Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger

- Når staden sover, våker avismannen

  •   per edgar kokkvold<br/>generalsekretær<br/> norsk presseforbund

På den annen side, tirsdag 2. november 2010

- Når staden sover, våker avismannen

Jeg hadde sist uke, sammen med Adresseavisens sjefredaktør Arne Blix, den ære å være vertskap ved Norsk Presseforbunds 100-årsjubileum.
(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

Leses nå:

Signert mandag 2. mars 2015

MANDAG: Vaksinering med tvang?

Infeksjonssykdommer, eller frykten for dem, har preget mediene den siste tiden. Hvor langt kan vi gå med tiltak og tvang for å holde smittestoffene på avstand?

Leder mandag 2. mars 2015

En lenke for fred

Omlag 250 mennesker dannet fredag en symbolsk lenke utenfor synagogen i Trondheim. Markeringen gir håp.

Kronikk mandag 2. mars 2015

De vergeløse

Fripenn:

Max og Mulla på nye eventyr

Det offentlige rom er ikke uendelig stort. Det er simpelthen begrenset hvor mange elefanter vi har plass til på samme tid.

Leder lørdag 28. februar 2015

Erna trenger en ny vår

Det meste har buttet imot for den blå regjeringen. De borgerlige partiene må ta grep for å unngå velgerflukt, kaos og alvorlige samarbeidsproblemer.

Kronikk lørdag 28. februar 2015

Norsk is a better language

–Norsk vil utsettes for store endringer i det nærmeste århundret, i stor grad på grunn av import av lånord fra engelsk.

Signert fredag 27. februar 2015

Denne Port 123 kan drive et menneske til vanvidd

Før kunne jeg få de verste raserianfall. Jeg var en fare for meg selv og for andre. Men sinnemestring er tingen. Ikke ulikt Atle Antonsen i sketsjen «Ting som irriterer.»

Innlegg til Snakk ut:

Vanen som dreper deg

Kronikk fredag 27. februar 2015

Annerledesdagen

Søndagen er under press. Regjeringens forslag om å gi en generell adgang til søndagsåpne butikker utfordrer en tusenårig ordning i vår kultur.

Leder fredag 27. februar 2015

Mulla Krekars sanne ansikt

Det blir stadig enklere å forstå hvorfor Krekar er en trussel mot rikets sikkerhet, men det blir desto mer uforståelig hvorfor han skal flyttes til Kyrksæterøra.

Nå er det håp for veggiser i kjøttspisernes Mekka

Hvem hadde trodd det skulle bli god butikk å selge vegetarmat i Trøndelag? I alle fall ikke vegetarianeren.

Kronikk torsdag 26. februar 2015

Skrivebordsteori

Rattsøutvalget peker med riktighet på at Norges velstandsøkning først og fremst skyldes produktivitetsvekst i fastlandsøkonomien. Likevel er mange av konklusjonene feil.

Leder torsdag 26. februar 2015

Dyster årsrapport

2014 var et katastrofalt år for menneskerettighetene, mener Amnesty International. Norge får også kritikk i årsrapporten.

Signert torsdag 26. februar 2015

Den russiske faren

Etter at Russland tok Krim og krigen i Aust-Ukraina braut laus, har eit gamalt, velkjend skrømt dukka opp i Vesten: Den russiske faren.

Innlegg til Snakk ut:

En takk til barnevernet

Pressen har i virkeligheten aldri hatt noe godt ord på seg

(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

100-årsmarkeringen sto i selvpiskingens tegn, ikke bare under jubileumsseminaret i Operaen, men også gjennom det ANTI-festskrift vi utga til jubileet, der 20 fremtredende samfunnsdebattanter ble bedt om å sette et like kritisk søkelys på vår virksomhet som det vi gjør på andre som forvalter makt og innflytelse i det norske samfunn.

– Aldri har pressen vært dårligere enn nå, sier man nå. Men det sa man også for ti, 20 og 50 år siden, og det kommer man også til å si ti, 20 og 50 år frem i tiden. Pressen har i virkeligheten aldri hatt noe godt ord på seg. Ikke hos de mektige, og knapt nok hos de maktesløse. Og aller minst blant forfattere som måtte livberge seg som journalister, før de fikk virkeliggjort drømmen om å utgi sine tanker mellom to stive permer.

Knut Hamsun kalte sin redaktør «en strandet natur, en åndelig sprade med forkvaklet begavelse, sunket til å være oppvarter for en by, et boulevardpublikum: – Legg merke til denne mann uten overbevisning, uten vederheftighet satt til doms over mennesker og ting bare i kraft av sin evne til å lytte seg til byens offentlige mening, skrev han. Helge Krog sa om journalisten at han består av sandkorn, åndelige sandkorn: «Han samler brokker og stumper og levninger allevegnefra, en opplysning her, en mening hist – og blir aldri noe menneske». Bjørnstjerne Bjørnson lot sin bladmann gå til grunne under tyngden av sin egen ondskap og med en endelig selverkjennelse: «Jeg er bare skapt til ulykke». Aasmund Olavsson Vinje kalte, alt i 1851, journalisten «en skråler, en sjofeltist, en bitte liten ærgjerrighet der som en smigerens snylteplante vil ranke seg opp omkring maktens humlestang, en forloren person der ikke duger til annet, en hjerteløs der slynger sorg og bitterhet inn i de private forhold og drar en inderlig god og uskyldig embetsmann efter håret; han er et ulykkelig menneske, der efter et urolig liv har en mørk alderdom i vente».

Og det var ikke et spor bedre utenfor landets grenser. Gustav Fröding, som var journalist i store deler av sitt liv, hadde bare ringeakt til overs for presseyrket. – Et tarvelig håndverk, mente han, et kloveyrke, uverdig en stolt og opphøyet ånd. Birger Sjöberg hadde det på samme måte. Han foraktet et yrke som tvang ham til å interessere seg for jubilerende postmestre og sviktende potetavlinger. Hans lette, grasiøse og muntre stil passet dessuten dårlig i begravelsesreferatene i Helsingborgs-Posten.

Men hvor mye skyldes alle skjellsordene journalistikken, og hvor mye skyldes den det faktum at journalisten er budbringeren som alltid har fått ansvaret for det sørgelige budskap den er satt til å formidle? Kan det være slik at når noen finner journalistikken ekkel og usmakelig, så er det ikke minst fordi den speiler den virkelighet vi lever i? Kan det være som Herman Smitt Ingebretsen sa for nøyaktig 50 år siden, at forskjellen mellom journalisten og andre, er at han må stille sine feil til skue hver eneste dag, mens andre kan gå i hus med sine – og nyte hans til frokost?

Johan Falkberget sto ganske alene blant pressekritiske litterater. – Hele livet har jeg vært journalist, og jeg er like stolt av det som av å skrive bøker: «Journalistikken er mitt daglige åndedrett. Journalisten er jernlungen i vårt åndsliv. Når staden sover, våker avismannen». Man gjør klokt i å lytte til mediekritikk. Men glem ikke at mye av kritikken er minst like unyansert som den kritikk mediene retter mot andre. Og det sier ikke så rent lite!

kokkvold@online.no

Vis kommentarer
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus