Gå til mobilutgaven
forsiden / Meninger

- Når staden sover, våker avismannen

  •   per edgar kokkvold<br/>generalsekretær<br/> norsk presseforbund

På den annen side, tirsdag 2. november 2010

- Når staden sover, våker avismannen

Jeg hadde sist uke, sammen med Adresseavisens sjefredaktør Arne Blix, den ære å være vertskap ved Norsk Presseforbunds 100-årsjubileum.
(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

Pressen har i virkeligheten aldri hatt noe godt ord på seg

(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

Leses nå:

Kommentar

Derfor dømmes du til rasisme på Facebook/Hvor rasistisk kan du være på nett?/Ikke lenger fritt frem på Facebook

Er det lov å si nordmenn bør «starte jakten på landssvikere og islamistknottene»?

Leder lørdag 2. juli 2016

Viktigst at NRK er uavhengig

NRK-lisensen er moden for skraphaugen. Et ekspertutvalg foreslår at bidraget til NRK isteden skal betales av hver husstand som en egen skatt.

Snart er det moskusjakt - jeg gruer meg, Oppdal!

Hvert eneste år på denne tiden, har jeg med vantro og harme, sett at Statens naturoppsyn (SNO) lar flotte, friske moskus bli skutt i hjel! «På Oppdal, så klart».

Kronikk

Tredveåra rykker nærmere

Britenes nei til EU er den viktigste valgseieren for ytre høyre i Europa siden 1932. Da gjorde tyskerne nazipartiet til Tysklands største parti. Det betyr ikke at britene er blitt rasister.

Signert

Skjebnetime for Britannia Hotel

Et ekteskap mellom ubegrenset kapital og fagekspertise skaper ikke nødvendigvis noe unikt.

Sommeroppgjøret - Sosialistisk Venstreparti

Jager makspulsen i t-skjorte og blazer

Leder fredag 1. juli

Reitans drøm om Britannia må ikke bli et mareritt

Odd Reitan har forspilt muligheten til å ta vare på de menneskelige kontinuitetsbærerne ved Britannia Hotel.

Elton John - fra skandalemaker til prinsessefavoritt

Sverresborg-aktuelle Elton John er elsket av prinsesser og besteborgere, barn og besteforeldre.

Debatt

Vi har lyst på biltur og ferie, men alt er kuttet

Vi er mange beboere ved Ringve bofellesskap som undrer oss over forskjellsbehandling av oss med spesielle behov og de som er rike og klarer seg selv.

Kronikk

Pappa, æ e ikke god nok til å være på den beste gruppa, æ sjø

Ti tusen barn scorer og redder mange mål i Skandiacupen på Lade denne uka. For mange barn er fotballcupene sommerens høydepunkt.

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

100-årsmarkeringen sto i selvpiskingens tegn, ikke bare under jubileumsseminaret i Operaen, men også gjennom det ANTI-festskrift vi utga til jubileet, der 20 fremtredende samfunnsdebattanter ble bedt om å sette et like kritisk søkelys på vår virksomhet som det vi gjør på andre som forvalter makt og innflytelse i det norske samfunn.

– Aldri har pressen vært dårligere enn nå, sier man nå. Men det sa man også for ti, 20 og 50 år siden, og det kommer man også til å si ti, 20 og 50 år frem i tiden. Pressen har i virkeligheten aldri hatt noe godt ord på seg. Ikke hos de mektige, og knapt nok hos de maktesløse. Og aller minst blant forfattere som måtte livberge seg som journalister, før de fikk virkeliggjort drømmen om å utgi sine tanker mellom to stive permer.

Knut Hamsun kalte sin redaktør «en strandet natur, en åndelig sprade med forkvaklet begavelse, sunket til å være oppvarter for en by, et boulevardpublikum: – Legg merke til denne mann uten overbevisning, uten vederheftighet satt til doms over mennesker og ting bare i kraft av sin evne til å lytte seg til byens offentlige mening, skrev han. Helge Krog sa om journalisten at han består av sandkorn, åndelige sandkorn: «Han samler brokker og stumper og levninger allevegnefra, en opplysning her, en mening hist – og blir aldri noe menneske». Bjørnstjerne Bjørnson lot sin bladmann gå til grunne under tyngden av sin egen ondskap og med en endelig selverkjennelse: «Jeg er bare skapt til ulykke». Aasmund Olavsson Vinje kalte, alt i 1851, journalisten «en skråler, en sjofeltist, en bitte liten ærgjerrighet der som en smigerens snylteplante vil ranke seg opp omkring maktens humlestang, en forloren person der ikke duger til annet, en hjerteløs der slynger sorg og bitterhet inn i de private forhold og drar en inderlig god og uskyldig embetsmann efter håret; han er et ulykkelig menneske, der efter et urolig liv har en mørk alderdom i vente».

Og det var ikke et spor bedre utenfor landets grenser. Gustav Fröding, som var journalist i store deler av sitt liv, hadde bare ringeakt til overs for presseyrket. – Et tarvelig håndverk, mente han, et kloveyrke, uverdig en stolt og opphøyet ånd. Birger Sjöberg hadde det på samme måte. Han foraktet et yrke som tvang ham til å interessere seg for jubilerende postmestre og sviktende potetavlinger. Hans lette, grasiøse og muntre stil passet dessuten dårlig i begravelsesreferatene i Helsingborgs-Posten.

Men hvor mye skyldes alle skjellsordene journalistikken, og hvor mye skyldes den det faktum at journalisten er budbringeren som alltid har fått ansvaret for det sørgelige budskap den er satt til å formidle? Kan det være slik at når noen finner journalistikken ekkel og usmakelig, så er det ikke minst fordi den speiler den virkelighet vi lever i? Kan det være som Herman Smitt Ingebretsen sa for nøyaktig 50 år siden, at forskjellen mellom journalisten og andre, er at han må stille sine feil til skue hver eneste dag, mens andre kan gå i hus med sine – og nyte hans til frokost?

Johan Falkberget sto ganske alene blant pressekritiske litterater. – Hele livet har jeg vært journalist, og jeg er like stolt av det som av å skrive bøker: «Journalistikken er mitt daglige åndedrett. Journalisten er jernlungen i vårt åndsliv. Når staden sover, våker avismannen». Man gjør klokt i å lytte til mediekritikk. Men glem ikke at mye av kritikken er minst like unyansert som den kritikk mediene retter mot andre. Og det sier ikke så rent lite!

kokkvold@online.no

Vis debatt
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus