Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger

Jeg døer . . . Tak for mig!

  •   ellen alm<br/>leder for spesialsamlingene,<br/>gunnerusbiblioteket ubit

Kronikk, onsdag 13. oktober 2010

Jeg døer . . . Tak for mig!

Ordene er fra Henrik Wergelands penn, da Norges store dikter på sitt dødsleie skrev på sin livsskisse «Hasselnødder» (1845). Du kan selv studere manuskriptet på nett!
Leses nå:

Fripenn:

Max og Mulla på nye eventyr

Det offentlige rom er ikke uendelig stort. Det er simpelthen begrenset hvor mange elefanter vi har plass til på samme tid.

Leder lørdag 28. februar 2015

Erna trenger en ny vår

Det meste har buttet imot for den blå regjeringen. De borgerlige partiene må ta grep for å unngå velgerflukt, kaos og alvorlige samarbeidsproblemer.

Kronikk lørdag 28. februar 2015

Norsk is a better language

–Norsk vil utsettes for store endringer i det nærmeste århundret, i stor grad på grunn av import av lånord fra engelsk.

Signert fredag 27. februar 2015

Denne Port 123 kan drive et menneske til vanvidd

Før kunne jeg få de verste raserianfall. Jeg var en fare for meg selv og for andre. Men sinnemestring er tingen. Ikke ulikt Atle Antonsen i sketsjen «Ting som irriterer.»

Innlegg til Snakk ut:

Vanen som dreper deg

Leder fredag 27. februar 2015

Mulla Krekars sanne ansikt

Det blir stadig enklere å forstå hvorfor Krekar er en trussel mot rikets sikkerhet, men det blir desto mer uforståelig hvorfor han skal flyttes til Kyrksæterøra.

Kronikk fredag 27. februar 2015

Annerledesdagen

Søndagen er under press. Regjeringens forslag om å gi en generell adgang til søndagsåpne butikker utfordrer en tusenårig ordning i vår kultur.

Nå er det håp for veggiser i kjøttspisernes Mekka

Hvem hadde trodd det skulle bli god butikk å selge vegetarmat i Trøndelag? I alle fall ikke vegetarianeren.

Kronikk torsdag 26. februar 2015

Skrivebordsteori

Rattsøutvalget peker med riktighet på at Norges velstandsøkning først og fremst skyldes produktivitetsvekst i fastlandsøkonomien. Likevel er mange av konklusjonene feil.

Leder torsdag 26. februar 2015

Dyster årsrapport

2014 var et katastrofalt år for menneskerettighetene, mener Amnesty International. Norge får også kritikk i årsrapporten.

Signert torsdag 26. februar 2015

Den russiske faren

Etter at Russland tok Krim og krigen i Aust-Ukraina braut laus, har eit gamalt, velkjend skrømt dukka opp i Vesten: Den russiske faren.

Innlegg til Snakk ut:

En takk til barnevernet

Kronikk onsdag 25. februar 2015

Naturens goder - nå må vi bry oss

I dag, 25. februar underskrives en avtale mellom det globale Naturpanelet (IPBES) og norske myndigheter, som sikrer opprettelsen av en norsk støtteenhet med hovedfokus på kapasitetsbygging.

Leder onsdag 25. februar 2015

Bakteriene må stanses

Funnene av MRSA-bakterier i svinebesetninger i Trøndelag er nok et eksempel på at resistente bakterier er en betydelig trussel mot vår helse.

Jeg vurderer å ikle meg svensk mössa og heie på blågult

Svenskene vinner ingen ting, men synes det er et underbart VM – eller Falunderbart for å sitere en svensk avis.

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

I Universitetsbiblioteket i Trondheim - seksjon Gunnerusbiblioteket, oppbevares originalmanuskripter som utgjør en sentral del av den norske kulturarv. Som en av de fremste i landet på digitalisering, satser Gunnerusbiblioteket stort på å gjøre litterære nasjonalskatter tilgjengelig for folk flest på nett.

I 1984 mottok Universitetsbiblioteket den ærverdige litteratursamlingen fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. I Spesialsamlingene på Gunnerusbiblioteket oppbevares det historiske originalmaterialet. Her finnes «alt» som ikke har med moderne bøker å gjøre. Manuskriptsamlingen på over 3000 enheter, og Libri Rari (= sjeldne og verdifulle bøker) utgjør grunnstammen i den unike samlingen som finnes i biblioteket.

Blant de manuskripter som er lagt ut på nett er f.eks. utkastet til den Norske Grunnloven 1814 av J.G. Adler og C. M. Falsen. En del originale musikkmanuskripter etter Johan Daniel Berlin og Martin A. Udbye er også mye etterspurt og ligger på nett. Flere forfattermanuskripter av kjente 1800-talls forfattere som Henrik Ibsen, Camilla Collett, Magdalene Thoresen, Ludvig Holberg og Johan S. Welhaven ligger eller vil bli lagt ut på nett i sin helhet. I anledning Bjørnsonåret 2010, er Bjørnsonmanuskriptene samlet på bibliotekets hjemmeside .

I tillegg er det lagt ut en stor kategori manuskripter som kalles «topografisk litteratur», som særlig har interesse for amatørhistorikere og profesjonelle forskere. Den hører til 1700-tallets opplysningstid og består i beskrivelser av landet, gjerne forfattet av stedets lokale embetsmenn. For å utvikle viten om landets beskaffenhet ble det i 1743 utstedt ordre fra Rentekammeret i København at embetsmenn, ofte amtmenn, sorenskrivere og prester, skulle sende inn beskrivelser av sitt distrikts natur, næringsliv og samfunnsliv. Ennå var det mange steder på kartet som var hvite flekker som man hadde begrenset, eller ingen kunnskap om.

I Norge tok Johan E. Gunnerus et stort ansvar for denne innsatsen, og oppfordret presteskapet til å skrive vitenskapelige avhandlinger. Han var biskop i Trondheim fra 1758 og en av Videnskapsselskapets grunnlegger (1760). Gjennom Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab utviklet han et stort kontaktnett med skriveføre både i inn- og utland, som ble satt på samme sak. Dermed finnes tallrike dokumenter i Spesialsamlingene som for første gang på en vitenskapelig måte beskriver landet fra hvert nes og bygd. Temaene spenner over mange kategorier; mens Knud Leem beskriver avgudsdyrkingen blant «finmarkens lapper», forteller Elias Schøning en «Kort og grundelig Beretning om den Store og forferdelige Nordiske Strøm, kaldet Moske Strøm». Atter andre skriver om bergverksdrift, skogsdrift, torsk - og «Qvejtte»- fiskeri, og om befolkningens klæde-dragter og skikker. I denne sjangeren finner vi manuskripter etter kjente personligheter som Petter Dass, Thomas von Westen, Hans Jacob Wille, Gerhard Schøning, Peter Schnitler, Hans H. Lillienskiold og Lorentz Klüwer. I tillegg en mengde mer ukjente, lokale (embets)menn, som alle hadde sitt å berette om deres eget distrikt. For den som vil lese originale kilder fra sitt hjemsted, er denne litteraturen tilgjengelig gjennom få tastetrykk.

En type manuskripter som supplerer det ovenfor nevnte er Gunnerusbibliotekets kartmanuskriptsamling, som er håndtegnede kart (ca. 1700 – 1850). De viser gjerne eldre bebyggelse, veinett, flora og fauna, gruvedrift og krigssituasjoner. Kartmanuskriptene, totalt 350 i tallet, er planlagt scannet for å legges på nett. Kartene er i tillegg populære som illustrasjoner i bøker og som veggpryd.

Nettpresentasjon av materialet har sine innlysende fordeler. Først av alt slipper lånetakere reisen til Trondheim, materialet kan studeres fra din egen PC hvor som helst i verden. Biblioteket får på denne måten en kjapp betjening av sine kunder. Lett tilgang til materialet vil forhåpentligvis føre til økt bruk og kjennskap til materialet som befinner seg i Trondheim. Materialet er scannet i høyeste oppløsning med en rekke brukervennlige funksjoner, som f. eks mulighet for zooming. På denne måten fremtrer skrift, farge og detaljer langt klarere enn det man kan se på originalen. At en unngår slitasje på materialet er en annen fordel.

Så hvordan se originalkildene? Prosjektet er i sin startfase. Foreløpig er materialet tilgjengelig gjennom den ordinære bibliotekbasen BIBSYS Ask. Spesialsamlingene vil i vinter arbeide med å lage en brukervennlig hjemmeside for presentasjon av digitalisert materiale. Vi regner med at hjemmesiden vil inneholde vel 1000 titler til fri bruk når prosjektet ferdigstilles. Så langt ligger 200 titler ute. Hørtes dette spennende ut?

Klikk i vei da vel!

Vis kommentarer
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus