Lørdagskommentaren, 2. oktober 2010

Kunstbyen Trondheim vakler

Nå må Trondheim bestemme seg for hva som blir de viktigste kunstsatsningene fremover. Om ikke blir Bergens forsprang umulig å hente inn.

Saken oppdateres.

Lars Vilks var i Trondheim nylig. Han mener vi er nær drukningsdøden. Den svenske kunstneren og kunstkritikeren er mest kjent for sin deltagelse med Muhammed-tegninger på kollektivutstillingen «Oh my god!» i 2007. Jeg synes hans uttalelser om Trondheim som kunstby er minst like interessante.

Aller først: Trondheim har vært en viktig kunstby. Det var da Trondhjems Kunstforening holdt hus i lokalene til dagens Trondheim Kunstmuseum og «trøndermaler» var et hedersbegrep; brukt om Gustav Undersaker, Bjarne Ness, Johs. Rian, Roar Matheson Bye, og siden Jakob Weidemann og Gruppe 5. Samtidig var kunstskolen i byen bemannet med dyktige pedagoger og talentfulle studenter. På NTH, under Arne E. Holms ledelse, var situasjonen den samme. I tillegg kjøpte Trondhjems Kunstforening inn kunst nok til å sikre seg en av landets beste samlinger av samtidskunst.

Det var da. De siste årene har kunstmuseet i byen blitt kritisert for å ha havnet i bakleksa i forhold til museer i andre norske byer. Øivind Storm Bjerke, professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo og med fortid som intendant for Trondhjems Kunstforening, er en av flere som har savnet en mer spennende retning på utstillingsprogrammet ved museet de senere årene. Etter en lang periode med interne samarbeidsproblemer, er det nå duket for ansettelse av ny direktør ved museet. Valget av kunstnerisk leder for byens storstue for kunst blir den første virkelige prøven for ledelsen for Museene i Sør-Trøndelag (MiST). Et dristig, men samtidig klokt valg, kan gi en ny vår ved museet.

Vilks var professor i kunstteori ved Kunsthøgskolen i Bergen fra 1997 til 2003. Kunstmuseet og kunsthallen i Bergen hører etter manges mening, også min, hjemme øverst i elitedivisjon i Norge. Han har med andre ord et solid sammenligningsgrunnlag. Da Vilks besøkte Trondheim, var det som foredragsholder på seminaret «Samtidskunst og Prostitusjon» i regi av ArtsceneTrondheim. I et intervju med herværende avis sa han: «I Trondheim har man ikke skjønt at samtidskunst er status. I hver minste lille by i Sverige er det en kunsthall, men Trondheim har ikke noe sted for samtidskunsten. Trønderne sitter igjen i sin hillbillyverden».

Vel. Arrangementet Vilks deltok på, og Trondheim kommunes offentlige kunstutsmykkingsprogram, viser at det ikke står helt elendig til. Og det finnes flere lyspunkter, selv om det ikke er vanskelig å være enig i at det ikke er ofte byen inviterer til utstillinger og seminarer av det eksepsjonelle slaget.

Lekkasjer fra statsbudsjettet som legges frem tirsdag viser at staten gir «ekstra kunstpenger» til andre byer enn Trondheim. Hva skal til for å gjøre Trondheim mer interessant som kunstby? MiST, politikerne i Trondheim og fylkeskommunen, må ville at byen skal bli lagt merke til i kunstsammenheng. Altså må Trøndelag senter for samtidskunst gis romsligere økonomi enn det virksomheten gir uttrykk for at senteret har i dag. Dessuten må debatten om hvorvidt kunstmuseet skal bygges sammen med lokalene til Trondhjems Kunstforening i nabobygget, tas på alvor, og debatten om man skal satse på Kunsthall med stor K på Dora eller Brattøra, og hva den skal inneholde, tas på like stort alvor. Et mål må være å bære museets flotte samling opp fra kjelleren og inn i egnede lokaler, samt å vise Trøndelagsutstillingen i lokaler den fortjener.

Hvilket betyr at man må man slutte å le av innspill fra kunstelskere som vil bidra med private samlinger og penger til bygging av egnede, fremtidsrettede visningssteder. Direktøren for MiST sa i et intervju med vår avis at «ville drømmer er artig, men ikke alltid like realistisk», etter Frithjof Riis' forslag om å bygge kunstmuseum på Brattøra. Det finnes gode grunner for å vegre seg mot forslaget fra Riis. Samtidig er det på sin plass å minne om bystyrets vedtak i januar om bygging av kunsthall. Det er et signal fra politikerne om at det offentlige Kunst-Trondheim ikke har sovnet hen, og burde være egnet til å skape entusiasme blant alle som vil kunstbyen Trondheim vel.

Kunstmuseum og kunstforening bygget sammen, museum på Brattøra eller i en av de øvrige «nye» bydelene i Trondheim? Eller, hvorfor ikke lage Norges Lousiana på Rotvoll med skulpturpark utenfor galleriveggene til det tidligere psykiatriske sykehuset? Er tanken «for sinnssyk»?

Lars Vilks igjen: Han synes Norge er et konservativt land, og at årsaken til at Norge har få kjente samtidskunstnere er at norske kunstnere er dårlige fordi de står utenfor et internasjonalt nettverk. Ingar Dragset har dette nettverket. Ved å gjøre Trondheim til en mer interessant kunstscene, vil man også øke muligheten for nettopp en slik nettverksbygging. Trondheim er fortsatt god når det gjelder utdanningsinstitusjoner. Når private samlere, finansfolk og politikerne vil løfte sammen, burde forutsetningene for en snarlig bedring når det gjelder visningsrom være til stede.

Til slutt nok et par lyspunkt: For litt siden ble Trondheim Kunstmuseum helt riktig hyllet for å ha tatt nasjonalt ansvar ved å lage den første retrospektive utstillingen noensinne med Per Kleiva, samtidskunstneren med stor S i Norge. Dessuten tåler de beste av Kleivas arbeider, samt verk signert trønderkunstnerne Anne-Karin Furunes, Håkon Bleken, Håkon Gullvåg, Ove Stokstad, Dragset å bli sammenlignet med samtidskunstnere utenfor landets grenser. Og til uka arrangeres Meta.Morf 2010, Trondheims første biennale for kunst og teknologi. Den er faktisk Norges største kulturarrangement for kunst og forskning.

Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?