Gå til mobilutgaven
forsiden / Meninger

Jeg døer . . . Tak for mig!

  •   ellen alm<br/>leder for spesialsamlingene,<br/>gunnerusbiblioteket ubit

Kronikk, onsdag 13. oktober 2010

Jeg døer . . . Tak for mig!

Ordene er fra Henrik Wergelands penn, da Norges store dikter på sitt dødsleie skrev på sin livsskisse «Hasselnødder» (1845). Du kan selv studere manuskriptet på nett!
Leses nå:

Kommentar

Kostbart veisjusk

Mesta sjusker med snøbrøyting og Trondheim kommune sjusker med asfaltering. Du og jeg og andre trafikanter får svi.

Debatt

«Min sønn utviklet et uregjerlig sinne. Med ADHD-medisin ble han den trivelige gutten vi kjente fra før»

«Han har slett ikke mistet noe av seg selv, men tvert imot fått seg selv tilbake», forteller faren i dette debattinnlegget.

Kronikk

«Sentraliseringen påstås å være frivillig, men gjennomføres med utstrakt bruk av gulrottvang»

«I stedet for slik hodeløs løping etter gulrøtter, burde de heller helle kaldt vann i eget blod» skriver Roar Tromsdal i denne kronikken.

Leder mandag 23. mai

Fremtidig oljeeventyr med stor risiko

Utfordringene er mange, protestene også, når regjeringen for første gang på 20 år åpner helt nye olje- og gassfelt.

Kommentar

Kommentar: Nå kan Trøndelag bli forandret for godt

Skal, skal ikke. skal, skal ikke. Det er de neste tre ukene det gjelder.

Kronikk

La kunnskapen «rule» sentrum

Universitetsledelsen bør først som sist erkjenne at Trondheims attraktivitet ligger i byen som møter vannet, ikke byens utkant som møter Sluppenkrysset.

Debatt

«Er det rett at boliger skal tape verdi fordi andre tjente penger på å bygge igjen utsikten?»

Skal kommersielle interesser bestemme hvordan boligområdene våre skal se ut? spør Yngvild Aas i dette debattinnlegget.

Kommentar

Sju grunner til å slå sammen kommuner

Internett forandrer verden, bilen er kommet for å bli og det er faktisk ingen menneskerett at det skal stå et rådhus på hvert nes.

Leder lørdag 21. mai

Det siste verden trenger er et enda mer ustabilt Egypt

Frykten for terror er så stor at det styrtede flyet i Middelhavet kan skape enorme problemer for et hardt presset Egypt, allerede før styrtårsaken er kjent.

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

I Universitetsbiblioteket i Trondheim - seksjon Gunnerusbiblioteket, oppbevares originalmanuskripter som utgjør en sentral del av den norske kulturarv. Som en av de fremste i landet på digitalisering, satser Gunnerusbiblioteket stort på å gjøre litterære nasjonalskatter tilgjengelig for folk flest på nett.

I 1984 mottok Universitetsbiblioteket den ærverdige litteratursamlingen fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. I Spesialsamlingene på Gunnerusbiblioteket oppbevares det historiske originalmaterialet. Her finnes «alt» som ikke har med moderne bøker å gjøre. Manuskriptsamlingen på over 3000 enheter, og Libri Rari (= sjeldne og verdifulle bøker) utgjør grunnstammen i den unike samlingen som finnes i biblioteket.

Blant de manuskripter som er lagt ut på nett er f.eks. utkastet til den Norske Grunnloven 1814 av J.G. Adler og C. M. Falsen. En del originale musikkmanuskripter etter Johan Daniel Berlin og Martin A. Udbye er også mye etterspurt og ligger på nett. Flere forfattermanuskripter av kjente 1800-talls forfattere som Henrik Ibsen, Camilla Collett, Magdalene Thoresen, Ludvig Holberg og Johan S. Welhaven ligger eller vil bli lagt ut på nett i sin helhet. I anledning Bjørnsonåret 2010, er Bjørnsonmanuskriptene samlet på bibliotekets hjemmeside .

I tillegg er det lagt ut en stor kategori manuskripter som kalles «topografisk litteratur», som særlig har interesse for amatørhistorikere og profesjonelle forskere. Den hører til 1700-tallets opplysningstid og består i beskrivelser av landet, gjerne forfattet av stedets lokale embetsmenn. For å utvikle viten om landets beskaffenhet ble det i 1743 utstedt ordre fra Rentekammeret i København at embetsmenn, ofte amtmenn, sorenskrivere og prester, skulle sende inn beskrivelser av sitt distrikts natur, næringsliv og samfunnsliv. Ennå var det mange steder på kartet som var hvite flekker som man hadde begrenset, eller ingen kunnskap om.

I Norge tok Johan E. Gunnerus et stort ansvar for denne innsatsen, og oppfordret presteskapet til å skrive vitenskapelige avhandlinger. Han var biskop i Trondheim fra 1758 og en av Videnskapsselskapets grunnlegger (1760). Gjennom Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab utviklet han et stort kontaktnett med skriveføre både i inn- og utland, som ble satt på samme sak. Dermed finnes tallrike dokumenter i Spesialsamlingene som for første gang på en vitenskapelig måte beskriver landet fra hvert nes og bygd. Temaene spenner over mange kategorier; mens Knud Leem beskriver avgudsdyrkingen blant «finmarkens lapper», forteller Elias Schøning en «Kort og grundelig Beretning om den Store og forferdelige Nordiske Strøm, kaldet Moske Strøm». Atter andre skriver om bergverksdrift, skogsdrift, torsk - og «Qvejtte»- fiskeri, og om befolkningens klæde-dragter og skikker. I denne sjangeren finner vi manuskripter etter kjente personligheter som Petter Dass, Thomas von Westen, Hans Jacob Wille, Gerhard Schøning, Peter Schnitler, Hans H. Lillienskiold og Lorentz Klüwer. I tillegg en mengde mer ukjente, lokale (embets)menn, som alle hadde sitt å berette om deres eget distrikt. For den som vil lese originale kilder fra sitt hjemsted, er denne litteraturen tilgjengelig gjennom få tastetrykk.

En type manuskripter som supplerer det ovenfor nevnte er Gunnerusbibliotekets kartmanuskriptsamling, som er håndtegnede kart (ca. 1700 – 1850). De viser gjerne eldre bebyggelse, veinett, flora og fauna, gruvedrift og krigssituasjoner. Kartmanuskriptene, totalt 350 i tallet, er planlagt scannet for å legges på nett. Kartene er i tillegg populære som illustrasjoner i bøker og som veggpryd.

Nettpresentasjon av materialet har sine innlysende fordeler. Først av alt slipper lånetakere reisen til Trondheim, materialet kan studeres fra din egen PC hvor som helst i verden. Biblioteket får på denne måten en kjapp betjening av sine kunder. Lett tilgang til materialet vil forhåpentligvis føre til økt bruk og kjennskap til materialet som befinner seg i Trondheim. Materialet er scannet i høyeste oppløsning med en rekke brukervennlige funksjoner, som f. eks mulighet for zooming. På denne måten fremtrer skrift, farge og detaljer langt klarere enn det man kan se på originalen. At en unngår slitasje på materialet er en annen fordel.

Så hvordan se originalkildene? Prosjektet er i sin startfase. Foreløpig er materialet tilgjengelig gjennom den ordinære bibliotekbasen BIBSYS Ask. Spesialsamlingene vil i vinter arbeide med å lage en brukervennlig hjemmeside for presentasjon av digitalisert materiale. Vi regner med at hjemmesiden vil inneholde vel 1000 titler til fri bruk når prosjektet ferdigstilles. Så langt ligger 200 titler ute. Hørtes dette spennende ut?

Klikk i vei da vel!

Vis debatt
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus