Gå til mobilutgaven
forsiden / Meninger

LAR, makt og monopol

  •   Elin Bakken<br/>Pasient- og brukerombud<br/> i Sør-Trøndelag<br/>Runar Finvåg <br/>Pasient- og brukerombud <br/>i Møre og Romsdal<br/>Kjell J. Vang<br/>Pasient- og brukerombud<br/> i Nord-Trøndelag<br/>

Kronikk, fredag 5. november 2010

LAR, makt og monopol

I Midt-Norge har LAR-Midt i Trondheim ansvar for all LAR-behandling. Denne posisjonen er unik. Til sammenligning har Helse Sørøst og Helse Vest flere enheter med ansvar for LAR, mens Helse Nord har to LAR-kontor. I Helse Midt-Norge (Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal) er det altså monopol. Er det sunt?
(Foto: Rune Petter Ness)

Foto: Rune Petter Ness

Leses nå:

Jeg gleder meg til å bli nordtrønder

Nord-Trøndelag har i en årrekke brukt langt mer penger per elev enn Sør-Trøndelag, nå gleder forfatteren seg til sammenslåing.

Leder tirsdag 28. juni 2016

Ikke vinterpark i Gråkallen for enhver pris

Bygningsrådet i Trondheim sier i dag ja til at Gråkallen vinterpark skal få slippe å betale for gang- og sykkelvei.

Signert

Den farlige ufarliggjøringen

Det er lett å være takknemlig for NRK-monopolets opphør. Men hva med vemodigheten, når vi har fått plaprende radioprogrammer ispedd formatert musikk fra de store tiårene?

Leder mandag 27. juni 2016

Når fotball gir mening og verdi

Kronikk

Søvngjengeri er ikke bare et uskyldig fenomen

En bestefar har forgrepet seg på sitt mindreårige barnebarn. Dette skjedde i søvne, hevder han. Ingen kan vel ha sex mens man sover? Eller kan man?

Sommeroppgjøret - Miljøpartiet De Grønne

Har fått gjennombrudd, men sliter med gjennomslag

Det som skulle bli et fantastisk år for Miljøpartiet De Grønne, ligner mer og mer et annus horribilis.

Kommentar

Les (62): - Jeg elsker England. Men jeg elsker ikke det engelske folket

Tre millioner skuffede briter har allerede signert et opprop om ny folkeavstemning.

Nå truer politikerne hverandre med juling

Mens børsene stuper, pundet forvitrer og ungdommen raser, står britisk politikk i krise etter folkets farvel til Europa.

(Foto: Rune Petter Ness)

Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

LAR står for legemiddelassistert rehabilitering. Dette er en behandling av rusavhengige med substitusjonslegemidler (metadon, Subutex, Suboxone), som skal bidra til rehabilitering til et normalt liv uten bruk av rusmiddel. Behandlingen er ofte livsvarig.

Som regel igangsettes LAR-behandling etter at andre behandlingsmetoder er prøvd uten godt resultat. Pasienten må avruses, og det iverksettes kontrolltiltak for å overvåke at det ikke brukes rusmiddel i tillegg. Slik bruk kan føre til strengere regime for medisinutlevering, mer kontroll, overgang til annen type medikament, og i verste fall opphør av LAR-medisinering.

Pasient- og brukerombudene i Midt-Norge mottar henvendelser fra LAR-pasienter. Det hører med til sakens natur at henvendelsene reflekterer negative erfaringer med LAR. Sjøl om det kan tenkes at de fleste LAR-pasientene er tilfredse med behandling og oppfølging, er det all grunn til å ta de som har dårlige opplevelser med LAR alvorlig. Pasienter rapporterer om et ubarmhjertig og strengt regime. De føler seg krenket og sier de behandles som småunger. Enkelte forteller at de må ta medisinen åpenlyst på apoteket mens andre kunder ser på. Noen får utlevert medisinen daglig i stedet for ukentlig, og vi har eksempler på at dette har ført til vansker med gjennomføringen av påbegynt skolegang eller arbeid. Andre er flyttet over på annen medisin, med flere bivirkninger. En del pasienter får ikke den informasjonen de skal ha, og heller ikke muligheten til å medvirke slik de har rett til.

Også pasienter som har klart seg godt på LAR i årevis, sier at de opplever konstant mistenksomhet fra behandlingsinstansens side. Noen er engstelige for å bli møtt med represalier og det de oppfatter som straffetiltak. Den siste tida har vi mottatt henvendelser fra et titall leger, ruskoordinatorer og andre som jobber med rusavhengige i kommunene. De uttrykker frustrasjon på vegne av konkrete LAR-pasienter og bekrefter gjerne pasienters egne fortellinger. Fastleger ønsker å hjelpe sine pasienter med smertebehandling når det er nødvendig, eller med medisin mot psykiske plager i en kortere periode, men de føler seg bundet på hender og føtter fordi LAR-Midt truer med å melde dem til Helsetilsynet hvis de skriver ut medikamenter. Det betyr at LAR-pasienter ikke får nødvendig behandling for lidelser som befolkningen for øvrig får god medikamentell behandling for.

At personell i helse- og sosialtjenesten tar kontakt med oss i et sånt omfang, er relativt oppsiktsvekkende fordi tilsvarende ikke skjer når det gjelder andre deler av tjenestene. Det er altså et særfenomen for LAR-feltet. Som nevnt har LAR-Midt monopol i Midt-Norge. Det betyr at LAR-pasienter i motsetning til andre pasientgrupper i realiteten ikke får benytte retten til fritt valg av behandlingssted. Det vil nemlig sjelden være en god løsning å velge seg til LAR-behandling i en annen helseregion. LAR-pasienters rett til å velge sykehus er for øvrig også noe begrenset i utgangspunktet idet lovteksten forutsetter at valget ikke bidrar til uforsvarlighet eller er egnet til å svekke formålet med behandlingen.

Dersom helseregion Midt-Norge i likhet med andre helseregioner hadde hatt flere enheter med ansvar for LAR-behandling, for eksempel knyttet til sykehusene i regionen, ville det ha gitt pasientene betydelig større mulighet til å velge et annet behandlingssted uten at det blir uforsvarlig og svekker behandlingsformålet. Monopol betyr store muligheter for å kjøre seg fast i et spor uten å bli korrigert av andre virksomheter som driver med det samme. Det er alltid fare for at en monopolstilling sementerer gamle posisjoner og blokkerer for videre utvikling og nytenkning.

Monopol betyr også makt. LAR-Midt har stor makt. Det forteller både pasienter og helse- og sosialpersonell. Og overfor pasientene fins det ingen balanse i maktforholdet. LAR-Midt er sterkest og pasienten svakest. I tillegg skaper monopolposisjonen ny avhengighet for pasientene, ikke lenger av rusmiddelet, men av et sterkt behandlingsmiljø. Vi mener derfor at det er på tide med en grundig diskusjon om organiseringen av LAR-behandlingen i Midt-Norge. Spørsmålet er om monopolet bør brytes opp. Diskusjonen må ta utgangspunkt i LAR-pasienters erfaringer og ha som siktemål å komme frem til ordninger som er til det beste for dem.

Vi sitter på ingen måte med fasiten. Vi ser imidlertid at avstanden til LAR-Midt i Trondheim kan oppfattes som et problem for oppfølging og kontinuitet for en pasient fra for eksempel Namsos eller Ålesund, men også for dem som skal bistå pasienten i nærmiljøet. Hvis monopolet hadde vært oppløst og det hadde vært LAR-enheter ved de enkelte helseforetakene (sykehusene) i Midt-Norge, kunne det ha bidratt til mye større opplevelse av nærhet, sammenheng og trygghet. En slik organisering ville også ha gitt pasientene mulighet til å velge en annen behandlingsenhet hvis forholdet til den enheten en på forhånd hadde kontakt med, har skåret seg.

Og mens diskusjonen forhåpentlig pågår fremover, ønsker vi at LAR-pasienter i enda større grad tar kontakt med oss når de opplever at noe ikke fungerer som det skal. Det fins muligheter til å klage, og jo flere som klager, jo tydeligere vil forandringer tvinge seg frem.

Vår oppgave er å bistå, blant annet i formidlingen av klager. Vi er dessuten mottakelige for erfaringer og innspill fra personell i helse- og sosialtjenesten. Vi vet at det er mange der ute som har et brennende hjerte for LAR-pasientene og for at de skal lykkes.

Vis debatt
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus