Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger

- Når staden sover, våker avismannen

  •   per edgar kokkvold<br/>generalsekretær<br/> norsk presseforbund

På den annen side, tirsdag 2. november 2010

- Når staden sover, våker avismannen

Jeg hadde sist uke, sammen med Adresseavisens sjefredaktør Arne Blix, den ære å være vertskap ved Norsk Presseforbunds 100-årsjubileum.
(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

Leses nå:

Kulturformidling er for viktig til at det bør overlates til Kongehuset

Kronprinsesse Mette-Marit er ikke, og bør ikke være landets viktigste litteraturformidler. Kulturformidling er faktisk viktigere enn som så.

Barnas flukt fra byen

Er asfalt skadelig for barna?

Kronikk torsdag 28. mai 2015

Full fart i Vest-Trøndelag

Orkdalsregionen har gått sammen om å lage felles strategisk næringsplan. Dette er den delen av fylket som kan kalles Vest-Trøndelag; en stor og mangfoldig region som er rigget for fremtiden.

Leder torsdag 28. mai 2015

Skoleresultater til ettertanke

Skolekarakterene i de største byene viser at Trondheims-skolen fortsatt har et stykke å gå.

Måtehold er best

Måtehold er best i alle livets sammenhenger, også i vår sukkersøte hverdag.

Signert onsdag 27. mai 2015

Sjakkspillende tyrkere og teknologidyrkere

Jeg har nylig vært i California på verdens største Maker Faire. Den er det definitivt verdt å skrive hjem om.

Leder onsdag 27. mai 2015

Nytt sykehus endelig på plass

Striden er ikke over, men det viktigste er at nå får Romsdal og Nordmøre nytt fellessykehus. Landets største sykehusstrid er i mål - på et vis.

Kronikk onsdag 27. mai 2015

Juryen bør ut av rettssalene

Flere forhold gjør juryordningen utdatert. Det er på tide å stille spørsmålet: Hvordan skal vi i 2015 på best måte behandle de alvorligste straffesakene?

Pressen har i virkeligheten aldri hatt noe godt ord på seg

(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

100-årsmarkeringen sto i selvpiskingens tegn, ikke bare under jubileumsseminaret i Operaen, men også gjennom det ANTI-festskrift vi utga til jubileet, der 20 fremtredende samfunnsdebattanter ble bedt om å sette et like kritisk søkelys på vår virksomhet som det vi gjør på andre som forvalter makt og innflytelse i det norske samfunn.

– Aldri har pressen vært dårligere enn nå, sier man nå. Men det sa man også for ti, 20 og 50 år siden, og det kommer man også til å si ti, 20 og 50 år frem i tiden. Pressen har i virkeligheten aldri hatt noe godt ord på seg. Ikke hos de mektige, og knapt nok hos de maktesløse. Og aller minst blant forfattere som måtte livberge seg som journalister, før de fikk virkeliggjort drømmen om å utgi sine tanker mellom to stive permer.

Knut Hamsun kalte sin redaktør «en strandet natur, en åndelig sprade med forkvaklet begavelse, sunket til å være oppvarter for en by, et boulevardpublikum: – Legg merke til denne mann uten overbevisning, uten vederheftighet satt til doms over mennesker og ting bare i kraft av sin evne til å lytte seg til byens offentlige mening, skrev han. Helge Krog sa om journalisten at han består av sandkorn, åndelige sandkorn: «Han samler brokker og stumper og levninger allevegnefra, en opplysning her, en mening hist – og blir aldri noe menneske». Bjørnstjerne Bjørnson lot sin bladmann gå til grunne under tyngden av sin egen ondskap og med en endelig selverkjennelse: «Jeg er bare skapt til ulykke». Aasmund Olavsson Vinje kalte, alt i 1851, journalisten «en skråler, en sjofeltist, en bitte liten ærgjerrighet der som en smigerens snylteplante vil ranke seg opp omkring maktens humlestang, en forloren person der ikke duger til annet, en hjerteløs der slynger sorg og bitterhet inn i de private forhold og drar en inderlig god og uskyldig embetsmann efter håret; han er et ulykkelig menneske, der efter et urolig liv har en mørk alderdom i vente».

Og det var ikke et spor bedre utenfor landets grenser. Gustav Fröding, som var journalist i store deler av sitt liv, hadde bare ringeakt til overs for presseyrket. – Et tarvelig håndverk, mente han, et kloveyrke, uverdig en stolt og opphøyet ånd. Birger Sjöberg hadde det på samme måte. Han foraktet et yrke som tvang ham til å interessere seg for jubilerende postmestre og sviktende potetavlinger. Hans lette, grasiøse og muntre stil passet dessuten dårlig i begravelsesreferatene i Helsingborgs-Posten.

Men hvor mye skyldes alle skjellsordene journalistikken, og hvor mye skyldes den det faktum at journalisten er budbringeren som alltid har fått ansvaret for det sørgelige budskap den er satt til å formidle? Kan det være slik at når noen finner journalistikken ekkel og usmakelig, så er det ikke minst fordi den speiler den virkelighet vi lever i? Kan det være som Herman Smitt Ingebretsen sa for nøyaktig 50 år siden, at forskjellen mellom journalisten og andre, er at han må stille sine feil til skue hver eneste dag, mens andre kan gå i hus med sine – og nyte hans til frokost?

Johan Falkberget sto ganske alene blant pressekritiske litterater. – Hele livet har jeg vært journalist, og jeg er like stolt av det som av å skrive bøker: «Journalistikken er mitt daglige åndedrett. Journalisten er jernlungen i vårt åndsliv. Når staden sover, våker avismannen». Man gjør klokt i å lytte til mediekritikk. Men glem ikke at mye av kritikken er minst like unyansert som den kritikk mediene retter mot andre. Og det sier ikke så rent lite!

kokkvold@online.no

Vis debatt
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus