Endret: 28.04.2011 kl. 09:04
«Kriminal-omsorgen fatter daglig en rekke vedtak som berører barn og foreldre»
Dagens straffegjennomføringslov er en fullmaktslov som pålegger kriminalomsorgen å foreta skjønnsmessige vurderinger. Dette innebærer blant annet at forholdet mellom barn av innsatte og deres foreldre, må veies opp mot hensynet til samfunnets sikkerhet, den alminnelige rettsoppfatning og til at straffen skal motvirke nye straffbare handlinger fra den innsatte. Det er lett for enhver å se at dette nødvendigvis må by på kompliserte vurderinger. Det som finnes av forskning på feltet i Norge, gir klare indikasjoner på at barn/foreldre-perspektivet er taperen. Samvær og kontakt mellom barn og foreldre er en sentral menneskerettighet. Forarbeidene til straffegjennomføringsloven og retningslinjene har da også henvisninger til FN-konvensjonen for barns rettigheter. Men dette har så langt fått begrenset betydning for omfanget og kvaliteten av kontakten mellom barn og foreldre under straffegjennomføringen. Faktisk er det grunn til å reise spørsmål om praksis på dette området er i samsvar med de forpliktelser Norge har tatt på seg gjennom barnekonvensjonen og Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen.
Bestemmelsene i straffegjennomføringsloven er vage. Reglene om permisjon, besøk, brev og telefonkontakt, derimot, er detaljert regulert i forskrifter og retningslinjer. Her er det dominerende perspektivet at straffen skal gjennomføres på en måte som er betryggende for samfunnet. Etter straffegjennomføringsloven er det for eksempel hovedregelen at telefonsamtale skal kontrolleres. I fengsel med høyt sikkerhetsnivå blir alle telefoner avlyttet. Dette gjelder også samtaler mellom barn og foreldre. Men avlytting av alle telefoner mellom barn og foreldre er i strid med hensiktsmessighetskravet i menneskerettighetskonvensjonen og er problematisk også i forhold til barnekonven-sjonen.
Kriminalomsorgens primære oppgave er å gjennomføre de straffer som fastsettes av domstolene. Men gjennomføringen av straff skal samtidig ha en rehabiliterende funksjon for domfelte. Undersøkelser utført i Norge, Danmark og England har vist at samvær med egne barn under soning kan bidra til å hindre tilbakefall til ny kriminalitet fra den innsattes side. Den danske psykologen Else Kristensen har påvist at atferdsproblemer hos barn av innsatte kan reduseres ved jevnlig samvær under soningen. Kriminalomsorgen fatter daglig en rekke vedtak som berører barn og foreldre. Dette kan dreie seg om valg av sikkerhetsnivå, postsendinger, besøk, telefontid, søknader om permisjoner og om straffeavbrudd. Vedtakene treffes lokalt i fengslene. Saksmengden er stor, det jobbes under tidspress og. vedtak fattes som regel av ikke-jurister. Om kontakt mellom innsatte og barna deres, sier straffegjennomføringsloven og den tilhørende forskriften at det skal legges vekt på hva som er «til barnets beste». Vurderingen foretas av fengselsbetjenter, og bare i enkelte fengsler kvalitetssikres vedtakene av en jurist.
Kriminalomsorgen har rett og plikt til å nekte for eksempel besøk med begrunnelse i «barnets beste». Men forvaltningspraksis viser så langt at begrunnelsen som regel er hensynet til sikkerheten. Sikkerhetsvurderingene gjøres både for å beskytte den enkelte innsatte, den besøkende, andre innsatte og ansatte i kriminalomsorgen. Det kan selvsagt hevdes at nekting av besøk eller permisjon i gitte tilfeller er til «barnets beste» uansett, og at det er uvesentlig hvilken begrunnelse man gir. Men samtidig er det slik at vurdering av psykisk helse er komplisert, og at innsatte/foreldres psykiske helse i flere tilfeller kan bedres ved at det tillates besøk av barn. Og mens domstoler og fylkesnemnd vurderer «barnets beste» i barnefordelings - og barnevernssaker, har innsatte/foreldre kun en klageadgang til kriminalomsorgen på regionalt nivå.
Foreningen for fangers pårørende (FFP) har foretatt en landsomfattende undersøkelse om «helse og livskvalitet blant fangers pårørende» (2007). 44 prosent av barna som har foreldre i fengsel har fått dårligere helse. Barna har søvnproblemer og atferdsendringer som er typiske for barn i krise. Barna beskrives som aggressive og kan lett komme i konflikter som igjen medfører sosiale problemer og konsentrasjonsvansker på skolen. En undersøkelse fra Danmark viser at barn som har, eller har hatt, foreldre i fengsel har tre ganger større risiko for å havne i fengsel enn andre barn. Dette dokumenterer nødvendigheten av å beskytte disse barna, og samvær og kontakt med foreldre kan være et bidrag.
Innholdet i straffegjennomføringen har så langt vært viet liten juridisk interesse i Norge. Nils Kristian Sundby uttrykte det slik i en artikkel i Lov og rett 1976: «Juristene lukker øynene når dom først er falt.» Sitatet har fortsatt relevans. Flere problemstillinger er fortsatt ikke analysert, herunder forholdet samfunnet/foreldre/barn. Et viktig skritt videre vil være at disse problemstillingene underlegges grundige juridiske drøftelser, i forlengelsen av den nye kriminalomsorgsmeldingen. I tillegg bør retthjelpsordninger for innsatte og domstolsprøving av vedtak vurderes. Så er det bare å håpe at dette vil bli gjort også ut fra et foreldre-/barneperspektiv, og ikke bare ut fra det sedvanlige samfunnsperspektivet.
