Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger

- Når staden sover, våker avismannen

  •   per edgar kokkvold<br/>generalsekretær<br/> norsk presseforbund

På den annen side, tirsdag 2. november 2010

- Når staden sover, våker avismannen

Jeg hadde sist uke, sammen med Adresseavisens sjefredaktør Arne Blix, den ære å være vertskap ved Norsk Presseforbunds 100-årsjubileum.
(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

Leder onsdag 20. august 2014

Støre og den siste oljen

Ap-leder Jonas Gahr Støre har mer enn antydet at han vil verne de omstridte områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Kronikk onsdag 20. august 2014

Satsing i dyphavet

De fleste vet at mer enn 70 prosent av jordas overflate er dekket av hav, men færre kjenner til at 60 prosent av havbunnen ligger dypere enn 2000 m.

Innlegg til Snakk ut:

Nei til skoleuniform

Jeg tror barn trenger en fargerik hverdag for å utvikle seg.

Signert, tirsdag 19. august 2014

Kommunereform og håndball

Kommunereformer kan skape uante effekter. Resultatet kan for eksempel være at et land blir en betydelig håndballnasjon.

Leder tirsdag 19. august 2014

Flyktningene vi ikke vil ha

Det kler Norge dårlig å avvise syke flyktninger fra Syria. Å trosse FNs anmodninger gir et svært dårlig signal i en internasjonal krisetid.

Kronikk tirsdag 19. august 2014

Havlandet Norge

Etter å ha brukt mesteparten av mitt arbeidsliv i posisjoner knytta til næringsliv, samfunnsutvikling og forvaltning av kyst- og havrelatert aktivitet har jeg undret meg over alt det jeg gjennom oppvekst og skolegang ikke lærte om Norge!

Signert, mandag 18. august 2014

Er lærerne helt på nett?

Lærerstreiken gjør meg ikke opprørt. Jeg bryr meg egentlig lite om hvor lenge lærerne er på skolen hver dag. De får jobbe hvor de vil for meg, bare de leverer «varen» – det gjør de ikke i dag.

Kronikk mandag 18. august 2014

Fravær - er det så nøye da?

Et skoleår består av 190 dager. Det betyr at elevene har 175 dager igjen til ferier og andre ikke-skolerelaterte aktiviteter.

Kronikk lørdag 16. august 2014

På vikende front

Flaggermus er pattedyr. Det visste du kanskje. Men at flaggermus fløy rundt allerede for 50 millioner år siden, omtrent når dinosaurene takket for seg, visste du kanskje ikke?

Leder lørdag 16. august 2014

Uproblematisk forhåndslagring

Store mengder amerikansk militært utstyr plasseres i disse dager i flere lagre i Trøndelag. Det er uproblematisk.

Pressen har i virkeligheten aldri hatt noe godt ord på seg

(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

100-årsmarkeringen sto i selvpiskingens tegn, ikke bare under jubileumsseminaret i Operaen, men også gjennom det ANTI-festskrift vi utga til jubileet, der 20 fremtredende samfunnsdebattanter ble bedt om å sette et like kritisk søkelys på vår virksomhet som det vi gjør på andre som forvalter makt og innflytelse i det norske samfunn.

– Aldri har pressen vært dårligere enn nå, sier man nå. Men det sa man også for ti, 20 og 50 år siden, og det kommer man også til å si ti, 20 og 50 år frem i tiden. Pressen har i virkeligheten aldri hatt noe godt ord på seg. Ikke hos de mektige, og knapt nok hos de maktesløse. Og aller minst blant forfattere som måtte livberge seg som journalister, før de fikk virkeliggjort drømmen om å utgi sine tanker mellom to stive permer.

Knut Hamsun kalte sin redaktør «en strandet natur, en åndelig sprade med forkvaklet begavelse, sunket til å være oppvarter for en by, et boulevardpublikum: – Legg merke til denne mann uten overbevisning, uten vederheftighet satt til doms over mennesker og ting bare i kraft av sin evne til å lytte seg til byens offentlige mening, skrev han. Helge Krog sa om journalisten at han består av sandkorn, åndelige sandkorn: «Han samler brokker og stumper og levninger allevegnefra, en opplysning her, en mening hist – og blir aldri noe menneske». Bjørnstjerne Bjørnson lot sin bladmann gå til grunne under tyngden av sin egen ondskap og med en endelig selverkjennelse: «Jeg er bare skapt til ulykke». Aasmund Olavsson Vinje kalte, alt i 1851, journalisten «en skråler, en sjofeltist, en bitte liten ærgjerrighet der som en smigerens snylteplante vil ranke seg opp omkring maktens humlestang, en forloren person der ikke duger til annet, en hjerteløs der slynger sorg og bitterhet inn i de private forhold og drar en inderlig god og uskyldig embetsmann efter håret; han er et ulykkelig menneske, der efter et urolig liv har en mørk alderdom i vente».

Og det var ikke et spor bedre utenfor landets grenser. Gustav Fröding, som var journalist i store deler av sitt liv, hadde bare ringeakt til overs for presseyrket. – Et tarvelig håndverk, mente han, et kloveyrke, uverdig en stolt og opphøyet ånd. Birger Sjöberg hadde det på samme måte. Han foraktet et yrke som tvang ham til å interessere seg for jubilerende postmestre og sviktende potetavlinger. Hans lette, grasiøse og muntre stil passet dessuten dårlig i begravelsesreferatene i Helsingborgs-Posten.

Men hvor mye skyldes alle skjellsordene journalistikken, og hvor mye skyldes den det faktum at journalisten er budbringeren som alltid har fått ansvaret for det sørgelige budskap den er satt til å formidle? Kan det være slik at når noen finner journalistikken ekkel og usmakelig, så er det ikke minst fordi den speiler den virkelighet vi lever i? Kan det være som Herman Smitt Ingebretsen sa for nøyaktig 50 år siden, at forskjellen mellom journalisten og andre, er at han må stille sine feil til skue hver eneste dag, mens andre kan gå i hus med sine – og nyte hans til frokost?

Johan Falkberget sto ganske alene blant pressekritiske litterater. – Hele livet har jeg vært journalist, og jeg er like stolt av det som av å skrive bøker: «Journalistikken er mitt daglige åndedrett. Journalisten er jernlungen i vårt åndsliv. Når staden sover, våker avismannen». Man gjør klokt i å lytte til mediekritikk. Men glem ikke at mye av kritikken er minst like unyansert som den kritikk mediene retter mot andre. Og det sier ikke så rent lite!

kokkvold@online.no

Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Disqus