Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger

Hamsun er en latvisk favoritt

  •   Hege Boman Grundekjøn<br/>Forfatter og redaktør

Kronikk, tirsdag 26. oktober 2010

Hamsun er en latvisk favoritt

I Bjørnson-året kan det være interessant å vite at Bjørnsons roman «Arne» ble utgitt på latvisk i 1879. Bjørnson ble populær blant latvierne, men det er likevel Knut Hamsun som har hatt den desidert største innflytelse på latvisk kultur av norske forfattere.
(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

Leder mandag 28. juli 2014

Bedre brannberedskap

Selvsagt kan brannberedskapen bli bedre, men kritikken fra direktoratet er urimelig. Lokal ledelse og kortreiste mannskaper er et fortrinn.

Kommentar lørdag 26. juli 2014

Sedler og mynter er modne for museum

Penger er kjekt å ha, men sedler og mynter hører hjemme i samlinger og album.

Kronikk lørdag 26. juli 2014

To jubileer - St.Olavs dåp og Grunnloven

I går, 25.juli, åpnet Olsokdagene på Stiklestad. I dag, 26. juli, åpnes Olavsfestdagene i Trondheim.

Kronikk mandag 28. juli 2014

Fra lokal til europeisk krig

Det er hundre år siden Europa opplevde den til da mest dramatiske uke i historien.

Leder lørdag 26. juli 2014

Årets fremste kulturhelg

Denne helgen hadde ikke vært årets viktigste kulturbegivenhet i Trøndelag uten omfattende dugnadsinnsats gjennom mange tiår.

Kronikk fredag 25. juli 2014

Pilegrimsbyen Trondheim

I disse dager kan du se dem overalt. De kommer til fots, de kommer med fly, buss og båt. De kommer til og med i kajakk.

Ny terrortruer oss

Vi må alle ta situasjonen på alvor. Det er ikke lett, men nødvendig.

Det moderne Frostatinget

Slutten av juli skulle vært det dummeste tidspunktet på året for å samle storkanoner i næringsliv og politikk.

Når som helst kan det smelle

Terrortrusselen beskrives av alle ansvarlige myndigheter som troverdig. Men den er lite konkret. Selv den høye beredskapen etterlater en risiko.

Kronikk torsdag 24. juli 2014

Folkets nei

Selv om det kan synes høyt opp og langt frem, håper jeg at jeg en dag får barnebarn. Når de om kveldene skal sitte på bestefars fang for å høre røverhistorier fra min tid på Stortinget, håper jeg å kunne fortelle at jeg og stortingsflertallet var med på å prioritere helse, skole, politi, infrastruktur og andre viktige politiske prioriteringer fremfor et OL i Oslo i 2022.

(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

På slutten av 1800-tallet skjedde det flere store omveltninger i området vi i dag kaller Latvia. De innfødte hadde i 700 år vært underlagt ulike fremmede styresmakter, men først nå evnet de å befeste og å videreutvikle den latviske kultur. De var fortsatt underlagt både «den russiske neve» og «den tyske jernklo», skjønt det var ingen tvil om at den førstnevnte ble ansett som den mildeste av de to autoritetene. Også språket deres var underordnet russisk og tysk, og det var derfor ingen selvfølge at de fikk lese litteratur på morsmålet.

I 1894 var følgende tankevekkende, anonyme kronikk å lese i en av de få lovlige latviske aviser: Moderne bevegelser i den norske litteratur. Kronikken vakte stor oppmerksomhet blant de få latviske intellektuelle. Her var det mye å lære for dem som ønsket å utvikle latvisk litteratur i tråd med de rådende europeiske strømninger. Det viste seg at kronikkforfatteren var den svært berømte forfatteren Knut Hamsun.

Hamsun-romanen «Victoria», hvis innhold var som tatt ut av den latviske virkelighet, ble oversatt til latvisk i år 1900. Tre år senere forelå også «Sult» i latvisk versjon, og Hamsuns navn var med disse på tungen til alle som kunne lese. Romanene ble bestselgere, og kom ut i flere opplag i tillegg til at de ble utgitt som bilag til aviser og magasiner.

Den multikulturelle hansastaden Riga var tsarens viktige havneby fordi den så å si var porten for handelen mellom vest og øst. Mens landsbygdene var gjenstand for utarming, vokste den i den vesentlige tyskbaltisk-eide industrien, i og rundt storbyen. Utenfor gamlebyen i Riga ble det reist hundrevis av nye bygårder i den vakre jugendstilen, og atmosfæren i storbyen var preget av optimisme. Latvierne selv var fremdeles stort sett småbønder og industriarbeidere, skjønt gruppen intellektuelle og småborgere var i ferd med å vokse. Det samme gjorde arbeiderbevegelsen. Som en truende samfunnsfaktor etablerte de latviske arbeiderne aftenskoler og de som hadde mulighet, ble oppfordret til å spare penger for å kjøpe seg inn i skip, eiendom og industri. Latviernes historie i det 20. århundre er en ren lidelseshistorie, men samtidig også en gripende historie om et lite folk som vant friheten gjennom dets kamp for bevaring av kulturen. Under 1905-revolusjonen, som for latviernes del varte frem til 1908, ble flere tusen latviere henrettet, deportert eller gjort statsløse. Både russiske styresmakter og den tyskbaltiske maktelite sto bak avstraffelsene. Mange flyktet vestover, noen få kom til Norge, til «hjemlandet til verdens beste kunstnere». Blant disse var ekteparet Skalbe, som da de vendte tilbake til hjemlandet var de første til å oversette Hamsuns verker direkte fra norsk til latvisk.

Interessen for Knut Hamsuns romaner var heller laber i den baltiske provinsen mens opprøret pågikk som verst, men innen 1912 var hele 13 verker av den norske forfatteren oversatt til latvisk. De kom ut i flere opplag – ja, i hele 70 utgivelser. Skuespillene «Aftenrøde» og «Ved rikets port» ble dessuten oppført ved to teatre. Forklaringen på de mange utgivelsene er dels at Hamsun ble lesernes favoritt fordi han skrev om noe som berørte dem, og fordi åndsarbeiderne oppfattet ham som læremesteren innen skrivekunst. Det var derfor flere forfattere som satte seg ned og ikke bare oversatte Hamsuns verker til latvisk; noen av dem skrev sågar videre på dem. Og flere gutter fikk navnet Knut.

Befolkningen i Latvia var rundt 2,5 millioner ved folketellingen i 1914. Seks år senere var den redusert til 1,6 millioner. Konsekvensene av 1. verdenskrig var store for latvierne. Republikken Latvia ble proklamert 18. november 1918, men det skulle gå ytterligere 14 måneder før alle tyske og russiske tropper hadde trukket seg ut av landet. Hjelpen utenfra var heller mager da latvierne endelig kunne ta fatt på å gjenreise landet, og frykten for igjen å bli angrepet både av Tyskland og Russland hang over dem. Størsteparten av infrastrukturen lå i ruiner, men med jernvilje klarte latvierne å reise sitt land. I 1938 var landet fjerde største eksportør av ost og andre animalske jordbruksprodukter i Europa. Mang en latvier kunne identifisere seg med Isak Sellanrå. I 1939 var befolkningen i Latvia økt til 1,95 millioner. Av disse utgjorde etniske latviere rundt 73 prosent. Mellomkrigsperioden var også Knut Hamsuns storhetsperiode i Latvia. Intet mindre enn 876000 bøker med verker av Hamsun på latvisk ble solgt. Hamsun selv var klar over hvor avholdt han var. I den siste hilsen han sendte en av sine oversettere, datert 23. januar 1945, skrev han: «Jeg har tenkt saa ofte på Dem i de siste Maaneder, nu er Russen ogsaa over os!».

Tre ganger ble Latvia okkupert under 2. verdenskrig. Først av sovjetiske tropper, deretter av Wehrmacht, og til slutt av sovjetiske tropper igjen. Sistnevnte ble etterfulgt av en nær 50 år lang anneksjon. Latvierne ble utsatt for deportasjoner og enkeltforfølgelser, og det lå i den sovjetiske ideologi at deres etniske kulturelle identitet skulle elimineres.

Offisielt var Hamsuns litteratur bannlyst i sovjettiden frem til tidlig på 1970-tallet. I 1976 ble imidlertid et tobindsverk med utvalgte romaner av Hamsun utgitt på latvisk. Opplaget var 80000. Det ble utsolgt i løpet av kort tid.

Over 100000 latviere flyktet vestover i siste fase av 2. verdenskrig. I løpet av få år forelå 15 nye versjoner av Hamsun-romaner på latvisk, på eksil-forlag i USA og Europa. Da Latvia gjenvant sin frihet i 1991, var landet sovjetisert. Bare 52 prosent av befolkningen (2,6 millioner) i landet besto av etniske latviere. Nye generasjoner var kommet til, men det varte likevel ikke lenge før nye opplag av Hamsun-verkene fra 1930-tallet igjen var i handelen.

En kan således trygt si at Knut Hamsuns forfatterskap er blitt en del av den latviske kultur.

Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Disqus