Endret: 14.01.2011 kl. 10:58
Hva teller mest, innsikt i historien eller utsikt til et hotell?
Karmøy er en viktig lokalitet i eldre norsk historie knyttet til rikssamlingsprosessen og en av norgeshistoriens største ikoner, sagakongen Harald Hårfagre. På Karmøy ligger Avaldsnes, kongsgården som Harald Hårfagre reiste etter slaget ved Hafrsfjord. Om vi skal tro Snorre og andre sagatekster, var det her sagakongen ble hauglagt etter sin død i 932. Med så sentral tilknytning til den norske rikssamlings-prosessen har Karmøy og Avaldsnes naturligvis vært gjenstand for historikere og arkeologers faglige interesse i flere generasjoner.
Et av de sentrale spørsmålene i diskusjonen har vært om Harald Hårfagre gjennom faren, den østnorske småkongen Halvdan Svarte, kan knyttes til Vestfold, eller om han var fra Sogn siden hans mor var datter av sognekongen Harald Gullskjegg. I førstnevnte tilfelle blir Vestfold å betrakte som Haralds maktbase og dermed kjerneområdet i den norske rikssamlingen, i sistnevnte tilfelle blir derimot området fra Nordhordland til Jæren å betrakte som «nasjonens vugge». Å få en endelig bekreftelse på hvorvidt den lokaliteten som skriftlige kilder peker ut som Hårfagres kongsgård virkelig var det, vil være et forskningsmessig gjennombrudd og dessuten forsyne det aktuelle området med et verdifullt historisk profileringspotensial.
Siden 1993 har arkeologer fra Universitetet i Oslo og Stavanger gjort undersøkelser i området til lands og til vanns ved hjelp av konvensjonelle graveteknikker og moderne geofysiske letemetoder. Sommeren 2006 ble det påvist en del stolpehull og andre bosettingsspor datert til perioden 690- ca. 1200. Tolkningen av funnene var man imidlertid ikke helt enige om (som seg hør og bør i et forskningsmiljø): Eksperter fra Universitetet i Oslo mente at kongsgården var tilstrekkelig påvist på dette grunnlaget mens Arkeologisk museum i Stavanger mente at det var for tynne indisier å bygge på og trakk seg ut av prosjektet.
Tilbake sto en betuttet ordfører som i januar 2007 uttalte til Haugesunds Avis at «jeg er sjokkert og overrasket». Det burde han kanskje ikke ha vært, for forskning handler også om finansiering, i dette tilfelle nærmere bestemt ca. 30 mill, hvorav 10 mill var planlagt dekket gjennom privat sponsing. En driftig forretningsmann fra Haugesund dukker så opp i bildet. Mannen har fingrene i mye av det som har å gjøre med utviklingen av Haugesund som en turistdestinasjon, noe som nok forklarer hans krystallklare uttalelser i Morgenbladet (24.12.10): «Vi må claime viking-brandet før andre gjør det». Ordfører Svendsen hadde ingen betenkeligheter med at Haugesund kommune samarbeidet med private næringsfolk i denne saken: «Jeg håper hele fylket ser muligheten i hvordan Avaldsnes kan bidra til å markere vår region ¿».
Det er mulig Arkeologisk museum i Stavanger så annerledes på den saken, for påvisningen av Avaldsnes som Harald Hårfagres kongsgård og Haugesundregionen som den norske rikssamlingens vugge er en helt bærende idé både i forretningsmann Sigurd Aases og Haugesunds kommunes strategi for utvikling av regionen som turistdestinasjon. Og signalene er fanget opp: Destinasjon Haugesund og Haugalandet har i alle fall gått langt når de har valgt skipsstavnen fra et vikingskip som sin logo sammen med innskriften «Homeland of the viking king. Norway's birthplace.» Men hva med forskningsprosjektet i denne kommersielle settingen? Høsten 2007 ble kongsgårdsprosjektet på Avaldsnes etablert med det erklærte mål å finne sporene etter Harald Hårfagres kongsgård. I desember 2008 underskrev Universitetet i Oslo og Karmøy kommune en avtale om et forsknings- og utgravningsprosjekt på Karmøy, og i oktober i fjor ga Riksantikvaren grønt lys for prosjektet.
Betryggende er at fremragende forskere har det faglige ansvaret for prosjektet, og det er bra for prosjektet at Riksantikvaren har satt betingelser om en bevarings- og miljøovervåkningsplan. Greit nok. Men så lenge forskere går inn i et prosjekt med en a priori klar mening om hva de skal finne, og at denne a priori kunnskapen er så tett knyttet opp mot en forventet kommersiell utnyttelse, gjør at min tillit til prosjektets tolkninger allerede i utgangspunktet vil være svekket.
For meg er dette et forskningsetisk dilemma: Hva teller mest, innsikt i historien eller utsikt til et hotell?
Diskuter denne saken
Innsendt av Dagfinn, 29.01.2011 16:36:05
For meg ser det ut til at Christophersen baserer sin manglende tillit til Kongsgårdprosjektet, som jeg leder, på faktafeil.
Christophersen skriver at prosjektet har ”det erklærte mål å finne sporene etter Harald Hårfagres kongsgård”, men det er nok ikke riktig. Målet med prosjektet er, for å sitere prosjektbeskrivelsen, å ”undersøke kongsgårdenes plass i det tidlige norske kongedømmet og deres rolle i kongedømmets forhistorie gjennom det første årtusen e.Kr.” Som kjent var Avaldsnes kongsgård i middelalderen. Prosjektbeskrivelsen er utarbeidet av undertegnede i dialog med prosjektets internasjonale faglige referansegruppe. Alle deler av prosjektet er kvalitetskontrollert av dets eier, Kulturhistorisk Museum (KHM), som har kontrakt med én eneste finansiell bidragsyter til prosjektet, Karmøy kommune. Kontrakten forplikter KHM til å gjennomføre prosjektbeskrivelsen, ikke til å levere noe bestemt forskningsresultat. Kontrakten sikrer dessuten KHM full styring med alle deler av prosjektet innenfor de rammer Riksantikvaren har satt. Det gjelder både den toårige utgravningen og det etterfølgende femårige forskningsprosjektet.Skal man offentlig uttrykke mistillit til en søsterinstitusjon og til kolleger der, bør man ha fakta på det rene. Ellers kunne det jo gå på tilliten løs.Professor Dagfinn SkreKulturhistorisk MuseumUniversitetet i OsloInnsendt av Axel Christophersen, 14.01.2011 13:35:18
Takk for belæringen, men nokså unødvendig. jeg har selvfølgelig aldri trodd, og langt mindre hevdet, at kongsgården lå i Haugesund. Statsdannelsesprosessen og byutvikling i vikingtid/middelalder er et tema jeg har bidratt med forskningsresultater til i mange år som arkeolog. Viser ellers til svar på ditt siste innlegg og foreslå at du leser det som står og ikke tar utgangspunkt i det og ikke forutinntatte meninger. Har forsøkt å hjelpe litt på forståelsen i mitt tilsvar.
Innsendt av Anne Stalsber, 13.01.2011 18:25:05
Axel Christopheresen poeng var det siste avsnittet: Så lenge forskere går inn i et prosjekt med en klar mening om hva de skal finne, og at det de vil finne knyttes så tett opp til en kommersiell utnyttelse (utsikten fra et hotell), så vil han, som forøvrig er en respektert forsker, allerede i utgangspunktet være skeptisk til prosjektets tolkninger fordi disse nærmest er bestilte.
Det kan legges til at regimer i land med mindre fri tanke og forskning enn vårt land har hatt klare meninger om hvilke konsklusjoner forskere fikk trekke, (sovjetregimet er et instruktivt eksempel: noen meninger var leninistisk-marxistiske og tillatte, andre var det ikke. Slike forskere kom ingen vei, de fikk ikke stillinger i akademier eller universitetet, de kunne fengsles for sine upatriotiske meninger. Seriøs forskning må bygge på kunnskapsrike, argumenterte, frittenkende forskeres undersøkelser og vurderinger, ikke på hva som er populært og hva som betales av velstående personer og hva politikere mener resultatene skal være. Christophersens bekymring har allmenn gyldighet. Haugesundprosjektet er ett eksempel. Kommentatoren Harald H trekker med rette in Stiklestad, som iallfall ikke underkommuniserer sin betydning. I konkurransen om å være Norges eldste by er det også mye rart som hevdes (det mest kuriøse er vel at bystyret i Tønsberg har vedtatt at byen er Norges - eller var det Nordens?- eldste by. Anne StalsbergInnsendt av Harald H, 13.01.2011 20:06:41
Det som er trist med Christophersen innlegg er at han går ut i media og kritiserer sine kollegarer ved et annet norsk universitet. I dette tilfellet UiO. Har vi virkelig så lav forskningsetisk moral ved våre universiteteter som Christophersen synes å mene? At forskere er uenige er ikke noe nytt, men det er ikke det Christophersen legger opp til - her er det snakk om forskingsetikk.
Innsendt av Axel Christophersen, 14.01.2011 13:14:16
det som er trist med Harald H´s innlegg er, hvis jeg forstå ham rett, åpenbart ikke har grepet poenget - det kan jo være min feil, så jeg drar konklusjonen en gang til til ære for Harald H: Min agenda var å reflektere omkring vilkår for historisk kunnskapsutvikling og innsikt og finner, i alle fall for min egen del, at det blir vanskelig å forholde seg tillitsfullt til resultatene av et prosjekt som 1) på forhånd har bestemt seg (og offentlig kunngjort) hva det er de skal finne og 2) så åpenbart er blitt involvert (hva enten de vil eller ikke) i kommersielle interesser. Artikkelen er ikke i utgangspunktet et angrep på prosjektet som sådan, eller på de som står bak og vil finansiere det. Det er heller ikke et angrep på eller en kritikk av de som ønsker å bruke historien i regionen til destinasjonsutvikling, det foregår jo overalt i verden. Det er en refleksjon over hva som skjer, i det minste i mitt hode, når kommersielle interesser blir et viktig utgangspunkt for gjennomføringen av et forskningsprosjekt. Jeg har aldri hørt at det i forskningsmiljøer skal være uetisk å peke på forskningsetiske problemstillinger, og i alle fall ikke en så velkjent og lenge gjennomdrøftet problemstilling som dette. Så sett er artikkelen triviell og nest opptil intetsigende i sitt innhold
Innsendt av Øyvind Næss, 12.01.2011 13:00:15
Den Harald du refererer til som var sønn til Halvdan svarte og Ragnhild Haraldsdotter døde i en alder av 10 år. Halvdan svarte tok da arv etter sin sønn Harald og satte Atle Jarl den smale til jarl over Sogn.
Harald "Hårfagre" Halvdanson derimot ble født etter dette og hans mor het også Ragnhild, men var datter av Sigurd "Hjort" Helgeson som stammet fra den mektige Ragnar Lodbrok av Danmark.Syns det er på sin plass at historien blir gjengitt riktig utifra de kildene vi har.Innsendt av axel christophersen, 14.01.2011 13:43:05
Takk for kommentaren, jeg kjenner godt til denne diskusjonen om Haralds uklare opphav. Det er vel heller ikke en endelig avklart diskusjon. Poenget mitt var imidlertid at Haralds uklare slektsrelasjoner til (det danske) Vestfold eller til Søvestlandet gir en bagrunn for hvorfor Avaldsnesprosjektet er et viktig prosjekt. Og derfor bør prosjektet ha avklarte og gode vilkår for troverdig kunnskapsutvikling. Har det fått det? Det er det siste som er mitt hovedpoeng med artikkelen.
Innsendt av HaraldH, 12.01.2011 11:31:38
Haugesund ble grunlagt 1854, nesten 1000 år etter slaget i Harfsfjord som Harald Hårfagre vant. Den viktigste kongsgården hans ble Avaldsnes på Karmøy, ikke Haugesund. Avaldsnes hadde vært og ble et maktsenter i lang,lang tid. (Tar jeg ikke feil så har de også nylig funnet ut at et eller flere av våre kjente skip på Vikingmuseet er bygget i det området.) Det er gjennom tidene gjort uttalige store og viktige historiske funn. Avaldsnes var også en viktig havn i flere hundre år inntil den ble for grunn på grunn av landheving. Da tok en i bruk Sundet ved gården Hauge lenger nord - og så ble det etter hver Haugesund. I begynnelsen sa en bare Sundet.
Hva er hensikten med artikkelen til Christoffersen,angripe sine kollegaer ved UiO eller hva? At UiS har trekt seg ut kan jeg forstå, de vil vel ikke ha noen konkurranse fra UiO i egen bakgård. At det også har vært og er kommersielle interesser ved historiske prosjekter i Trøndelag burde det være liten tvil om. Hva med for eksempel det som skjer på Stiklestad? Det kan jo kanskje være en overraskelse for trøndere at ikke landes vugge sto i Trøndelag. Det er vel slik de er oppfostret til å tro. Som en kjenning av meg sa som hadde kjørt den lange veien fra Trøndelag - her må ha vært utrolig vanskelig å reise til i gamle dager. Hvor det historiske sentrum hadde vært for han, var det ikke vanskelig å forstå.
