Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger

Jeg døer . . . Tak for mig!

  •   ellen alm<br/>leder for spesialsamlingene,<br/>gunnerusbiblioteket ubit

Kronikk, onsdag 13. oktober 2010

Jeg døer . . . Tak for mig!

Ordene er fra Henrik Wergelands penn, da Norges store dikter på sitt dødsleie skrev på sin livsskisse «Hasselnødder» (1845). Du kan selv studere manuskriptet på nett!

Kronikk fredag 25. juli 2014

Pilegrimsbyen Trondheim

I disse dager kan du se dem overalt. De kommer til fots, de kommer med fly, buss og båt. De kommer til og med i kajakk.

Ny terrortruer oss

Vi må alle ta situasjonen på alvor. Det er ikke lett, men nødvendig.

Det moderne Frostatinget

Slutten av juli skulle vært det dummeste tidspunktet på året for å samle storkanoner i næringsliv og politikk.

Når som helst kan det smelle

Terrortrusselen beskrives av alle ansvarlige myndigheter som troverdig. Men den er lite konkret. Selv den høye beredskapen etterlater en risiko.

Kronikk torsdag 24. juli 2014

Folkets nei

Selv om det kan synes høyt opp og langt frem, håper jeg at jeg en dag får barnebarn. Når de om kveldene skal sitte på bestefars fang for å høre røverhistorier fra min tid på Stortinget, håper jeg å kunne fortelle at jeg og stortingsflertallet var med på å prioritere helse, skole, politi, infrastruktur og andre viktige politiske prioriteringer fremfor et OL i Oslo i 2022.

Sjømaten blir stadig viktigere

Fisk er ikke bare sunt og godt i sommervarmen. Næringen står også for en verdiskaping godt over gjennomsnittet.

Kronikk onsdag 23. juli 2014

Den siste krigen

Sensommeren 1814 holdt befolkningen i Trøndelag og Jämtland pusten.

Kronikk tirsdag 22. juli 2014

Fremover, Europa

Europas relative økonomiske og politiske makt blir mindre. Bare et felles løft kan hindre reell tilbakegang.

Kronikk mandag 21. juli 2014

Reform med store utfordringer

Vi begynner å se konturene av en helsereform der regjeringen ønsker å gjøre helsesektoren om til et marked.

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

I Universitetsbiblioteket i Trondheim - seksjon Gunnerusbiblioteket, oppbevares originalmanuskripter som utgjør en sentral del av den norske kulturarv. Som en av de fremste i landet på digitalisering, satser Gunnerusbiblioteket stort på å gjøre litterære nasjonalskatter tilgjengelig for folk flest på nett.

I 1984 mottok Universitetsbiblioteket den ærverdige litteratursamlingen fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. I Spesialsamlingene på Gunnerusbiblioteket oppbevares det historiske originalmaterialet. Her finnes «alt» som ikke har med moderne bøker å gjøre. Manuskriptsamlingen på over 3000 enheter, og Libri Rari (= sjeldne og verdifulle bøker) utgjør grunnstammen i den unike samlingen som finnes i biblioteket.

Blant de manuskripter som er lagt ut på nett er f.eks. utkastet til den Norske Grunnloven 1814 av J.G. Adler og C. M. Falsen. En del originale musikkmanuskripter etter Johan Daniel Berlin og Martin A. Udbye er også mye etterspurt og ligger på nett. Flere forfattermanuskripter av kjente 1800-talls forfattere som Henrik Ibsen, Camilla Collett, Magdalene Thoresen, Ludvig Holberg og Johan S. Welhaven ligger eller vil bli lagt ut på nett i sin helhet. I anledning Bjørnsonåret 2010, er Bjørnsonmanuskriptene samlet på bibliotekets hjemmeside .

I tillegg er det lagt ut en stor kategori manuskripter som kalles «topografisk litteratur», som særlig har interesse for amatørhistorikere og profesjonelle forskere. Den hører til 1700-tallets opplysningstid og består i beskrivelser av landet, gjerne forfattet av stedets lokale embetsmenn. For å utvikle viten om landets beskaffenhet ble det i 1743 utstedt ordre fra Rentekammeret i København at embetsmenn, ofte amtmenn, sorenskrivere og prester, skulle sende inn beskrivelser av sitt distrikts natur, næringsliv og samfunnsliv. Ennå var det mange steder på kartet som var hvite flekker som man hadde begrenset, eller ingen kunnskap om.

I Norge tok Johan E. Gunnerus et stort ansvar for denne innsatsen, og oppfordret presteskapet til å skrive vitenskapelige avhandlinger. Han var biskop i Trondheim fra 1758 og en av Videnskapsselskapets grunnlegger (1760). Gjennom Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab utviklet han et stort kontaktnett med skriveføre både i inn- og utland, som ble satt på samme sak. Dermed finnes tallrike dokumenter i Spesialsamlingene som for første gang på en vitenskapelig måte beskriver landet fra hvert nes og bygd. Temaene spenner over mange kategorier; mens Knud Leem beskriver avgudsdyrkingen blant «finmarkens lapper», forteller Elias Schøning en «Kort og grundelig Beretning om den Store og forferdelige Nordiske Strøm, kaldet Moske Strøm». Atter andre skriver om bergverksdrift, skogsdrift, torsk - og «Qvejtte»- fiskeri, og om befolkningens klæde-dragter og skikker. I denne sjangeren finner vi manuskripter etter kjente personligheter som Petter Dass, Thomas von Westen, Hans Jacob Wille, Gerhard Schøning, Peter Schnitler, Hans H. Lillienskiold og Lorentz Klüwer. I tillegg en mengde mer ukjente, lokale (embets)menn, som alle hadde sitt å berette om deres eget distrikt. For den som vil lese originale kilder fra sitt hjemsted, er denne litteraturen tilgjengelig gjennom få tastetrykk.

En type manuskripter som supplerer det ovenfor nevnte er Gunnerusbibliotekets kartmanuskriptsamling, som er håndtegnede kart (ca. 1700 – 1850). De viser gjerne eldre bebyggelse, veinett, flora og fauna, gruvedrift og krigssituasjoner. Kartmanuskriptene, totalt 350 i tallet, er planlagt scannet for å legges på nett. Kartene er i tillegg populære som illustrasjoner i bøker og som veggpryd.

Nettpresentasjon av materialet har sine innlysende fordeler. Først av alt slipper lånetakere reisen til Trondheim, materialet kan studeres fra din egen PC hvor som helst i verden. Biblioteket får på denne måten en kjapp betjening av sine kunder. Lett tilgang til materialet vil forhåpentligvis føre til økt bruk og kjennskap til materialet som befinner seg i Trondheim. Materialet er scannet i høyeste oppløsning med en rekke brukervennlige funksjoner, som f. eks mulighet for zooming. På denne måten fremtrer skrift, farge og detaljer langt klarere enn det man kan se på originalen. At en unngår slitasje på materialet er en annen fordel.

Så hvordan se originalkildene? Prosjektet er i sin startfase. Foreløpig er materialet tilgjengelig gjennom den ordinære bibliotekbasen BIBSYS Ask. Spesialsamlingene vil i vinter arbeide med å lage en brukervennlig hjemmeside for presentasjon av digitalisert materiale. Vi regner med at hjemmesiden vil inneholde vel 1000 titler til fri bruk når prosjektet ferdigstilles. Så langt ligger 200 titler ute. Hørtes dette spennende ut?

Klikk i vei da vel!

Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Disqus