Gå til mobilutgaven
forsiden / Meninger

- Når staden sover, våker avismannen

  •   per edgar kokkvold<br/>generalsekretær<br/> norsk presseforbund

På den annen side, tirsdag 2. november 2010

- Når staden sover, våker avismannen

Jeg hadde sist uke, sammen med Adresseavisens sjefredaktør Arne Blix, den ære å være vertskap ved Norsk Presseforbunds 100-årsjubileum.
(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

Leses nå:

Debatt

«Det mest ettertraktede området i vårt nærområde står i fare for å bli avstengt for allmennheten»

Er museets ønske om en inngjerdet sameleir viktigere enn at skogen er et kjærkomment rekreasjonsområde? spør Tore Maske i dette debattinnlegget.

Signert

Mannen på brillebutikken øverst i Nordre er min helt

Hvor mange mennesker kan en liten kopp kaffe varme?

Kronikk

ADHD-diskusjonen handler om annet enn skyld

Kompleksiteten krever en diskusjon som beveger seg i konstruktiv retning, utover skyldfordeling og personangrep.

Fripenn

Dårlig merking av redaktørene

Norske redaktører er altfor dårlig merket. Uoppmerksomme lesere kan lett få inntrykk av at de kjemper for pressens troverdighet. Slik er det jo ikke.

Kommentar

Trondheims befolkning kan miste tålmodigheten

Svartlamoens fremtid står på spill - igjen.

Leder lørdag 28. mai

Velgere og politikere er i utakt om kommunesammenslåing

Kommunereformen kan faktisk bli en suksess, selv om mange folkeavstemninger viser at velgere og stortingsflertall danser i utakt.

Kronikk

NTNU skal utvikle kunnskapsbyen

Campus skal brukes som en katalysator for forskning og innovasjon. Om vi får det best til ved å legge campus mot midtbyen, vestover mot Elgeseter, eller sørover mot Lerkendal, er vi fortsatt i ferd med å utforske.

Debatt

Kjernen bør rope ut sin unnskyldning fra tribunen

Tarjei Engeset Ofstad kommer i dette debattinnlegget med en oppfordring til RBK-supporterne i Kjernen før møtet mellom Rosenborg og Molde.

Podkast

- Vi lever i et diagnosesamfunn

Noen ganger må vi spørre oss hva som er galt med samfunnet vårt.

Debatt

En rullatordames søte hevn over sykkelbølle ved Lade kirke

«Dette er en advarsel til gulkledde syklister om at også rullatortrillende eldre damer kan få det til å gjøre vondt, om de blir påkjørt», skriver Pål B. Heggemsnes-Forsmo i dette debattinnlegget.

Pressen har i virkeligheten aldri hatt noe godt ord på seg

(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

100-årsmarkeringen sto i selvpiskingens tegn, ikke bare under jubileumsseminaret i Operaen, men også gjennom det ANTI-festskrift vi utga til jubileet, der 20 fremtredende samfunnsdebattanter ble bedt om å sette et like kritisk søkelys på vår virksomhet som det vi gjør på andre som forvalter makt og innflytelse i det norske samfunn.

– Aldri har pressen vært dårligere enn nå, sier man nå. Men det sa man også for ti, 20 og 50 år siden, og det kommer man også til å si ti, 20 og 50 år frem i tiden. Pressen har i virkeligheten aldri hatt noe godt ord på seg. Ikke hos de mektige, og knapt nok hos de maktesløse. Og aller minst blant forfattere som måtte livberge seg som journalister, før de fikk virkeliggjort drømmen om å utgi sine tanker mellom to stive permer.

Knut Hamsun kalte sin redaktør «en strandet natur, en åndelig sprade med forkvaklet begavelse, sunket til å være oppvarter for en by, et boulevardpublikum: – Legg merke til denne mann uten overbevisning, uten vederheftighet satt til doms over mennesker og ting bare i kraft av sin evne til å lytte seg til byens offentlige mening, skrev han. Helge Krog sa om journalisten at han består av sandkorn, åndelige sandkorn: «Han samler brokker og stumper og levninger allevegnefra, en opplysning her, en mening hist – og blir aldri noe menneske». Bjørnstjerne Bjørnson lot sin bladmann gå til grunne under tyngden av sin egen ondskap og med en endelig selverkjennelse: «Jeg er bare skapt til ulykke». Aasmund Olavsson Vinje kalte, alt i 1851, journalisten «en skråler, en sjofeltist, en bitte liten ærgjerrighet der som en smigerens snylteplante vil ranke seg opp omkring maktens humlestang, en forloren person der ikke duger til annet, en hjerteløs der slynger sorg og bitterhet inn i de private forhold og drar en inderlig god og uskyldig embetsmann efter håret; han er et ulykkelig menneske, der efter et urolig liv har en mørk alderdom i vente».

Og det var ikke et spor bedre utenfor landets grenser. Gustav Fröding, som var journalist i store deler av sitt liv, hadde bare ringeakt til overs for presseyrket. – Et tarvelig håndverk, mente han, et kloveyrke, uverdig en stolt og opphøyet ånd. Birger Sjöberg hadde det på samme måte. Han foraktet et yrke som tvang ham til å interessere seg for jubilerende postmestre og sviktende potetavlinger. Hans lette, grasiøse og muntre stil passet dessuten dårlig i begravelsesreferatene i Helsingborgs-Posten.

Men hvor mye skyldes alle skjellsordene journalistikken, og hvor mye skyldes den det faktum at journalisten er budbringeren som alltid har fått ansvaret for det sørgelige budskap den er satt til å formidle? Kan det være slik at når noen finner journalistikken ekkel og usmakelig, så er det ikke minst fordi den speiler den virkelighet vi lever i? Kan det være som Herman Smitt Ingebretsen sa for nøyaktig 50 år siden, at forskjellen mellom journalisten og andre, er at han må stille sine feil til skue hver eneste dag, mens andre kan gå i hus med sine – og nyte hans til frokost?

Johan Falkberget sto ganske alene blant pressekritiske litterater. – Hele livet har jeg vært journalist, og jeg er like stolt av det som av å skrive bøker: «Journalistikken er mitt daglige åndedrett. Journalisten er jernlungen i vårt åndsliv. Når staden sover, våker avismannen». Man gjør klokt i å lytte til mediekritikk. Men glem ikke at mye av kritikken er minst like unyansert som den kritikk mediene retter mot andre. Og det sier ikke så rent lite!

kokkvold@online.no

Vis debatt
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus