Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger

2011 – erkebiskop Øysteins år

  •   Arne Bakken<br/>Pilegrimsprest, Hamar bispedømme

Kronikk, fredag 17. desember 2010

2011 – erkebiskop Øysteins år

Vi har i 2010 feiret 100-årsminne for Bjørnstjerne Bjørnsons død, og har lært at han var en av dem som «skapte Norge» ved å gi land og folk en økt bevissthet om vår egenidentitet etter flere hundre år under fremmed makt. Mye av det Bjørnson grep tak i og videreutviklet for folk og land, hadde sine røtter århundrer tilbake. En av dem som var med å legge grunnlaget for dette var erkebiskop Øystein.
(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

Signert fredag 1. august 2014

Å gå ned til elva – pilegrim

«I’m going down to the river, to wash my soul again.» Dette er ordene til Doug, Doug Seegers. En mann som har levd under bruer og på herberger i Nashville.

Leder fredag 1. august 2014

Sanksjoner vil svi også i Norge

Sanksjoner mot Russlands Ukraina-politikk vil svi også for norske virksomheter.

Kronikk fredag 1. august 2014

De viktige veteranene

Én av elleve heimevernsoldater har vært i internasjonale operasjoner.

Signert torsdag 31. juli 2014

Kortreist matfestival

Kortreisthet og helse er de tydeligste forbrukertrendene vi har, og på Trøndersk matfestival møtes disse trendene.

Innlegg til Snakk ut:

La Fosen bli én kommune!

Kommentar torsdag 31. juli 2014

Den hemmelige sykkelveien

Den er ikke hemmelig etter dette, men jeg vil fremsnakke en sykkelrute som forbausende få bruker.

Kronikk torsdag 31. juli 2014

Elgeseter gate 30 B

Trondheim har et verdifullt historisk sentrum, med en trehusbebyggelse som de fleste nå innser er bevaringsverdig.

Leder torsdag 31. juli 2014

Svakt argument for væpnet politi

Terrortrusselen er ikke et argument for generell bevæpning.

Leder onsdag 30. juli 2014

Kampen om sannheten

Krigen i Gaza er en kamp både om militære mål og om virkelighetsbeskrivelsen.

Kronikk onsdag 30. juli 2014

Mer makt og flere oppgaver

Kommunereformen som nå er vedtatt av Stortinget, er en gyllen mulighet til en fornying av det offentlige Norge ved at det lokale selvstyret styrkes og makt flyttes nedover.

(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Den viktige rollen han har hatt i vår historie, har vært underkommunisert. Derfor er det ham til ære og oss til gagn å la 2011 bli et «erkebiskop Øysteins år»! Da er det 850 år siden han kom hjem med sitt verdighetstegn, palliet, fra paven og kunne starte sin gjerning som erkebiskop.

Han må ha vært en slags Bjørnson-type som uredd og radikalt tok tak i sin tids utfordringer med borgerkrig i landet, oppbygging av kirken i det nye erkebispesetet som var grunnlagt i 1153, og arbeidet med å skape et lov- og regelverk for et samfunn som befant seg i en voldsom smeltedigel. Sin lærdom og impulser til sine visjoner hentet han fra et Europa i støpeskjeen – spesielt fra Frankrike og England hvor han studerte. Han er trønderen som ble verdensborger og skapte alt ut fra den universelle impuls som lå i det kristne univers som ennå var relativt nytt i landet. Først og fremst var han erkebiskopen og liturgen som hadde ansvar for rundt 800 prester over et stort geografisk område hvor det befant seg omkring 1300 kirker. Det sentrale midtpunkt for alt hans virke som erkebiskop og alle de andre ansvarsområder han hadde, var Kristkirken i Nidaros.

Han er husket som «arkitekten» og visjonæren av den nordligste pilegrimskatedralen i middelalderen. Fram sin død i 1188, var han med å legge forutsetningene for den Nidarosdomen vi kjenner i dag. Han var visjonæren som skapte både bokstavelig og i overført betydning store rom å ferdes i. På de fleste fellesskapsarenaer vi har i samfunnet, satte Øystein sitt innsegl. Skolen, som kom samtidig med kirken til landet, videreutviklet han. Mulig var han initiativtakeren til det første hospital i Nidaros. Ingen andre har stiftet flere klostre i landet enn det han gjorde. Klostrene er kalt Europas oppdragelsesinstitusjoner da svært mye av virksomheten de bedrev med tiden ble samfunnseie, og har hatt sin innvirkning fram til i dag.

Vi går mot 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014. Ett eneste bygg- og stedsnavn er nevnt i Grunnloven, Trondhjems Domkirke. Uten Øysteins tenkning omkring konge og kroning og kongens relasjon til helgenkongen Olav, hadde neppe Nidarosdomen blitt kroningskirke i 1814. I forbindelse med den første kongekroning i landet som han foretok i 1164, er historikere enige om at det er han som førte i pennen den nye tronefølgingslov, kroningsed og privilegiebrev som regulerte forholdet mellom konge og erkebiskop. Øystein var med å utforme begrepet «den evig rettferdige konge» om Olav den hellige. Kongene skulle ta landet i len av helgenkongen og forpliktet seg ved sin død å gi kongekronen tilbake til Olav den hellige og Kristkirken. I tidsspennet fram til 2014 er det mye arbeid som venter i forskning og på andre måter for å anerkjenne Øystein som den store statsmann han var og hvorigjennom han la ned en viktig grunnstein til fundamentet for demokratiets oppbygging i vårt land.

Det er enda et viktig jubileum som venter i 2030, 1000-årsminnet for Olav den helliges død på Stiklestad. Også da er erkebiskop Øysteins navn umistelig fordi han har, bokstavelig talt, lagt fundamentet for Olavsbildet i den kirkelige tradisjon i boken «Passio et miracula beati Olavi» (Olavs lidelseshistorie og undergjerninger). Øystein tegner et helt annet bilde av Olav enn det Snorre kom til å gjøre flere tiår senere. Det er Snorres bilde av den voldelige kristningskongen som er blitt stående. I tiden fram til 2030 utfordres vi til å gå dypere inn i Olavstradisjonens rike fortellingsskatt hvor folket gjennom 1000 år har fått tegnet de hvelv og dybder og mangfold som ethvert menneske bærer i seg, og som har vært med å forme vårt samfunn. «Passio Olavi» kan også leses som den første folkelivsbok vi har. Her er det første gang vi i vår litteratur hører om vanlige hverdagsmenneskers liv og levnet. Bemerkelsesverdig er det også at svært mange av underfortellingene i «Passio Olavi» handler om barn og unge. Olavstradisjonens sterke tilknytning til naturen og vektlegging av menneskers samspill med den, er blitt underkommunisert. Også her har Øystein bidratt. Det ligger mange skjulte skatter og venter på oss når det gjelder å forstå samspillet mellom arkitektur, liturgi og synet på naturen i Øysteins visjon av oktogonen, høyalterets utforming i Nidarosdomen rundt stedet hvor Olav-skrinet i sin tid sto.

Røttene for vår historie går lengre tilbake enn både 1905 og 1814. «Ingen er barn av sin tid, alle er vi barn av de 1000 år», sier dikteren Rolf Jacobsen. Erfaringsmessig er det vanskelig for oss å erkjenne de lange livgivende historiske linjer vi som samfunn er en del av. Til det er jubileer gode hjelpere. I 2010 har, de veier som har vært med å forme vårt samfunn, Olavsveiene – av Europarådet fått status som en del av de europeiske kulturveier. Det forplikter oss til å kjenne vår historie og de verdier vi bygger samfunnet på. Året 2011 kan bli en fordypelse og foregripelse av de temaer som jubileene i 2014 og 2030 vil skape rom for.

Vi trenger mer forskning omkring samfunnets røtter. I 2011 er det allerede planlagt konferanser ved Nidaros Pilegrimsgård om pilegrimskatedralen og Olavsarven. Det arbeides med en utstilling av middelalderlige tekster fra «Passio Olavi», og en åpen kunnskapsreise gjennom Europa i Øysteins fotspor hvorfra han hentet mye av sin lærdom og inspirasjon. Olavsfestdagene er en viktig arena i et slikt jubileumsår. «Pilegrimskatedralens arkitekt» var i sin tid en fremtidsrettet visjonær på mange områder og er fortsatt en stor inspirator. Erkebiskop Øystein er sannelig verd å minnes i 2011!

Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Disqus