I Universitetsbiblioteket i Trondheim - seksjon Gunnerusbiblioteket, oppbevares originalmanuskripter som utgjør en sentral del av den norske kulturarv. Som en av de fremste i landet på digitalisering, satser Gunnerusbiblioteket stort på å gjøre litterære nasjonalskatter tilgjengelig for folk flest på nett.
I 1984 mottok Universitetsbiblioteket den ærverdige litteratursamlingen fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. I Spesialsamlingene på Gunnerusbiblioteket oppbevares det historiske originalmaterialet. Her finnes «alt» som ikke har med moderne bøker å gjøre. Manuskriptsamlingen på over 3000 enheter, og Libri Rari (= sjeldne og verdifulle bøker) utgjør grunnstammen i den unike samlingen som finnes i biblioteket.
Blant de manuskripter som er lagt ut på nett er f.eks. utkastet til den Norske Grunnloven 1814 av J.G. Adler og C. M. Falsen. En del originale musikkmanuskripter etter Johan Daniel Berlin og Martin A. Udbye er også mye etterspurt og ligger på nett. Flere forfattermanuskripter av kjente 1800-talls forfattere som Henrik Ibsen, Camilla Collett, Magdalene Thoresen, Ludvig Holberg og Johan S. Welhaven ligger eller vil bli lagt ut på nett i sin helhet. I anledning Bjørnsonåret 2010, er Bjørnsonmanuskriptene samlet på bibliotekets hjemmeside .
I tillegg er det lagt ut en stor kategori manuskripter som kalles «topografisk litteratur», som særlig har interesse for amatørhistorikere og profesjonelle forskere. Den hører til 1700-tallets opplysningstid og består i beskrivelser av landet, gjerne forfattet av stedets lokale embetsmenn. For å utvikle viten om landets beskaffenhet ble det i 1743 utstedt ordre fra Rentekammeret i København at embetsmenn, ofte amtmenn, sorenskrivere og prester, skulle sende inn beskrivelser av sitt distrikts natur, næringsliv og samfunnsliv. Ennå var det mange steder på kartet som var hvite flekker som man hadde begrenset, eller ingen kunnskap om.
I Norge tok Johan E. Gunnerus et stort ansvar for denne innsatsen, og oppfordret presteskapet til å skrive vitenskapelige avhandlinger. Han var biskop i Trondheim fra 1758 og en av Videnskapsselskapets grunnlegger (1760). Gjennom Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab utviklet han et stort kontaktnett med skriveføre både i inn- og utland, som ble satt på samme sak. Dermed finnes tallrike dokumenter i Spesialsamlingene som for første gang på en vitenskapelig måte beskriver landet fra hvert nes og bygd. Temaene spenner over mange kategorier; mens Knud Leem beskriver avgudsdyrkingen blant «finmarkens lapper», forteller Elias Schøning en «Kort og grundelig Beretning om den Store og forferdelige Nordiske Strøm, kaldet Moske Strøm». Atter andre skriver om bergverksdrift, skogsdrift, torsk - og «Qvejtte»- fiskeri, og om befolkningens klæde-dragter og skikker. I denne sjangeren finner vi manuskripter etter kjente personligheter som Petter Dass, Thomas von Westen, Hans Jacob Wille, Gerhard Schøning, Peter Schnitler, Hans H. Lillienskiold og Lorentz Klüwer. I tillegg en mengde mer ukjente, lokale (embets)menn, som alle hadde sitt å berette om deres eget distrikt. For den som vil lese originale kilder fra sitt hjemsted, er denne litteraturen tilgjengelig gjennom få tastetrykk.
En type manuskripter som supplerer det ovenfor nevnte er Gunnerusbibliotekets kartmanuskriptsamling, som er håndtegnede kart (ca. 1700 – 1850). De viser gjerne eldre bebyggelse, veinett, flora og fauna, gruvedrift og krigssituasjoner. Kartmanuskriptene, totalt 350 i tallet, er planlagt scannet for å legges på nett. Kartene er i tillegg populære som illustrasjoner i bøker og som veggpryd.
Nettpresentasjon av materialet har sine innlysende fordeler. Først av alt slipper lånetakere reisen til Trondheim, materialet kan studeres fra din egen PC hvor som helst i verden. Biblioteket får på denne måten en kjapp betjening av sine kunder. Lett tilgang til materialet vil forhåpentligvis føre til økt bruk og kjennskap til materialet som befinner seg i Trondheim. Materialet er scannet i høyeste oppløsning med en rekke brukervennlige funksjoner, som f. eks mulighet for zooming. På denne måten fremtrer skrift, farge og detaljer langt klarere enn det man kan se på originalen. At en unngår slitasje på materialet er en annen fordel.
Så hvordan se originalkildene? Prosjektet er i sin startfase. Foreløpig er materialet tilgjengelig gjennom den ordinære bibliotekbasen BIBSYS Ask. Spesialsamlingene vil i vinter arbeide med å lage en brukervennlig hjemmeside for presentasjon av digitalisert materiale. Vi regner med at hjemmesiden vil inneholde vel 1000 titler til fri bruk når prosjektet ferdigstilles. Så langt ligger 200 titler ute. Hørtes dette spennende ut?
Klikk i vei da vel!
