaget vårt til VM i USA. Nå er det lov å tenke tanken om EM-sluttspill. Sjansen for at Norge kommer dit er nesten like stor som sjansen for at ukrainerne klarer å snekre sammen EM-arenaene i tide.
Forskjellen på ett og tre poeng var enorm. Med uavgjort ville lagene stått likt. Nå leder Norge med fem. Vi kan ønske Portugal lykke til i kampene mot Danmark. De kan bli vår beste hjelper.
Det så ganske stygt ut i starten. Eliteseriespillerne oppdaget at det var et steg opp i tempo til de portugisiske VM-spillerne. De var under stress og hadde ikke ro til å holde på ballen og pasningene gikk sjelden dit de skulle. Men Norge lå riktig, demmet godt opp og sto han av.
Scoringer preger kamper. I dette tilfellet preget scoringen det norske laget. Usikkerheten ble erstattet av selvtillit. Norge forsvarte seg glimrende og plaget Portugal med gode kontringer. Vi så et stjernemannskap som ble mer og mer frustrerte og rådville. De begynte å skyte fra langt hold og de ble tvunget til å trille ball på tvers. De ble faktisk mindre farlige som tiden gikk. De så litt lamslått ut, ikke så lite heller.
Med Drillo på benken har det en tendens til å ende som i eventyret. Den mannen har x-faktoren.
